Tidligere prosjekter ved SEFAS

En innovativ og tverrfaglig studie med fokus på å bedre omsorgen for hjemmeboende med demens. Studien pågikk i 2019 - 2023, med publikasjoner i 2024 og 2025. Les mer om prosjektet her.

En studie om verdighetsbevarende omsorg for hjemmeboende kreftsyke eldre kvinner. Studien pågikk i 2018 - 2021.

Ph.d-studie anbefaler økt fokus på verdighet ved livets slutt

Ph.d.-studien «Den verdige døden – verdighetsbevarende omsorg for hjemmeboende kreftsyke eldre kvinner» anbefaler et økt fokus på verdighetsbevarende omsorg i utdanning og kommunehelsetjenesten. For hva er det egentlig som fremmer og hemmer verdighet?

Ph.d.-studien anser verdighetsbevarende omsorg som en viktig dimensjon i sykepleien overfor pasienter som ønsker å tilbringe sin siste levetid hjemme. Hittil er kunnskapen på dette feltet sparsom. Gjennom kvalitative intervjuer og deltakende observasjon undersøker ph.d.-kandidat Katrine Staats hvilke faktorer som fremmer og hemmer en verdig avslutning på livet.

Prosjektets mål er å knytte forskning tettere opp mot helse- og omsorgsutfordringene som innbyggere står overfor i kommune-Norge. I møte med eldre kvinner med uhelbredelig kreft, pårørende, kreftsykepleiere og fastleger finner ph.d.-studien at verdighet avhenger av pasientens muligheter til å opprettholde kontroll i livet, bevare egenverd og det å bli sett som et individ. Også muligheten til å opprettholde sin livsrolle i sitt eget hjem og håp blir sett på som viktige kilder til verdighet. Undersøkelsen viser at tilgang og kvalitet på pleie og omsorg, samt friheten til å bestemme over sitt eget liv når helsetilstanden endret seg, vurderes som viktigere enn muligheten til å bo i sitt eget hjem.

Må ta hensyn til kjønnsforskjeller

Uavhengig av det fysiske stedet kvinnene i undersøkelsen oppholdt seg, svarer flere at de opplever krenkelser i relasjonelle forhold. Dette som følge av situasjoner preget av manglende varhet, helsepersonells manglende kjennskap til deres situasjon, og opplevelser av å bli behandlet som et ledd i et større system.

Kvinners kjønnsspesifikke behov når livet går mot slutten og det å leve med uhelbredelig kreftsykdom er gjenstand for store kunnskapsmangler. Prosjektet anbefaler en forankring av kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger, samt økt oppmerksomhet knyttet til etisk refleksjon ved livets slutt i kommunehelsetjenesten. Fordi kjønnene er forskjellige og kvinner lever lenger enn menn kreves det noen ganger andre virkemidler ovenfor kvinnelige pasienter.

Ph.d.-studien anbefaler økt fokus på verdighetsbevarende omsorg både i utdanningen og arbeidslivet til helsepersonell som møter eldre kvinner ved livets slutt.

Til tross for et ønske om å være hjemme var det flere forhold rundt kvinnene som ble erfart som viktigere enn det fysiske stedet de oppholdt seg. Dette dreide seg om tilgang og kvaliteten på pleie og omsorg, samt friheten til å bestemme over sitt eget liv når helsetilstanden endret seg. Uavhengig av sted, opplevde flere kvinner krenkelser i relasjonelle forhold med andre. Slike situasjoner var preget av manglende varhet, helsepersonells manglende kjennskap til deres situasjon, og opplevelser av å bli behandlet som et ledd i et større system.

En studie som undersøkte om smertebehandling har positiv effekt på søvn hos sykehjemspasienter med demens. 

SLEEP.PAIN.DEM-studien

Har behandling av smerte positiv effekt på søvn hos sykehjemspasienter med demens?

Søvnproblemer er et fremtredende symptom hos personer med demens og ved ulike smertetilstander. Tidligere studier viser at sykehjemspasienter gjennomsnittlig tilbringer 13 timer i døgnet i sengen, men bare sover ¾ av denne tiden.

