Segl – digitaliseringsprosjekt

Spesialsamlingene digitaliserer og dokumenterer alle bevarte segl knyttet til det gammelnorske diplommaterialet ved Manuskript- og librarsamlingen, og arbeider med en standard for koding av segl (TEI-XML).

Om prosjektet

Prosjektet startet i 2021 og digitaliserer og dokumenterer alle bevarte segl knyttet til det gammelnorske diplommaterialet ved Spesialsamlingene. Prosjektet sikter også mot å etablere en standard for koding av segl (TEI-XML) og å foreslå en internasjonal standard for relevante metadata.

Prosjektet ledes av Juliane Tiemann i samarbeid med Alexandros Tsakos. Nils Kristian Eikeland står for avfotograferingen, og Marianne Paasche, Sverre Andreas Fekjan og flere medarbeidere har bidratt i digitalisering og registrering.

Segl i samlingen

Segl er svært sårbare og blir skjøre med tiden, så de fleste diplomene har ikke lenger bevarte segl. I Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket har likevel 80 diplomer fremdeles segl bevart. Tilstanden varierer fra seglfragmenter til segl som fortsatt viser alle detaljer fra stempelet. Seglene henger ofte ved diplomet gjennom seglremmer, men noen er også støpt i voks eller festet med papir direkte på diplomet.

Samlingen omfatter ikke bare vokssegl som henger ved diplomer på seglremmer. Allerede i middelalderen, innenfor prosjektets første fase, finnes det diplomtekster skrevet på papir med segl trykt direkte på dokumentet.

Selv om segl ble brukt gjennom hele diplomsamlingens periode, starter prosjektet med segl fra 1245 til 1570. Grensen tilsvarer det eldste diplomet i samlingen og kobler seg til Diplomatarium Norvegicum (ekstern lenke), som i første omgang dekker diplomer fram til 1570. Dette gir 194 separate segl på til sammen 64 diplomer.

Slik digitaliserer og dokumenterer vi seglene

Arbeidet har tre trinn: avfotografering, dokumentasjon av metadata og tilgjengeliggjøring i Marcus.

Avfotografering

Digitalisering av tredimensjonale gjenstander som er så sårbare som segl, og som finnes i ulik tilstand i samlingen, er ikke lett og krever både utprøving og faglige/tekniske diskusjoner for å oppnå best mulig resultat. Digitaliseringens utvikling de siste 30 årene viser at det man gjør i dag, kanskje ikke regnes som godt nok om noen år. Det kan være av rene kameratekniske grunner, med høyere forventning til bildekvalitet, eller at annen lyssetting kan fremheve detaljer man ikke så før.

I en første avfotograferingsrunde har vi testet hvordan belysning, vinkel og stacking av fotografiene påvirker resultatet av digitaliseringsprosessen helt fram til opplasting til formidlingsplattformen Marcus. Her har vi samlet verdifull erfaring om hvordan vi ønsker å presentere gjenstandene, og hvilke vinkler vi vil ta med i en publikasjon av segl-materialet.

I andre runde brukte vi et konsentrert lys og samtidig unngår skarpe høylys (hvite områder uten detaljer) og skygger som dekker informasjon. Det er en del variasjon fra segl til segl: noen har fortsatt tydelige preg, andre er utjevnet og vanskeligere å tyde. Hvert segl krever derfor individuelt tilpasset lyssetting. Den endelige databasen skal bestå av tre bilder for hvert segl: en recto- og en verso-side, samt et sidebilde fra den tjukkeste kanten av objektet for å vise de forskjellige lagene.

Dokumentasjon av metadata

For å sikre effektiv og enhetlig gjennomføring av prosjektarbeidet har prosjektleder Juliane Tiemann utarbeidet et skjema over definerte relevante metadata, samt en nøkkel og veiledning til dokumentasjon av segl. Dette brukes ved innhenting av informasjon om hvert enkelt segl, følger dokumentasjonspraksis fra andre nasjonale og internasjonale digitaliseringsprosjekter, og legger til rette for en detaljert beskrivelse av seglene. Hun gir også instruks for ønskede vinkler for avfotograferingen, som tas av fotograf Nils Kristian Eikeland. Registrering av metadata ble gjort under digitaliseringsprosessen og en første runde med avfotografering, gjennomført av Pedro Vasquez, Tonje Waldersnes og Valerio Rossetti.

Hvert registrert segl får en unik identifikator i samlingen, basert på diplomnummer, remnummer og seglets plassering på remmen. Signaturen ubb-diplom-0045-r03-s03 leses dermed som tredje seglrem og tredje segl. Er et segl brukket i flere stykker, markeres dette med a, b og så videre: ubb-diplom-0045-r03-s03a, ubb-diplom-0045-r03-s03b.

Tilgjengeliggjøring i Marcus

Resultater av dette dokumentasjons- og digitaliseringsprosjektet er tilgjengelige på Spesialsamlingenes portal Marcus. Hvert segl har også en kryssreferanse til det overordnede objektet, altså diplomet de henger ved, slik at det blir mulig å undersøke segl i kontekst.

Videre utarbeides det en XML-kodingsstandard for å integrere informasjon om segl i en header til eksisterende eller nye filer med transkripsjoner av diplomer. Slike transkripsjoner finnes både på Marcus, emroon.no og Menota, og videre transkripsjoner hører til løpende prosjekter ved UBB.

Presentasjoner

Segl-prosjektet er presentert ved flere anledninger:

  • Presentasjon på universitetsbibliotekets middelalderdag, oktober 2021
  • Konferansebidrag på Norske historiedager 2022 (ekstern lenke)
  • Presentasjon av resultater på universitetsbibliotekets middelalderdag, oktober 2022

Videre arbeid

I samarbeid med internasjonale kontakter innenfor sigillografi og diplomstudier sikter vi mot å presentere en TEI-standard for koding av segl-beskrivelser.

Kontakt

Ta gjerne kontakt med prosjektleder Juliane Tiemann (juliane.tiemann@uib.no) for faglige spørsmål om segl og det gammelnorske diplommaterialet. For generelle samlingsspørsmål kan du kontakte Alexandros Tsakos (alexandros.tsakos@uib.no).

E-post
juliane.tiemann@uib.no
Sist oppdatert: 13.08.2026