Utdanning og arbeidsliv

Temaet inngår i FNs Bærekraftsmål 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, og Bærekraftsmål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Yrkesrettede kompetanseprosjekter

Vår forskning innen kompetanseutvikling og sysselsetting sett i sammenheng med regional utvikling har vært et sentralt emne innen økonomisk geografi, og har i den senere tid omfattet to ulike prosjekter og finansieringskilder. Grete Rusten har fra 2013-2018 deltatt i en studie ledet av Brita Hermelin (ekstern lenke) ved Linköpings Universitet, og som spesielt har tatt for seg samarbeidet mellom industri og utdanning i forhold til fagopplæringen i den videregående skolen. Studien som har hatt finansiering av Vetenskapsrådet i Sverige, har hatt fokus på initiativ og organisering av teori og praksis, men også forhold som regional robusthet og innlåsningseffekter i næringsutvikling ved de observerte utdanningsmodellene. Den svenske studien har omfattet Industrigymnasier (Finspång og Mjölby), mens den norske studien har sett spesielt på TAF-modellen (Nordhordland). Industristedene i begge land er pioner-case hva angår utvikling av disse nevnte utdanningsprogram, som begge tar utgangspunkt i samarbeid mellom industri og skole i fagopplæringen.

Begge utdanningsmodeller er såkalte duale i sin innretning. TAF som er fokus i det norske prosjektet, er et 4årig utdanningsløp som kombinerer allmennfag og yrkesfag i undervisning og praktisk opplæring gitt ved skolen, og praksis som lærling ute på arbeidsplassen (dual i forhold til faglig innhold og opplæringsarenaer). TAF-utdanningen gir kompetanse og fagbrev som kvalifiserer direkte til arbeidslivet, mens de teoretiske tilleggsfagene gir vitnemål som kvalifiserer for videre utdanning på høyskoler og universitet (dobbelt vitnemål). Nordhordland er stedet hvor ideen med TAF først ble initiert av skole og industri i 1992, men som senere er blitt et utdanningstilbud som finnes på rundt 20 industristeder i Norge. De fleste av TAF utdanningen er tekniske, men helse og oppvekst er etter hvert kommet til.  I studien som omfatter de tekniske og håndverksbaserte fagene, analyseres organisering, praksis og erfaringer i regionen. I tilknytning til dette inngår også en karrierestudie av personer som opp gjennom årene har tatt denne utdanningen.

I et nyere prosjekt: Kompetanse og utdanning i Nordhordland, strukturer, samarbeid og erfaring fra regionen (2018-2019) har Grete Rusten sammen med forskerkolleger Kari Elida Eriksen (Uib nå  UiTø), og Gro Marit Grimsrud (Norce-Bergen) utført en omfattende empirisk analyse som baseres på kvantitative tall og intervjudata, og som tar for seg organisering, motivasjoner, strategier og praksis knyttet til den videregående utdanningen som tilbys, og det sett i forhold til det behovet arbeidslivet i regionen har.

Erfaringene i denne regionen viser at styrken i de ulike opplæringstilbudene, er næringsmessig forankring, engasjement og samarbeid på tvers av institusjoner og bransjer.  Svakhetene med utdanningstilbudene er blant annet knyttet til manglende «tålmodig» kapital når nye fagtilbud skal lanseres.  I opprettelsen av nye utdanningsprogram må jo både elever og arbeidslivet motiveres til deltagelse.  Mange av virksomhetene er aktivt med på å påvirke utdanningsporteføljen.  Imidlertid er det viktig å få med flere av de mindre virksomhetene, og ikke minst sette behovene for framtidas arbeidsliv på dagsorden.  Dette vil også kunne tale for utvikling av supplerende opplæringsmodeller.