Årsakene til søvnproblemene kan være mange og sammensatte. Søvnen forverres ved aldring og ved fysiske og mentale lidelser. Det er funnet sammenheng mellom søvnproblemer, depresjon og ubehandlet smerte hos pasienter med demens. Ved moderat til sterk smerte forverres søvnproblemene ytterligere, det er derfor utfordrende å skille mellom søvnproblemer som skyldes normal aldring, smerte eller demens. Dette kompliseres ytterligere av at mange personer med demens har vansker med å kommunisere det de opplever.

Det kan være utfordrende for pleiepersonale å identifisere smerteatferd og søvnvansker i denne pasientgruppen. Det er dermed mulig at disse pasientene mottar søvnmedisin, men at det er smerter som holder dem våken.  

Dårlig søvnkvalitet er forbundet med en rekke negative konsekvenser, blant annet redusert hukommelse og reaksjonsevne. Disse utfallene kan i særlig grad være negative for eldre, da symptomene kan bli tolket som kognitiv svikt eller ytterligere reduksjon av kognitive funksjoner som følge av demens. Videre indikerer studier at søvnproblemer reduserer livskvaliteten og gir økt bruk av helseressurser. Det er behov for kunnskap om hvordan søvnproblemer hos personer med demens fortoner seg, og hvordan de kan behandles.

Metode

SLEEP.PAIN.DEM er en randomisert, placebokontrollert studie som undersøker hvorvidt  individuell smertebehandling har positiv effekt på søvn hos sykehjemspasienter med demens. Aktigrafer benyttes for registrering av søvn og døgnrytme. 108 langtidspasienter fra 47 sykehjem i Norge er inkludert i prosjektet, og analysearbeidet er i gang.

En retrospektiv registerstudie som inkluderte alle dødsfall i Norge mellom 2012 og 2013. 

Heimedød i Noreg

Kva skjer før ein person dør? Studien Heimedød i Noreg inkluderer alle dødsfall i løpet av ein periode på to år.

Heimedød, eller å vere trygg heime så lenge som mogleg, har lenge vore framheva som eit ideal for livets siste dagar. Internasjonalt er det godt dokumentert at fleirtalet av befolkninga ønsker å døy heime med familien rundt seg.

I Noreg døyr omlag 40 000 personar årleg; 49 % på sjukeheim, 32 % på sjukehus og berre 14 % heime. Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten finn manglar i kunnskap om kva faktorar som sikrar god palliativ behandling i kommunehelsetenesta, og korleis pasientane sine behov blir møtt i dag. Det er gjort lite forsking på heimebuande ved livets slutt. Me vil derfor undersøke forhold ved livets slutt/dei siste tre månader før død for den norske befolkninga.

Heimedød i Noreg er ei populasjonsbasert retrospektiv registerstudie som inkluderer alle dødsfall i Noreg mellom 01.01.2012 og 31.12.2013. Me vil studere kva som skjer med personar dei siste tre månader før død, og samanlikne heimedød, død på sjukeheim, sjukehus og anna stad.

Me er spesielt interessert i ny kunnskap om heimedød, helsetenesteforbruk, kva fastlegar og legevakt bidrar med. Dette inkluderer også sosioøkonomiske forhold, kva pleie og omsorg som blei gitt, opphald på sjukeheim eller sjukehus, kontaktar med fastlege og legevakt, samt kva medikament som blei føreskrive.

Finansiering: Universitetet i Bergen (UiB), GC Rieber Fondene og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm)

Ph.d.-kandidat: Camilla Kjellstadli

Hovedveileder: Steinar Hunskår

Bettina Husebø, Elisabeth Flo og Hogne Sandvik  er også tilknyttet prosjektet.

Heimedød i Noreg er eit samarbeid mellom Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS), Forskningsgruppe for allmennmedisin (ALFO) ved UiB og Nklm. 

n intervensjonsstudie med tilrettelagte aktiviteter, forberedende samtaler, gjennomgang av medikamenter, smertevurdering og smertebehandling på sykehjem. 

