DNA-Lab

Molekylære data i form av DNA-sekvenser eller DNA-fragmenter brukes til å belyse en rekke problemstillinger innenfor biodiversitetsforskning, blant annet systematikk, slektskapsforhold, fylogeni og evolusjon. Sentrale spørsmål kan være: Hvordan ser den evolusjonære historien til en art og dens nærmeste slektninger ut? Hvilke arter inngår i gruppen, og hvordan er de beslektet med hverandre? Hvor mange av disse artene finnes i Norge?

Svar på slike spørsmål gir også verdifull innsikt i organismenes biologi, økologi og bevaringsstatus. Genetiske data kan dessuten brukes til å undersøke genflyt mellom populasjoner, rekonstruere historiske endringer i populasjonsstørrelser og estimere når ulike arter oppstod. Slike analyser kan også gi indikasjoner på om artsdannelse og andre evolusjonære prosesser har vært påvirket av større miljø- og klimatiske endringer gjennom jordens historie.

I tillegg til DNA blir proteinkodende RNA brukt for å studere funksjonell diversitet av mikroorganismer ved varme kilder i dyphavet.

Det biologiske materialet som benyttes i forskningen omfatter ikke bare nyere innsamlinger fra feltarbeid og tokt. Også eldre materiale fra museets samlinger tas i stadig større grad i bruk i molekylære analyser, ofte med svært gode resultater.