Om forskergruppen

Gruppen har ingen politisk plattform, men knyttes sammen av interessen for spørsmålet om betingelser for forandring av ideologiske og økonomiske strukturer: Hvilken funksjon har filosofien og litteraturen i forbindelse med slike hendelser? Hvordan kan litteraturen bidra til å utvide erfaringen av hva som er mulig å forandre? Kan filosofien tenke det politiske?

Fransk filosofi, psykoanalyse, marxisme og litteraturteori fra det siste halve århundret utgjør en viktig del av gruppens referanseramme. Men det konkrete arbeidet kan like gjerne dreie seg om filosofiske tekster fra andre epoker, det være seg den greske antikken, barokken, tysk idealisme – eller også videreutviklingen av dette tankegodset i nye kontekster og på nye kontinenter. Det litterære nedslagsfeltet er bare begrenset av medlemmenes egen fantasi og språkkompetanse.

RFL har månedlige møter der gruppens medlemmer legger frem egen pågående forskning for hverandre. Andre forskere inviteres også med jevne mellomrom til å snakke om emner gruppen kan ha interesse for og nytte av. Forskergruppen vil dessuten ta imot PhD-stipendiater og andre rekrutter med prosjekter som er relevante for gruppens aktiviteter.

RFL arrangerer i tillegg enkelte større seminarer over mer spesifikke temaer.

Konferanser og seminarer

Er universitetet avleggs?

Språket vi bruker for å legitimere, beskrive og forstå våre roller som universitetsarbeidere bidrar ofte til å maskere hvordan dagens akademi faktisk fungerer. Denne avstanden mellom språk og virkelighet fordrer en reformulering av universitets idé, ikke bare for å kunne forstå vår egen situasjon, men også for å la oss få øye på nye muligheter.

Forholdet mellom universitetets påståtte autonomi og staten og markedets krav til universitetet som en produsent av kvalifiserte arbeidstagere og innovasjon, er et forhold fullt av motsetninger og uuttalte konflikter. Om vi skal ta disse motsetningene på alvor må vi forstå dem både filosofisk og politisk. Spørsmålene som oppstår er mange: Hva er relasjonene mellom utdanning og sannhet? Må vi akseptere motsetningen mellom det «gamle» universitetet og det «nye», altså mellom humanistisk nostalgi og posthuman teknooptimisme, eller finnes det en radikal posisjon utenfor denne motsetningen? Er universitetes gamle idealer fortsatt relevante, eller bidrar de snarere til å tåkelegge de faktiske motsetningene? Og ikke minst: Hvordan kan universitetsarbeideren ivareta kunnskap, ikke bare som skreddersydde rapporter til markedet og byråkratiet, men som en måte å holde åpent et rom for kritisk forestillingskraft og tenkning om alternative livsformer?

Hovedinnleggsholdere ved konferansen er Marina Garcés (Universitat Oberta de Catalunya) og Henrik Jøker Bjerre (Aalborg Universitet).

Hegel 250 år!

Knapt noen filosof har et så heterogent etterliv som Hegel: Han regnes som «oppdageren» av moderniteten som (gryende) epoke og har gitt opphav både til konservativ statsfilosofi og radikale/revolusjonære strømninger av ulik art. Etter tusenårsskiftet er det mye som tyder på at Hegel fått en renessanse også som «radikal» filosof.

Drøftingen om ulike sider ved denne arven etter Hegel, med vekt på Hegels betydning for økologi, marxistisk vareanalyse, feminisme, psykoanalyse og kriminologi, finner dere på YouTube: Del 1 (ekstern lenke)Del 2 (ekstern lenke).

Vi har fått med oss Alenka Zupančič (Ljubljana) og Cecilia Sjöholm (Stockholm), i tillegg til Arne Johan Vetlesen (Oslo), Oscar Dybedahl (Oslo), Franz Knappik, Tomas Stølen og David Vogt (UiB). Fra forskergruppen RFL stiller Kari Jegerstedt og Gisle Selnes, som også vil lede seminaret.

Personer

Gruppeleder
Gruppemedlemmer