KOSMOS-studien

Tilrettelagte aktiviteter, forberedende samtaler, gjennomgang av medikamenter, og smertevurdering og smertebehandling er sentrale tiltak i KOSMOS-studien.

KOSMOS står for «KOmmunikasjon, Smertebehandling, Medikamentgjennomgang, Organisering av aktiviteter og Sikkerhet». KOSMOS er en praktisk intervensjon rettet mot kliniske og psykiatriske problemer, overmedisinering og sosiale behov hos pasienter på sykehjem.

Intervensjonen bygger på en kombinasjon av de viktigste forskningsbaserte resultatene fra internasjonale studier. Målet er å øke pasientens kognitive velvære, sikkerhet og livskvalitet, samt å øke personalets kompetanse. Det er også et mål å redusere smerte, medikamentbruk og kostnader. Vi ønsker å bruke de mest effektive tiltakene for å lette pasientens hverdag. På langt sikt og etter grundig utprøving ønsker vi å tilby dette programmet til alle sykehjem i Norge.

KOSMOS-tiltakene består av:

• Kommunikasjon mellom pasient, pårørende og personale
• Systematisk smertevurdering og smertebehandling
• Standardisert medikamentgjennomgang
• Individuelt tilpassede aktiviteter
• Disse tiltakene til sammen vil øke pasientens sikkerhet

Internasjonal forskning viser at hvert av disse tiltakene har en positiv effekt hos sykehjemspasienter, men ett tiltak er ikke nok til å forandre pasientens livskvalitet. Derfor ønsker vi å kombinere de beste tiltakene for å bedre pasientens hverdag. På lang sikt, og etter grundig utprøving, ønsker vi å tilby programmet til alle sykehjem i Norge.

KOSMOS er en «effectivness-implementation cluster randomized clinical hybrid trial», som går over fire måneder med oppfølging etter ni måneder. 545 pasienter, 65 år og eldre, fra 67 sykehjemsavdelinger i Kvam, Sund, Øygarden, Askøy, Bærum, Bergen og Sarpsborg er inkludert.

Studien ble fullført høsten 2015, og siste avslutningsseminar ble holdt i Bergen i januar 2016. I løpet av 2017 vil seks artikler på bakgrunn av KOSMOS-dataene bli publisert. Det vil også bli skrevet to særoppgaver om emnet av medisinstudenter. 

Metode

KOSMOS har en pilotstudie og 4-måneders studie med oppfølging i måned 9. KOSMOS er en «effectivness-implementation cluster randomized clinical hybrid trial», som går over fire måneder med oppfølging etter ni måneder. 545 pasienter, 65 år og eldre, fra 67 sykehjemsavdelinger i Kvam, Sund, Øygarden, Askøy, Bærum, Bergen og Sarpsborg er inkludert. Kvantitative utfallsmål samles inn i måned 0, 4 og 9.

Utfallsmål

Utfallsmålene er livskvalitet, psykisk atferd herunder depresjon og agitasjon, aktiviteter i dagliglivet (ADL), smerte, medikamentbruk og innleggelser på sykehus. Det vil også bli målt hvor mye pasienten er i bevegelse. Utfallsmålene vil bli målt over en lengre periode etter intervensjonen er igangsatt.

Undervisning

Helsepersonell på sykehjem får undervisning i KOSMOS-intervensjonen og utdelt undervisningsmateriell med informasjon og fakta for videreformidling til resten av pleierne på avdelingen. Avdelingene får tett oppfølging med møter og telefonsamtaler hver 2. uke.

Referanser:

1. Detering, KM. et al. 2010 The impact of advance care planning on end of life care in elderly patients: RCT. BMJ.
2. Husebo, BS. et al. 2011 Efficacy of treating pain to reduce BPSD in NH patients: RCT trial. BMJ.
3. Helse direktoratet. 2012 Veileder om medikamentgjennomgang (IS-1998).
4. Testad, I et al. 2014 The value of personalized psychosocial interventions to address behavioral and psychological symptoms in people with dementia living in care home settings: a systematic review. Int Psychogeriatr

Finansiering: Norges forskningsråd, Rebekka Ege Hegermanns Legat og godkjent av Regional komite for forskningsetikk (REK-Vest)

Ph.d.-kandidater: Irene Aasmul og Christine Gulla

Forskerlinjestudenter: Torstein Habiger og Tony Elvegaard

Hovedveileder: Bettina Husebø, professor og leder, SEFAS

Biveiledere: Elisabeth Flo og Reidun Kjome

KOSMOS er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Stavanger og Oslo, King’s College London og den europeiske COST action TD 1005

Tilhørende artikkel:

KOSMOS fanger opp smertene

Denne artikkelen stod første gang på trykk i Bergens Tidende 26. april 2015.

