Voksen i år 2000 (VITT)

VITT fokuserer på helse og livsstil gjennom livsløpet. Formålet er å bidra til økt forståelse av hvilke forhold som kan fremme en gunstig utvikling av helsevaner, og således gjøre oss enda bedre i stand til å videreutvikle strategier innen sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid.

Tilhørighet

Varighet

Fra

Om forskningsprosjektet

De største folkehelseproblemene i moderne vestlige samfunn henger nært sammen med folks levevaner. Hensikten med VITT- studien er å undersøke utvikling og endring av helseatferd og subjektiv helse gjennom livsløpet, og å analysere hvordan sosiale og psykologiske prosesser i ungdomsårene kan forutsi subjektiv helse og livsstil i voksen alder.

VITT er en longitudinell studie av helsevaner, den følger de samme personene fra de var 13 til de ble 40 år gamle. Foreldrene deltok i undersøkelsen frem til respondentene var 19 år, og undersøkelsen omfatter således to generasjoner.

Datainnsamlingene

Høsten 1990 ble i alt 1195 13-åringer og deres foreldre ved 22 tilfeldig valgte ungdomsskoler i Hordaland fylke, invitert til å delta i en bredt anlagt helseundersøkelse. Ungdommene har blitt fulgt opp gjennom 10 datainnsamlinger over 27 år, frem til de var 40 år i 2017. Foreldrene deltok i perioden 1990-1996. 

Datafilen fra 1990-2007 inneholder 1057 deltakere som har svart minst en gang i løpet av perioden. Det utgjør 89 % av alle iniviterte i bruttoutvalget.  55%  av nettoutvalget er menn.

Tabell datafilen fra 1990-2017
Foto VITT

Rasjonale

Det er særlig fire helsevaner som regnes for de alvorligste risikofaktorene for utbredte folkesykdommer som hjerte-og karsykdommer, kreft, depresjon og muskel- og skjelettlidelser. Disse såkalte ”hellige fire” levevanene er: fysisk inaktivitet, usunne matvaner, røyking og misbruk av rusmidler, særlig alkohol. En effektiv reduksjon av disse risikofaktorene vil kunne bidra vesentlig til redusert sykelighet og dødelighet i befolkningen. Det sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeidet på dette området må rettes mot årsakene til de usunne vanene. Vi trenger derfor god forståelse av hvorfor folk røyker tobakk, er fysisk inaktive og spiser usunt. Bedre forståelse vil kunne benyttes til å utvikle mer effektive tiltak rettet mot forebygging av folkehelseproblemer.

Økologiske og sosialpsykologiske teorier om påvirkning av atferd (f.eks. systemteori, sosial reproduksjonsteori, sosialkognitiv teori, teorien om planlagt atferd, identitetsteori og selv-bestemmelsesteori) utgjør gode perspektiv som fremmer forståelsen av hvorfor de ulike forholdene henger sammen, og blir benyttet i prosjektet. 

Problemstillinger

  1. Hvordan endrer helsevaner (særlig knyttet til matvaner, fysisk aktivitet, tobakk/snus-bruk og alkoholbruk) seg gjennom livsløpet (fra 13 til 40 år), og hvordan henger helsevaner sammen med hverandre over tid? Hvorfor?
  2. Hvordan henger sosiale og psykologiske forhold sammen med utviklingen av helsevaner? Hvorfor?
  3. I hvor stor grad «arver» barn sine foreldres livsstil og helsevaner, og er en slik arv betinget av forhold som sosial ulikhet eller psykososiale relasjoner i familien?

Samarbeidspartnere

Universitetet i Oslo (Institutt for samfunnsernæring, Psykologisk Institutt), Folkehelseinstituttet, UniResearch Bergen.

Publikasjoner

Oversikt over publikasjoner med data fra prosjektet

Tidsskriftsartikler

2008- 2015:

