Sosial ulikhet i ungdomsårene og dets betydning for forskjeller i mental helse som voksen

Tenårene er en omskiftelig periode der store forandringer skjer i livet. Hjernen utvikler seg, puberteten inntreffer og et bredt spekter av sosiale roller testes for første gang. Historisk sett har psykologi vært veldig opptatt av barndommens betydning for psykisk helse i voksen alderen, men studier har vist at mer enn hver andre psykiske lidelse oppstår i ungdomsårene - et resultat som har vært med til å gi fornyet interesse for denne kritiske perioden av livet. Spesielt har depresjon og depressive symptomer tiltrukket forskers oppmerksomhet, ettersom depresjon er blant de største sykdomsbyrdene i den vestlige verden.

Forskning tyder på at ungdomsårene er en livsfase med store gjennomsnittlige utsvinger i depressive symptomer. Videre ser det ut til at tenåringer følger forskjellige mønstre i utviklingen av depressive symptomer over tid. Noen opplever en økning inn i den voksne alder, mens andre opplever en nedgang, og en stor andel opplever et lavt stabilt nivå over tid. Ettersom depresjon ofte diagnostiseres i etterkant av en periode med subkliniske depressive symptomer/humør er vi som forskere interessert i å forstå hvordan denne utvikling endrer seg over tid. Vi vet at sosioøkonomisk status kan ha betydning. Å vokse opp under vanskeligere sosiale forhold øker risikoen for å utvikle depresjon og andre psykiske lidelser. Derimot er det mange andre faktorer som kan tenkes å spille inn som vi vet mye mindre om.

Som en del av arbeidspakke 1 i Longtrends prosjektet (ekstern lenke), vil vi derfor undersøke effekten av livsoverganger, livshendelser og helsevaner, og hvordan de påvirker depressivt humør over tid, og om effekten er forskjellig i høyere og lavere sosiale lag. I tillegg vil vi undersøke om sosial støtte har en medierende effekt på depressivt humør ettersom flere tidligere studier har vist at sosial støtte nettopp kan fungere som en beskyttende faktor for utvikling / forverring av psykiske vansker. Prosjektet er basert på data fra studien «Voksen i år 2000 (ekstern lenke)» (VITT).