Mange demente på sykehjem lider av grufulle smerter, men de klarer ikke formidle det. En ny metode utviklet i Bergen fanger opp smertene.

Av Bettina S. Husebø

For ikke lenge siden snakket jeg med min venninne. Hennes demente mor på 86 år har nettopp fått plass på sykehjem. En lettelse for familien. Men saken ender ikke her, for morens helseproblemer er komplekse.

Etter hjerneslag for fire år siden er høyre side lammet med langvarige og grufulle nervesmerter i venstre arm og skulder. Det reduserer livsgleden, og hun trekker seg vekk fra aktiviteter. Hun får en rekke medikamenter mot sykdommer de ikke visste eksisterte.

- Det er vanskelig å komme på talefot med legen. Jeg syns dette er et vanskelig tema å snakke om, sier datteren. - Men jeg er jo redd at hun sendes til sykehus når døden nærmer seg.

Ikke bare én utfordring

Nordmenn blir stadig eldre - det er gode nyheter, men innebærer også store utfordringer for helsevesenet som møter et økende antall med demens og sviktende helse. Pasienter på sykehjem har gjennomsnittlig syv akutte og kroniske sykdommer. Om lag 60 prosent lider av langvarig smerte, ofte ikke diagnostisert eller riktig behandlet. Hele 80 prosent lider av demens, og opptil 90 prosent av dem utvikler angst, uro, depresjon eller søvnforstyrrelser.

Undersøkelser viser at sterk smerte på grunn av nerveirritasjon er hyppige, men vanskelig å identifisere og behandle. Paracetamol eller morfin hjelper lite, og antiepileptika - som anbefales for yngre pasienter - tåles ofte ikke av eldre på grunn av bivirkninger.

Feil- og overmedisinering

Det brukes mye smertemedisin på norske sykehjem, men det er ikke garantert at den riktige pasienten får den riktige smertemedisinen til riktig tidspunkt. Feil- eller overmedisinering med omfattende bivirkninger er vanlig. Mangelfull kommunikasjon og fravær av åpne, forberedende samtaler fører ofte til velberettigede klager fra bekymrede pårørende. Aktivitetstilbud er etablert mange steder, men avhengig av ildsjeler. En standard og gode retningslinjer er ikke etablert.

Forskningsprosjektet KOSMOS er nylig etablert ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin. Det tar utgangspunkt i at sykehjemspasienter lider under mange komplekse utfordringer, og at behandlingen bør tilpasses den enkelte.

40 sykehjem

Prosjektet er rettet mot kliniske og psykiatriske problemer, overmedisinering og sosiale behov på sykehjem. Det er også et mål å redusere smerte, medikamentbruk og kostnader, og øke personalets kompetanse. 40 sykehjem med 64 sykehjemsavdelinger er til nå inkludert i studien. På lang sikt og etter grundig utprøving ønsker vi å tilby KOSMOS til alle landets sykehjem.

Forberedende samtaler er en gjentakende prosess mellom pasient (hvis mulig), pårørende, lege og pleiepersonell for å identifisere pasientens verdier og forventninger til behandling og opphold på sykehjemmet. Her diskuteres spørsmål som er avgjørende for pasientens hverdag, behandlingstiltak og individuelle beslutningsprosesser i livets slutt, inkludert sykehusinnleggelse i en akutt situasjon. Målet er samsvar mellom pasienter og pårørendes tanker og forventninger og sykehjemmets behandlingsplan. Det gjøres ved å gi grundig og fortløpende informasjon om pasientens helsetilstand og behandling.