  1. Thuen, F., Breivik, K., Wold, B. & Ulvesether, G. (2015). Growing up with one or both parents: The effects on physical health and health-related behavior through adolescence and into early adulthood.  Journal of Divorce and Remarriage, 56:6, 451-474, DOI: 10.1080/10502556.2015.1058659
  2. Birkeland, M.S., Torsheim, T., Leversen, I., Wold, B. (2014). Pathways to adulthood and their precursors and outcomes. Scandinavian Journal of Psychology, 55(1), 26-32.
  3. Birkeland, M. S., Breivik, K., & Wold, B. (2014). Peer Acceptance Protects Global Self-esteem from Negative Effects of Low Closeness to Parents During Adolescence and Early Adulthood. Journal of youth and adolescence, 43:70-80.
  4. Birkeland, M.S., Melkevik, O., Holsen, I. & Wold, B.(2012) Trajectories of global self-esteem development during adolescence and associations with outcomes in adulthood. Journal of Adolescence 35, 43-54.
  5. Birkeland, M.S., Torsheim, T. & Wold, B. (2008) A longitudinal study of the relationship between leisure-time physical activity and depressed mood among adolescents. Psychology of Sport & Exercise. 10, 25-34.
  6. Holsen, I., Jones, D. C., & Birkeland, M. S. (2012). Body image satisfaction among Norwegian adolescents and young adults: A longitudinal study of the influence of interpersonal relationships and BMI. Body Image, 9(2), 201-208.
  7. Kjønniksen, L., Fjørtoft, I. & Wold, B. (2010). Attitude to physical education and participation in organized youth sports during adolescence related to physical activity in young adulthood: a 10-year longitudinal study. European Physical Education Review, 15 (2), 139-154: 345231.
  8. Kjønniksen, L., Anderssen, N. and Wold, B. (2009) Organized youth sport as a predictor of  physical activity in adulthood. Scandinavian Journal of Science & Medicine in Sports, 19; 646-654. DOI: 10.1111/j.1600-0838.2008.00850.x
  9. Kjønniksen, L., Torsheim, T. & Wold, B. (2008). Tracking of leisure-time physical activity during adolescence and young adulthood: a 10-year longitudinal study. International Journal of Behavioural Nutrition and Physical Activity, 5:69, 1-11.
  10. Tjora, T., Hetland, J., Aarø, L. E., Wold, B., Wiium, N., & Øverland, S. (2014). The association between smoking and depression from adolescence to adulthood. Addiction, 109(6), 1022-1030.
  11. Tjora, T., Hetland, J., Aarø, L.E. & Wold, B. & Øverland, S. (2012) Late-onset smokers: how many, and associations with health behaviours and socioeconomic status.  Scandinavian Journal of Public Health, 40(6), 537-543.
  12. Tjora, Tore, et al. "Distal and proximal family predictors of adolescents' smoking initiation and development: a longitudinal latent curve model analysis." BMC public health 11.1 (2011): 911.
  13. Åstrøm, A.N. & Wold, B. (2012) Socio-behavioural predictors of young adults’ self-reported oral health: 15 years of follow-up in the The Norwegian Longitudinal Health Behaviour study. Community Dentistry Oral Epidemiology, 40(3); 210-220.

2000 – 2007:

  1. Åstrøm AN. Stability of oral health related behaviour in a Norwegian cohort between the ages of 15 and 23 years. Community Dent Oral Epidemiol; 32, 354-62, 2004
  2. Anderssen N: Does contact with lesbians and gays lead to friendlier attitudes? A two year longitudinal study. Journal of Community and Applied Social Psychology, 12, 124-136, 2002.
  3. Anderssen, N., Wold, B., and Torsheim, T. Tracking of physical activity in adolescence. Research Quarterly for Exercise and Sport, 76 (2), 119-129, 2005
  4. Anderssen, N., Wold, B., and Torsheim, T. Are parental health habits transmitted to their children? An eight year follow-up of physical activity in adolescents and their parents. Journal of Adolescence, 29, 513-524; 2006
  5. Friestad C, Lien N, Klepp K-I. Educational plans – when are they established? Implications for the measurement of socioeconomic status in youth. Young; 9:18-32, 2001
  6. Friestad and Klepp: Socioeconomic status and health behaviour patterns through adolescence: Results from a prospective cohort study in Norway. European Journal of Public Health16 (1): 41-47,  2006.
  7. Holsen I, Kraft P & Vitterso J: Stability in depressed mood in adolescence: Results from a 6-year longitudinal panel study. Journal of Youth and Adolescence, 29 (1), 61-78, 2000.
  8. Holsen I, Kraft P & Roysamb E: The relationship between body image and depressed mood in adolescence: A 5-year longitudinal panel study. Journal of Health Psychology 6 (6), 613-627, 2001.
  9. Kraft P, Breivik S, Roysamb E & Holsen I: Body image and depressed mood- a longitudinal study of adolescents aged 13-18. Tidsskrift for Samfunnsforskning, 42 (2), 191-222, 2001.
  10. Lien N, Friestad C & Klepp K I: Adolecents`proxy reports of parents`socioeconomic status: How valid are they? Journal of Epidemiology and Community Health, 55 (10), 731-737, 2001.
  11. Lien N, Lytle L A & Klepp K I: Stability in consumption of fruit, vegetables, and sugary foods in cohort from age 14 to age 21. Preventive Medicine, 33 (3), 217-226, 2001.
  12. Lien N, Jacobs DR jr,  Klepp K-I. Exploring predictors of eating behaviour among adolescents by gender and socioeconomic status. Public Health Nutr; 5, 671-81, 2002
  13. Skeie G, Klepp K I: Slanking blant jenter frå Hordaland. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 122: 1771-1773, 2002.
  14. Strønstad K, Aarø L-E, Hetland J & Wold B: Depressivitet og røyking – En prospektiv panelstudie blant ungdom i Hordaland. Norsk Epidemiologi, 12(3), 221-230, 2002.
  15. Thrane, C. Utdanningens sosiale reproduksjon – et fokus på mekanismer, Sosiologisk Tidsskrift, 13:45-70, 2005. 

