Konklusjonen på avhandlingen er at kvinner i 40-årene er mer sårbare for økende blodtrykk og kroppsvekt enn menn på samme alder

sier doktoranden.

Avhandlingen viser at kvinner midt i livet er mer sårbare for hjerteeffektene av blodtrykk og vekt enn menn. Avhandlingen er basert på data fra Helseundersøkelsen i Hordaland. Resultatene viser at kvinner bør følges opp tettere allerede fra førtiårene. Vi ser at samme blodtrykksnivå eller kroppsvekt gir større skade hos kvinner, både i blodårer og hjerte.

Kraftigere blodtrykksrespons hos kvinner

Kvinner med «høyt normalt» blodtrykk (130-139/85-89 mmHg) tidlig i 40-årene hadde mer enn dobbelt så høy risiko for å utvikle høyt blodtrykk senere i livet sammenlignet med menn. Risikoen for å utvikle stive arteriene i løpet av 26 år var 3-4 ganger større hos disse kvinnene sammenlignet med menn.

– Kunnskap om disse forskjellene kan hjelpe oss å forstå hvorfor kvinner oftere får høyt blodtrykk senere i livet, og samtidig hvorfor kvinner rammes hardere når sykdom først oppstår, sier Ohldieck.

Overvekt rammer hjertet ulikt

Også overvekt og fedme ser ut til å påvirke kvinnelige hjerter sterkere. Etter 26 års oppfølging hadde kvinner med høy kroppsmasseindeks (>25 kg/m2) i 40-årene oftere fått utvidet venstre forkammer – en forandring som disponerer for hjertesvikt, rytmeforstyrrelser, hjerneslag og hjertedød.

– Dette er et tydelig signal om at kvinner er mer sårbare for vektøkning midt i livet enn menn, og at risikoen hos kvinner starter ved lavere grad av overvekt, og lenge før du utvikler fedme, sier Ohldieck.

Behov for tidlig og målrettet forebygging

Doktoranden mener funnene bør få konsekvenser for hvordan man forebygger hjertesykdom. Tidlig oppfølging av blodtrykk og vekt hos kvinner kan bidra til å redusere risikoen for alvorlig hjerte- og karsykdom senere i livet. Årlig kontroll av blodtrykk og vekt anbefales fra 40-års alder.

– Kvinners risiko undervurderes ofte, blant annet fordi tradisjonelle risikomodeller er basert på mannlige data, og overvekt /fedme vektlegges ikke. Våre funn understreker behovet for kjønnsspesifikk forebygging og behandling, sier Ohldieck.