Husker ikke plagene sine

Prosessen bør settes i gang så tidlig som mulig - helst fra fastlegen, men senest når pasienten kommer på sykehjemmet slik at hovedpersonen fremdeles kan delta i diskusjonen. En oppsiktsvekkende australsk studie publisert av Detering i BMJ i 2010 konkluderer med at en åpen prosess bidrar til økt trygghet og tillit, som er avgjørende for etiske avgjørelser i livets slutt og innleggelser på sykehus. Studien forteller også at tidlig åpen kommunikasjon forbedret omsorg i livets slutt, og reduserte angst, depresjon og stress hos de etterlatte.

Smertevurdering og -behandling er krevende hos personer med demens. De er ikke lenger i stand til å huske sine plager, har vansker med å identifisere smertefulle områder og har ofte har mistet språket. Det krever systematisk smertevurdering basert på pasientens smerteatferd, som skiller seg fra demensrelatert atferd som agitasjon, aggresjon eller depresjon.

Ny metode

Systematisk opplæring om smertevurdering og -behandling og vurdering av behandlingseffekten er tvingende nødvendig på alle norske sykehjem. De siste årene har vårt forskerteam utviklet, testet og innført en evalueringsmetode for smerte, MOBID-2 smerteskala. Det fanger opp smerte i muskel- og skjelettsystem, indre organer, hode og hud. Systematisk kartlegging og individuell smertebehandling reduserer uro og vandring, depresjon og søvnproblemer hos personer med demens.

Overforbruk av medikamenter er dagens realitet på sykehjem. I KOSMOS-studien oppsøker vi sykehjemmenes leger og pleiepersonale og inviterer til en tverrfaglig samtale basert på pasientens diagnoser, testresultater, blodprøver, organfunksjon, helsetilstand, behandling og dosering av legemidler. Aktuelle endringer dokumenteres og kommuniseres til pasient og pårørende. Det er åpenlyst at en slik prosess krever felles kompetanse, ressurser og tid. Avgjørelser er vanskelig å ta alene.

Hyggelige stunder her og nå

Organisering av aktiviteter skal tilbys alle pasienter - uavhengig av helsetilstand og grad av mental funksjon - hver dag. Tilpassede aktiviteter har positiv innvirkning på humør, stressnivå og livskvalitet, og reduserer atferdsproblemer. Behandlingsretningslinjene anbefaler at pasienter bør få ikke-medikamentell behandling før farmakologisk behandling igangsettes. Forutsetningen er at helsepersonell trenes til å tilpasse aktivitetene til den enkelte pasient. De må også vite hvilke aktiviteter som engasjerer. Forskning viser at besøksdyr (især hunder), en-til-en samtaler og samvær med barn vekker mest glede. Det handler om «Pleasant moment», og ikke om pasienten kan huske det også i morgen.

Unngå forverring

Sikkerhet ligger til grunn for all behandling og omsorg i helsesektoren. I snever forstand handler det om å sikre pasienten mot skade (f.eks. legemiddel-bivirkninger). Men det handler også om forebyggende tiltak som beskytter pasienten mot unødig forverring av helsetilstanden eller unødig behandling.

De siste årene har vi forsket mye på smertevurdering og -behandling hos demente. Den internasjonale anerkjennelsen har ført til at Universitetet i Bergen nå har vært vertskap for en internasjonal kongress med deltakere fra 16 europeiske land, USA og Australia.

En studie som undersøkte om behandling av smerte hadde positiv effekt på depresjon hos sykehjemspasienter med demens.

DEP.PAIN.DEM-studien

Har behandling av smerte en positiv effekt på depresjon hos sykehjemspasienter med demens?

Depresjon er et av de hyppigst forekommende nevropsykiatriske symptomene ved demenssykdom. Vi vet at mange personer med demens har vanskeligheter med å kommunisere smerte, og når smerte og depresjon forekommer samtidig kan disse tilstandene forsterke hverandre, og gjøre det vanskeligere å komme i mål med behandling.