1993- 1999:

  1. Aas H: Adaption of the Alcohol Expectancy Questionnaire AEQ-A: A short version for use among 13-year old adolescents in Norway. Scandinavian Journal of Psychology, 34: 107-118, 1993.
  2. Aas H, Jakobsen R, Anderssen N: Prediciting 13-year-olds’ drinking using parents' self-reported alcohol use and restrictiveness compared with offspring's perception.  Scandinavian Journal of Psychology, 37 (2): 113-120, 1996.
  3. Anderssen N, Wold B: Parental and peer influences on leisure-time physical activity in young adolescents. Research Quarterly for Exercise and Sport, 63(4): 341-348, 1992.
  4. Anderssen N: Perceptions of physical education classes among young adolescents: Do physical education classes provide equal opportunities to all students? Health Education Research, 8(2): 167-179, 1993.
  5. Anderssen N, Klepp K-I, Aas H, Jakobsen R: Stability in physical activity levels in young adolescents: A 2-year follow-up of the Norwegian Longitudinal Health Behavior Study.  European Journal of Public Health, 4(3): 175-180, 1994.
  6. Anderssen N, Jacobs DR Jr., Aas H, Jakobsen R: Do adolescents and parents report each other’s physical activity accurately? Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 5 (5): 302-307, 1995.
  7. Birkeland, M.S., Leversen, I., Torsheim, T., & Wold, B. (2014). Pathways to adulthood and their precursors and outcomes. Scandinavian journal of psychology, 55(1), 26-32.
  8. Birkeland, M. S., Breivik, K., & Wold, B. (2014). Peer acceptance protects global self-esteem from negative effects of low closeness to parents during adolescence and early adulthood. Journal of youth and adolescence, 43(1), 70-80.
  9. Birkeland, M. S., Melkevik, O., Holsen, I., & Wold, B. (2012). Trajectories of global self-esteem development during adolescence. Journal of adolescence, 35(1), 43-54.
  10. Friestad C, Klepp K-I: Fra eksperimentering til vanerøyking. En tre års oppfølgings-undersøkelse av ungdoms røykevaner. Tidsskrift for Den norske lœgeforening, 116: 635-638, 1996.
  11. Friestad C, Klepp K-I: Social influences on the development of boys’ and girls’ smoking behavior. Journal of Gender, Culture and Health, 2 (4): 287-304, 1997.
  12. Friestad C, Klepp K-I: Røyking, kroppsbilde og slankeatferd blant ungdom. Tre års oppfølging av ungdom i alderen 15-18 år. Tidsskrift for Den norske lœgeforeningen, 117 (23): 3342-3346, 1997.
  13. Friestad C, Klepp K-I: Røyking, kroppsbilde og slankeatferd blant ungdom. Tre års oppfølging av ungdom i alderen 15-18 år. Månadens artikel. Nordisk Medicin, 112 (9): 334-338, 1997.
  14. Friestad,C. & Rise, J. Smoking attributions and adolescents’ intention to try to quit smoking. Addiction Research, 6(1), 13-26, 1998.
  15. Jakobsen R, Rise J: Adolescents’ knowledge about HIV/AIDS: One dimensional or two dimensional? A confirmatory factor analysis. Journal of Health  Psychology, 2 (1): 57-65, 1997.
  16. Jakobsen R, Rise J, Aas H, Anderssen N: Noncoital sexual interactions and problem behaviour among young adolescents. The Norwegian Longitudinal Health Behaviour Study. Journal of Adolescence, 20: 71-83, 1997.
  17. Jakobsen R: Stages of progression in non-coital sexaul interactions among young adolescents: An application of the Mokken Scale Analysis. International Journal of Behavioral Development, 21 (3): 537-553, 1997.
  18. Klepp K-I, Aas HN, Mœland JG, Alsaker F: Selvrapportert helse blant yngre tenåringer. En tre års oppfølgingsundersøkelse. Tidsskrift for Den norske lœgeforening, 116 (17): 2032-2037, 1996.
