Segl – digitaliseringsprosjekt

Digitalisering av tredimensjonale gjenstander som er så sårbare som segl, og som finnes i ulik tilstand i samlingen, er ikke lett og krever både utprøving og faglige/tekniske diskusjoner for å oppnå best mulig resultat. Digitaliseringens utvikling de siste 30 årene viser at det man gjør i dag, kanskje ikke regnes som godt nok om noen år. Det kan være av rene kameratekniske grunner, med høyere forventning til bildekvalitet, eller at annen lyssetting kan fremheve detaljer man ikke så før.

I en første avfotograferingsrunde har vi testet hvordan belysning, vinkel og stacking av fotografiene påvirker resultatet av digitaliseringsprosessen helt fram til opplasting til formidlingsplattformen Marcus. Her har vi samlet verdifull erfaring om hvordan vi ønsker å presentere gjenstandene, og hvilke vinkler vi vil ta med i en publikasjon av segl-materialet.

I andre runde brukte vi et konsentrert lys og samtidig unngår skarpe høylys (hvite områder uten detaljer) og skygger som dekker informasjon. Det er en del variasjon fra segl til segl: noen har fortsatt tydelige preg, andre er utjevnet og vanskeligere å tyde. Hvert segl krever derfor individuelt tilpasset lyssetting. Den endelige databasen skal bestå av tre bilder for hvert segl: en recto- og en verso-side, samt et sidebilde fra den tjukkeste kanten av objektet for å vise de forskjellige lagene.

For å sikre effektiv og enhetlig gjennomføring av prosjektarbeidet har prosjektleder Juliane Tiemann utarbeidet et skjema over definerte relevante metadata, samt en nøkkel og veiledning til dokumentasjon av segl. Dette brukes ved innhenting av informasjon om hvert enkelt segl, følger dokumentasjonspraksis fra andre nasjonale og internasjonale digitaliseringsprosjekter, og legger til rette for en detaljert beskrivelse av seglene. Hun gir også instruks for ønskede vinkler for avfotograferingen, som tas av fotograf Nils Kristian Eikeland. Registrering av metadata ble gjort under digitaliseringsprosessen og en første runde med avfotografering, gjennomført av Pedro Vasquez, Tonje Waldersnes og Valerio Rossetti.

Hvert registrert segl får en unik identifikator i samlingen, basert på diplomnummer, remnummer og seglets plassering på remmen. Signaturen ubb-diplom-0045-r03-s03 leses dermed som tredje seglrem og tredje segl. Er et segl brukket i flere stykker, markeres dette med a, b og så videre: ubb-diplom-0045-r03-s03a, ubb-diplom-0045-r03-s03b.

Resultater av dette dokumentasjons- og digitaliseringsprosjektet er tilgjengelige på Spesialsamlingenes portal Marcus. Hvert segl har også en kryssreferanse til det overordnede objektet, altså diplomet de henger ved, slik at det blir mulig å undersøke segl i kontekst.

Videre utarbeides det en XML-kodingsstandard for å integrere informasjon om segl i en header til eksisterende eller nye filer med transkripsjoner av diplomer. Slike transkripsjoner finnes både på Marcus, emroon.no og Menota, og videre transkripsjoner hører til løpende prosjekter ved UBB.