Nær halvparten av sykehjemspasienter i Norge, med og uten demens, bruker antidepressiva, ofte uten tilstrekkelig evaluering av behandlingseffekt og bivirkninger. Nyere studier tyder på at antidepressiva kan ha dårligere effekt hos pasienter med demens sammenlignet med kognitivt friske pasienter. I tillegg vet vi at antidepressiva ofte gir bivirkninger hos eldre pasienter, som for eksempel kvalme, redusert matlyst, trøtthet, lavt blodtrykk, med økt risiko for fall og dødelighet.

Fordi tidligere forskning viser at ubehandlet smerte kan øke forekomsten av depresjon, ønsker vi å undersøke om individuell smertebehandling kan ha en positiv effekt på depresjonssymptomer hos personer med demens.

Metode

DEP.PAIN.DEM er en multisenter, randomisert, placebokontrollert studie som skal undersøke hvorvidt en individualisert opptrapping av smertebehandling over 13 uker reduserer symptomer på depresjon hos sykehjemspasienter med demens og depresjon.

Forskerteamet har inkludert 165 pasienter fra 47 sykehjem i ulike regioner i Norge (Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland, Oslo, Akershus og Østfold). Datainnsamling ble fullført i desember 2016.

Finansiering: Norges forskningsråd

Ph.d.-kandidat: Ane Erdal 

Hovedveileder: Bettina Husebø, professor og leder, SEFAS

Biveiledere: Elisabeth Flo og professor Dag Årsland, Kings' College, London, Stavanger Universitetssykehus, SESAM

Brukermedvirkning i utforming av kommunalt tjenestetilbud til eprsoner med demens. 

I prosjektet MEDVIRK–DEM er personer med demens og deres pårørende med på å forme det fremtidige tilbudet for personer med demens i Vaksdal kommune, Hordaland. Gjennom intervju og deltakelse i en referansegruppe skal brukernes meninger, ønsker og behov tas hensyn til i utformingen av kommunens nye ressurssenter for demens.

Vaksdal kommune har selv tatt initiativ til prosjektet. De har ønske om at brukermedvirkning skal sikre gode og fremtidsrettede helse- og omsorgstjenester i kommunen, og at tilgjengelige ressurser skal brukes på best mulig måte.

SE VIDEO: Brukere skal forme demenstilbudet

Hovedmål:

• Mestring og deltakelse hele livet
• Mobilisere og engasjere samfunnet sine omsorgsressurser
• Fremtidsrettede og bærekraftige tjenester
• Systematisk og kontinuerlig utvikling og innovasjonsarbeid

Bakgrunn

Vaksdal kommunes prosjekt «Lev vel i Vaksdal – meistring og deltaking heile livet» skal bidra til å realisere vedtatte kommunale planer. Brukermedvirkning skal sikre gode og fremtidsrettede helse- og omsorgstjenester. MEDVIRK–DEM er et delprosjekt som skal planlegge, gjennomføre og evaluere brukermedvirkning i utviklingen av kommunens tjenestetilbud til personer med demens og deres pårørende.

Mål og hensikt

Målet med MEDVIRK-DEM-prosjektet er todelt:

1. Å gjennomføre reell brukermedvirkning i utviklingen av det nye kommunale tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Hensikten er å sikre at tjenestetilbudet forankres i brukernes egne perspektiver og uttrykte behov

2. Å anvende forskningsmetoder i innsamling og analyse av data knyttet til brukermedvirkningsprosessene. Hensikten er å utforske og beskrive:

• Brukermedvirkning som metode
• Hva denne brukergruppen selv beskriver som viktige for dem
• Å dokumentere deres brukererfaring med brukermedvirkning

Metode

Prosjektet er forankret i deltagende aksjonsforskning. I innsamling og analyse av data vil studien ha fokusgruppeintervju forankret i en hermeneutisk metodologi, samt deltagende observasjon forankret i kritisk etnografi. Det planlegges seks fokusgruppeintervju med tre ulike grupper (hjemmboende personer med demens, deres pårørende, samt ansatte i kommunehelsestjenesten).