  19. Klepp K-I, Aas HN, Waahlberg R: Opplevd tilgang på alkohol blant ungdoms-skoleelever.  En longitudinell undersøkelse. Tidsskrift for Den norske lœgeforening, 116 (26): 3132-3135, 1996.
  20. Lien N, Klepp K-I: Frukt- og grønnsakinntak i en tenåringskohort. Tidsskrift for Den norske lœgeforeningen, 119: 2327 - 30, 1999.
  21. Natvig Aas H, Leigh BC, Anderssen N, Jakobsen R: Two-year longitudinal study of alcohol expectancies and drinking among Norwegian adolescents. Addiction, 93 (3), 373-384, 1998.
  22. Rise J, Jakobsen R: Organization of HIV/AIDS related attitudes and predictors of attitudes. Scandinavian Journal of Social Medicine, 23 (3): 202-208, 1995.
  23. Rise J, Åstrøm AN, Sutton S: Predicting behaviour and use of dental floss among adolescents: An application of the theory of planned behaviour. Psychology and Health , 13, 223-236, 1998
  24. Thuen F, Rise J: The influence of parent-child relationship on young adolescents' use of safety equipment.  The Norwegian Longitudinal Health Behavior Study. Scandinavian Journal of Psychology, 36: 399-405, 1995.
  25. Tjora, T., Hetland, J., Aarø, L. E., & Øverland, S. (2011). Distal and proximal family predictors of adolescents' smoking initiation and development: a longitudinal latent curve model analysis. BMC public health, 11(1), 911.
  26. Tjora, T., Hetland, J., Aarø, L. E., Wold, B., & Øverland, S. (2012). Late-onset smokers: How many, and associations with health behaviours and socioeconomic status. Scandinavian journal of public health, 40(6), 537-543.
  27. Tjora, T., Hetland, J., Aarø, L. E., Wold, B., Wiium, N., & Øverland, S. (2014). The association between smoking and depression from adolescence to adulthood. Addiction, 109(6), 1022-1030.
  28. Åstrøm AN: Dimensionality of dental-health behavior. American Journal of Health Behavior, 20 (3): 67-76, 1996.
  29. Åstrøm AN, Jakobsen R: The effect of parental dental health behaviour on that of their adolescent offspring. Acta Odontologica Scandinavica, 54: 235-241, 1996.
  30. Åstrøm AN, Rise J: Expectancy-value approach to drinking of non-sugared mineral water among adolescents. CommunityDentistry and Oral Epidemiology, 24: 72-78, 1996.
  31. Åstrøm AN, Rise J: Analysis of adolescents' beliefs about the outcomes of using dental floss and drinking non-sugared mineral water. Community Dentistry and Oral Epidemiology, 24: 211-216, 1996.
  32. Åstrøm AN. Parental influences on adolescents' oral health behavior: two year follow up of the Norwegian Longitudinal Health Behavior Study. European Journal of Oral Science,106,922-930, 1998.
  33. Åstrøm AN, Jakobsen R. Stability of dental health behavior: a 3 year prospective cohort study of 15,-16,- and 18-year old Norwegian adolescents. Community dentistry Oral Epidemiology, 26, 129-138, 1998.

Avhandlinger basert på data fra Voksen i år 2000

Aas HN: Alcohol expectancies and socialization: Adolescents learning to drink. Doctoral thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Doctor Psychologiae. Bergen: University of Bergen, 1995.

Anderssen N: Physical activity of young people in a public health perspective: Stability, change and social influences. Doctoral thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Doctor Psychologiae. Bergen: University of Bergen, 1995.

Birkeland, M.S. Development of global self-esteem.The transition from adolescence to adulthood. Doctoral thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Doctor Psychologiae. Bergen: University of Bergen,2013.

