I kulturpolitikkens blindsone: Ikke-brukere i og utenfor det etablerte kulturlivet

Et grunnmotiv i norsk kulturpolitikk er at kultur er et gode for både menneske og samfunn. For enkeltmennesket ses bruken av kultur som en kilde til erkjennelse, identitetsdannelse, glede og felleskapstilhørigheter, eller sagt enklere: gode og rike liv. For samfunnet skal borgernes bruk av kultur blant annet bidra til delte forståelsesrammer, til kulturelt integrerte medborgerfelleskap, og til sosial utjevning. Dette er goder som forsøkes realisert gjennom et aktivt og omfattende kulturpolitisk virkemiddelapparat. Samtidig vet vi at deler av den norske befolkningen aldri eller svært sjelden bruker deler av det offentlig initierte kulturtilbudet  – dem vi i dette prosjektet kaller ikke-brukerne. Kulturstatistikk viser at ikke-bruk faller sammen med ulike sosiale forskjeller . For ikke-brukerne selv kan dette potensielt innebære et tap av meningsskapende kulturaktivitet, men også mangel på anerkjennelse for deres faktiske kulturpreferanser og livsutfoldelse. For kulturpolitikken, hvis mandat er å muliggjøre gode og rike liv for alle innbyggere gjennom kulturtilbud, fremtrer ikke-brukerne som en kritisk blindsone. Konsekvensen er at det politiske virkemiddelapparatet har sviktende gripekraft, eller til og med forsterker de sosiale forskjellene den er utformet for å utjevne .

Per i dag vet vi veldig lite om ikke-brukerne. Denne mangelen må delvis forklares med metodiske utfordringer knyttet til datainnsamling utenfor urbane og relativt privilegerte befolkningssegment , og delvis med elitistiske operasjonaliseringer av begrep som ‘kultur’, ‘bruk’ og ‘deltakelse’ i kulturforskningen. Kulturstatistikkens fokus på bruk av enkelte kulturtilbud heller enn folks samlede bruk kan også bidra til å gi inntrykk av at ikke-brukere er mer vanlige enn de faktisk er. Konsekvensen er at vi per i dag har et mangelfullt kunnskapsgrunnlag for utformingen av en kulturpolitikk i stand til å realisere sine egne ideal.

Prosjektet utforsker ikke-brukerne gjennom fire komplementerende arbeidspakker. Den første gir en bred statistisk kartlegging av kunst- og kulturbruk i Norge, med fokus på hvem ikke-brukerne er og deres livsstiler. Den andre utforsker ikke-bruk blant barn og unge gjennom panelstudier, og hvordan og hvorfor barn og unge blir stående utenfor det offentlige kulturtilbudet. Den tredje fokuserer på et utvalg kulturelt marginaliserte grupper. Gjennom et omfattende intervju-design utforskes deres relasjon til det etablerte kulturlivet og hvordan ulike former for kultur inngår som del av deres livsverden. Den fjerde og avsluttende arbeidspakken samler innsiktene fra de tre foregående og diskuterer deres kulturpolitiske implikasjoner. Målet med prosjektet er slik å fremskaffe et bredt og robust empirisk kunnskapsgrunnlag om ikke-brukerne, rettet mot utformingen av fremtidens kulturpolitikk.