Postdoktor: Oscar Tranvåg, SEFAS – Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus

Fakultet for helse- og sosialfag, Høgskulen på Vestlandet

Vaksdal kommune tok selv initiativ til MEDVIRK-DEM. Prosjektet er i samarbeid med SEFAS ved Universitetet i Bergen, Senter for omsorgsforskning vest ved Høgskolen på Vestlandet og Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse ved Oslo Universitetssykehus.

Brukermedvirkning i forskning betyr involvering av brukere i forskningsarbeidet,  beslutningsprosesser og i utforming av forskningsbehov og konkretisering av forskningsspørsmål.

Brukermedvirkning er framhevet i nasjonale helse- og omsorgsplaner og i HelseOmsorg21-strategien for å øke treffsikkerheten i utforming og gjennomføring av tiltak.

Kilde: Forskningsrådet

Tilknyttet artikkel

12.06.2017

Brukere skal forme demenstilbudet

I Vaksdal skal personer med demens og deres pårørende selv være med på å forme det fremtidige demenstilbudet. Prosjektet er i samarbeid med SEFAS.

– Det som er spesielt med Vaksdal er vår høye andel 80 pluss. 7,4 prosent av befolkningen er over 80 år, mens gjennomsnittet for Norge er mellom fire og fem prosent. Vi har utfordringer og kommer til å måtte endre tjenestetilbudet vårt.

Slik innledet Anita Sævild, enhetsleder i Vaksdal kommune på Kunnskapskommunens konferanse. Sammen med Oscar Tranvåg, postdoktor ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) presenterte hun prosjektet MEDVIRK-DEM. 

Kommunen tenker nytt i utviklingen av sitt tilbud til personer med demens, og prosjektet er i samarbeid med SEFAS på Universitetet i Bergen, Senter for omsorgsforskning vest ved Høgskolen på Vestlandet og Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse ved Oslo Universitetssykehus.

I prosjektet MEDVIRK–DEM er personer med demens og deres pårørende selv med på å forme det fremtidige tilbudet, såkalt brukermedvirkning. Gjennom intervju skal brukernes meninger, ønsker og behov tas hensyn til i utformingen av kommunens nye ressurssenter for demens.

– Vi er opptatt av at vi ikke har svarene på forhånd og vil på den måten sikre reell innflytelse, sier Sævild.

Todelt prosjekt

Vaksdal kommune tok selv initiativ og fikk forskningsinstitusjonene SEFAS og Senter for Omsorgsforskning Vest, samt Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse med på laget.

Målet med MEDVIRK-DEM er todelt, forklarer Tranvåg. Forskerne skal bistå Vaksdal med innføring av et tjenestetilbud basert på brukermedvirkning, parallelt vil de se på brukermedvirkning som metode.

– Vi er interessert i å dokumentere hva personer med demens faktisk sier når de blir gitt en stemme i utvikling av sitt tjenestetilbud. I ettertid vil vi undersøke personer med demens og pårørendes erfaringer med å være med i et brukermedvirkningsprosjekt. Det er på tide å foreta et paradigmeskifte. Vi må spørre brukerne; hva trenger dere? Hva betyr dette for dere?

For Vaksdal kommune har dette stor nytteverdi, mener Sævild.

– Vi får kunnskap om våre brukere og kan lage en tjeneste som er tilrettelagt for de vi skal hjelpe. Vi mener også at dette blir mer grundig hvis en forskningsinstitusjon som SEFAS blir med. Og vi mener vi kan lære av hverandre.

Sammen for fremtiden

Vaksdal kommune er en av kommunene som er med på den nye satsingen Kunnskapskommunen. Sammen for fremtidens kommunale helse- og omsorgstjenester var tittelen på dette årets konferanse i Universitetsaulaen den 15. juni.

Ni kommuner i Hordaland står sammen om fremtidens kommunale helse- og omsorgstjenester. Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest skal styrke forskning og kunnskapsbasert praksis i samarbeid med Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Uni Research Helse, Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Folkehelseinstituttet.

Pris til Giardia-forskere

På konferansen ble også Bergen kommunes forsknings- og innovasjonspris delt ut. Prisen går til et miljø eller en person som har gitt et fremragende bidrag innen forskning og innovasjon i helse- og omsorgstjenestene i Bergen kommune. Årets vinner 2017 ble Giardiagruppen.