Friestad C: Social psychological approaches to smoking. Doctoral thesis submitted in partial                                                                    fulfillment of the requirements for the Degree of Doctor Philosophiae.  Bergen: University of Bergen, 1998.

Holsen I : Depressed mood from adolescence to 'emerging adulthood'. Course and longitudinal influences of body image and parent-adolescent relationship. Doctoral thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Doctor Philosophiae.  Bergen: University of Bergen, 2002.

Jakobsen R.: Empiriske studier av kunnskap og holdninger om hiv/aids og den normative seksuelle utvikling i ungdomsårene.  Doctoral thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Doctor Psychologiae.  Bergen: University of Bergen, 1998

Kjønniksen, L. The association between adolescent experiences in physical activity and leisure time physical activity in adulthood: -a ten year longitudinal study, PhD Thesis, Faculty of Psychology, University of Bergen, 2008.

Lien N: Stability and predictors of eating behaviors during adolescence and early adulthood. Doctoral thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Doctor Psychologiae. Oslo: University of Oslo, 2002

Thuen F: Accident-related behaviour among children and young adolescents: prediction and prevention. Doctoral thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Doctor Psychologiae. Bergen: University of Bergen, 1993.

Tjora, T: Smoking from adolescence through adulthood: the role of family, friends, depression and socioeconomic status. PhD thesis. Bergen: University of Bergen, 2014.

Åstrøm AN: Dental health behaviour among adolescents - a socio psychological approach.  Doctoral thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Doctor Odont.  Bergen: University of Bergen, 1996.

Bokkapitler, rapporter og øvrige publikasjoner

  1. Aas H: Ungdoms alkoholforventninger og sosialisering til alkoholbruk. I S. L. Beckmann & H. Storvik (Red.): Epidemiologisk forskning om sammen-hengen mellom miljø og helse: Rapport for perioden 1987-1992. (s. 207-218). Oslo, Norges Forskningsråd, 1994.
  2. Aas H: Om samspillet mellom resultatforventninger, selektiv persepsjon, selvoppfyllende profetier, forsterkning og alkoholbruk hos ungdom. I: N. Anderssen, B. Wold (red.): Psykologisk tenkning i helsefremmende arbeid.  Universitetet i Bergen: Hemil-rapport nr. 2: 9-14, 1995.
  3. Anderssen N, Klepp K-I: Development of coronary-related behaviors among adolescents:  The Norwegian Longitudinal Health Behavior Study.  Symposium on Health Behavior in Adolescence: Implications for prevention of coronary heart disease.  University of Bergen, Proceedings, pp 34-44, 1993.
  4. Bolneset T: Tenåringer: Livsstil kan forutsi risikosex.  AIDS Info, Nr. 2, s. 4, mai 1993.
  5. Holsen I: Ungdom som ikke trives med livet. I: Klepp K-I, Aarø LE (red.): Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 1997.
  6. Jakobsen R: Ungdommers seksuelle erfaringer: Fra uskyld til helserisiko. I: Klepp K-I, Aarø LE (red.): Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 1997.
  7. Klepp K-I, Aarø LE, Rimpelä M: Ungdom, samfunn og helse. I: Klepp K-I, Aarø LE (red.): Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 1997.
  8. Klepp K-I: Rusmiddelforebyggende arbeid. I: Klepp K-I, Aarø LE (red.): Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 1997.
  9. Røysamb E, Friestad C: Rusbruk og foreldrerelasjoner gjennom ungdomsårene. Bergen: Hemil-senteret, Universitetet i Bergen. Rapport til Folkhälsoinstitutet, Stockholm, 1998.
  10. Wold B, Anderssen N, Aarø LE: Concordance between self-report and family surrogate report of smoking behaviour in young adolescents and their parents.  In K. Slama (Ed.): Tobacco and health.  New York: Plenum Press: 595-597, 1995.
  11. Åstrøm AN, Rise J: Tannhelseatferd blant 15 åringer i Hordaland.  Universitetet i Bergen, HEMIL rapport nr. 4, 1993.
  12. Åstrøm AN: Sosial-psykologisk perspektiv på ungdommers tannhelseatferd. I: Klepp K-I, Aarø LE (red.): Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 1997.

Personer

Prosjektleder

Bente Wold Projektleder

Kontakt

E-post
vitt@uib.no

Finansiering

  • Norges forskningsråd

NFR, Rådet for psykisk helse, L. Meltzers Høyskolefond, Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) og Den Norske Kreftforening.