Forskningslab for stimulering av hjernen (FLaSH)

Kan lavstrømstimulering redusere hørselshallusinasjoner i mennesker med schizofreni?

Prosjektet “Stopp Stemmer” startet i 2016 og ble finansiert av Det psykologiske fakultet og Trond Mohn Forskningsstiftelse. Vi brukte transkraniell likestrømsstimulering (tDCS) som en ny behandling for å potentielt redusere hørselshallusinasjoner hos pasienter med schizofreni.

Information about the project follow this link

Hvordan er hjerneasymmetri og oppmerksomhet bygget opp på nevron nivå?

Hjerneasymmetri refererer til fenomenet at venstre og høgre hjernehalvdel er spesialiserte til forskjellige funksjoner. For eksempel, er det mest sannsynlig at du snakker med venstre hjernehalvdelen din. Ved bruk av elektrisk hjerne stimuleringen transkranial likestrøm stimulering (fra engelsk forkortet tDCS) kan vi opp- og ned- regulere nevron aktivitet i spesifikke hjerneområder. Slik kan vi undersøke hvilke hjerneområder som er viktige for hjerne asymmetri og oppmerksomhet. Her brukes det veldig lav likestrøm på 2 mA. Gjennom bruk av magnettomografi (MRI) studerer vi hvilke nevrotransmittere som er ansvarlig for tDCS effekten.

Vi studerer både hjerne asymmetri og oppmerksomhet med en dikotisk lytting oppgave, som gjennomføres mens deltakerne mottar tDCS i en MR skanner. Dette gjør det mulig å se på konsekvensene av stimulering «online». En bedre forståelse for hjerne asymmetri og oppmerksomhet kan føre til bedre modeller for mentale lidelser som schizofrenia.

Eksperimentet er avsluttet og vi holder på med publisering av data.

Ser du bokstavelig talt «rødt»? Hvilke emosjoner representerer fargene?

Vi har alle assosiasjoner og følelser knyttet til farger. Men er disse de samme hos mennesker på tvers av ulike kulturer, land, aldersgrupper og kjønn? Vi er en del av et stort forskningsnettverk som undersøker disse spørsmålene, ledet av professor Christine Mohr, Deborah Epicoco og Domicele Jonauskaite fra Laboratory for Experimental Research on Behavior, ved Universitetet i Lausanne.

Du kan hjelpe oss ved å fylle ut dette nettbaserte spørreskjemaet, som tar omtrent 20–30 minutter:
https://www2.unil.ch/onlinepsylab/colour_poll_v2/colour/main.php

For spørsmål, vennligst kontakt Marco Hirnstein.

Når det gjelder generell intelligens, finnes det ikke særlig store forskjeller mellom menn og kvinner. Derimot finnes det visse kognitive oppgaver der menn og kvinner konsekvent utkonkurrerer hverandre.

For eksempel utmerker kvinner seg når de blir bedt om å huske flest mulig ord fra en liste eller nevne så mange ord som mulig som begynner med samme bokstav. Menn, derimot, får ofte høyere poeng når de blir bedt om å mentalt rotere komplekse, tredimensjonale figurer. Disse kognitive forskjellene er i sentrum for en omfattende akademisk debatt og sosial konflikt om likestilling, og de tilskrives ofte enten biologi (kjønnshormoner, gener og kromosomer) eller samfunnsmessige faktorer (kjønnsroller og forskjeller i oppdragelse av jenter og gutter).

Vi ønsker å studere kjønnsforskjeller fra et psykososialt perspektiv (Halpern, 2000; Hausmann et al., 2009). Dette innebærer ikke bare å forstå den individuelle påvirkningen av biologi, samfunn og psykososiale faktorer, men også hvordan disse faktorene samvirker og påvirker hverandre.

Referanser

Halpern, D. F. (2000). Sex differences in cognitive abilities (3rd ed.). Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum Associates.

Hausmann, M., Schoofs, D., Rosenthal, H. E., & Jordan, K. (2009). Interactive effects of sex hormones and gender stereotypes on cognitive sex differences-A psychobiosocial approach. Psychoneuroendocrinology, 34(3), 389-401.