Forskergruppen, som består av medlemmer fra kommunehelsetjenesten i Bergen, Universitetet i Bergen, Uni Research Helse og Haukeland universitetssykehus, har forsket på giardiaepidemien som brøt ut i Bergen i 2004. Flere av forskerne er tilknyttet Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Kan smertemedisin bedre livet til sykehjemspasienter med demens og uro, og hvordan har pasienter det i siste fase av livet på norske sykehjem.

Sykepleier Reidun Karin Sandvik disputerte ved Universitetet i Bergen den 12. januar 2017. 

Avhandlingen «Management of pain and burdensome symptoms in nursing home patients» avdekker behovet for retningslinjer, undervisning og veiledning til helsepersonell omkring behandling av sykehjemspasienter med og uten demens.

Sandvik fant at individuell behandling med smertemedisiner reduserer smerteintensiteten for personer med demens.

Videre analyserte Sandvik tall for bruk av smertemedisin på norske sykehjem fra 2000 til 2011. Resultatet viser at personer med demens var underbehandlet i forhold til personer uten demens i årene 2000 til 2009, mens i 2011 var det likt for begge gruppene. Samtidig økte bruk av smertemedisin på sykehjem med 65 % i perioden. Bruk av sterke opiater som morfin ble nidoblet.

Siste del av avhandlingen beskriver smerte og symptomer som signaliserer om en pasient nærmer seg livets slutt. Den beskriver også effekten av lindrende behandling på smerte og symptomer hos døende sykehjemspasienter. Sandvik avdekket at tidspunktet døden nærmer seg er vanskelig å estimere for helsepersonell, og viser derfor at tilrettelegging av omsorg i livets slutt kan være utfordrende på sykehjem. Nær 40 % ble ikke vurdert som døende da døden inntraff, som kan ha betydning for vurdering av symptomer og behandling.

Artikler:

Sandvik J, Selbaek G, Aarsland D, Ballard C, Seifert R, Husebo BS. Impact of a Stepwise Protocol for Treating Pain on Pain Intensity in Nursing Home Patients with Dementia: A Cluster Randomized Trial Eur J Pain. 2014;10:1490-500

Reidun Sandvik, Geir Selbæk, Øyvind Kirkevold, Dag Aarsland, Bettina Sandgathe Husebø. Analgesic prescribing patterns in Norwegian nursing homes from 2000 to 2011: trend analyses of four data samples. Age and Ageing 2016; 45: 54–60

Reidun K. Sandvik, Geir Selbaek, Sverre Bergh, Dag Aarsland, Bettina S. Husebo. Signs of Imminent Dying and Change in Symptom Intensity During Pharmacological Treatment in Dying Nursing Home Patients: A Prospective Trajectory Study. JAMDA, Published Online: June 16, 2016

Sandvik i media i 2016/17:

• Bergens Tidende 2. mars 2016: Mangedobling i bruken av smertestillende på sykehjem
• Dagens Medisin 10. mars 2016: Nidobling i bruk av opiater på sykehjem
• VG 2. juli: Nesten halvparten av sykehjemspasientene har en smertefull død
• Aftenposten 2. juli 2016: 9000 dør med store smerter på norske sykehjem
• Avisa Nordland 2. juli 2016: Halvparten på sykehjem dør med store smerter
• Fremover 4. juli 2016: Halvparten på sykehjem dør med store smerter
• Bergens Tidende 26. juli 2016: Eldreomsorg i trøbbel
• Dagens Medisin 9. januar 2017: -Behov for retningslinjer

Finansiering: Alderspsykiatrisk forskningssenter ved Sykehuset Innlandet HF.

Hovedveileder: Bettina Husebø

Biveiledere: Geir Selbæk, Professor MD, PhD, Universitetet i Oslo & Alderspsykiatrisk forskningssenter ved Sykehuset Innlandet HF

Dag Årsland, Professor MD, PhD, King’s College London & Stavanger Universitetssjukehus