Å belyse Norges blendende utfordring

I den moderne verden er ikke lys bare en bekvemmelighet; det blir sett på som en nødvendighet. Likevel, etter hvert som vi i økende grad lyser opp byene og tettstedene våre, lyser vi også opp omgivelsene rundt. Kunstig nattbelysning på avveie finner veien inn i vinduene våre, blokkerer mer og mer av utsikten til en stjerneklar nattehimmel og skinner stadig lengre inn i naturområder. Dette fenomenet, kjent som lysforurensning, forstyrrer ikke bare naturlige økosystemer, men kan også utgjøre en risiko for menneskers trivsel, helse og velvære. Gjennom byspredning og urbanisering, ekspanderende kommersiell virksomhet, samt økt tilrettelegging for fritidsaktiviteter som idrettsanlegg og lysløyper, er det færre og færre steder igjen med ekte mørke.

Lysforurensning blir nå i større grad anerkjent som en reell utfordring, og som følge av dette har enkelte land innført lover eller nasjonale strategier for å redusere problemet. I Norge finnes det imidlertid ingen nasjonale retningslinjer som omhandler lysforurensning. Likevel, til tross for dette har enkelte kommuner tatt saken i egne hender ved å iverksette lokale tiltak for å redusere overdreven belysning og bevare nattehimmelen.

Prosjektet mitt anvender et planleggingsperspektiv for å utforske initiativer som opplyser om, og reduserer lysforurensning ved å analysere tiltak og prosjekter i et utvalg lokaliteter i både urbane og rurale settinger. Ved å ta antroposentriske, tekniske og naturlige forhold i betraktning søker jeg å forstå hvordan beslutningstakere, planleggere, belysningsfagfolk og samfunnsdrevne initiativer oppfatter og håndterer problemet med lysforurensning. Med kvalitative og kvantitative metoder tar jeg sikte på å utforske potensielle konflikter og interesser knyttet til bærekraft, energi og miljøvern som påvirker interessenters tilnærminger til utvikling av lysinfrastruktur.