Etiske dilemmaer: Abort

I diskusjonen rundt abort skal vi vekte hensynet til to parter, fosteret, og kvinnens rett til å bestemme over egen kropp. Så enkelt er det, og likevel så komplisert. 

I videoserien "Etiske dilemmaer" utforsker professor Espen Gamlund hva som gjør et etisk dilemma til et dilemma. En av episodene handler om abort, og belyser hensynene som spiller inn. 

Se hele episoden her: 

Stabile aborttall.

I 2024 ble det utført 12 811 aborter i Norge. Tallene har vært stabilt lave i mange år. Åtte av ti aborter blir utført før 9. uke viser tall fra FHI. I 2025 kom en ny abortlov. Den utvidet rammen for selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18. Før det måtte kvinner møte i nemd for å få godkjent abort mellom uke 12 og 18. 

-Fosterets rettigheter utvikler seg gradvis kan vi si, fortsetter Gamlund. Etter hvert som fosteret får egenskaper, bevissthet, får det også sterkere rett til liv. I en norsk kontekst blir ikke hensynet til fosteret vektlagt fram til uke 18, etter uke 18 har fosteret rettigheter. 

Forsvarer ny abortlov

Gamlund synes selv den nye abortloven er bra, han ønsker den velkommen. 

–Jeg mener det er et gode at kvinner får ta informerte valg. En etisk forbedring er det også at kvinner slipper å måtte møte i nemd. Samtidig må vi huske på at abort innebærer å avbryte et påbegynt menneskeliv. Dersom en kvinne ikke tar abort, ville mest sannsynlig et fullkomment menneske som deg og meg blitt født og vokst opp.

Levedyktighet er et annet moralsk relevant element i debatten 

Da snakker vi om fra ca. uke 22. Når det gjelder kvinnens rettigheter og rett til å bestemme over egen kropp, må det hensynet vektes mot hensynet til fosteret på et tidspunkt. Her oppstår dilemmaene, mener Gamlund.

Ytterpunktene i debatten er at det finnes enkelte som mener at fosteret har fulle rettigheter allerede fra unnfangelsen. Verdens helseorganisasjon (WHO) har i sine retningslinjer derimot anbefaling om å fjerne alle tidsgrenser for abort. I praksis adgang til abort fram til fødsel.

Anklaget for å bortforklare abortdebatten

Like før jul 2025 ble Gamlund sterkt kritisert av enkelte kollegaer (ekstern lenke) ved UiB etter å ha uttalt seg om abort i spalten UiB-forklart. Blant annet skrev han at det var «et interessant spørsmål» om det har moralsk betydning om unnfangelsen skjedde etter voldtekt eller ikke.

Gamlund sier han alltid er forberedt på at det kan komme innvendinger mot måten man framstiller et tema på. Folk kan påpeke at han utelater noe, eller at det er en skeiv framstilling. 

–Vi bør ideelt sett kunne ha diskusjoner om krevende etiske spørsmål uten skyttergraver, personangrep, og polarisering. Men det viser seg ofte vanskeligere enn man kunne håpe på. Han nevner også andre eksempler på kontroverser han har stått i. Debatt om vaksiner under pandemien, og problematisering av å spise kjøtt i en kronikk i Aftenposten i 2015. 

Skal en forsker mene noe, eller bare formidle faget sitt?

–Det kommer vel an på hva som er forskningsområdene dine. En samfunnsforsker formidler ofte fakta uten å blande inn egne meninger. Som moralfilosof deltar jeg ofte i offentlige debatter hvor jeg fremmer mine egne syn. Her er det ofte ingen motsetning mellom å mene noe selv og å formidle faget mitt.

Gamlund sier også at han mener forskere har en plikt til å delta i offentligheten. De har en plikt til å formidle. – Det står i loven at vi skal gjøre det, og vi skylder skattebetalerne å dele kunnskapen vår med resten av samfunnet. 

I filmene de har laget om etiske dilemmaer, har han en litt annen rolle enn han vanligvis har. – Her er det folkene på gaten og fagpersonene som mener noe, mens jeg inntar rollen som programleder uten at mine egne meninger har noen plass. Så avslutter vi hver film med spørsmål til seeren om hva de tenker. Filmene er i så måte ment som et oppspark til videre refleksjon, og ikke som siste ord.

Den første norske abortloven kom i 1960. Den ble senere revidert i 1975 og 1978, og senest i 2015. Du kan lese hele historien om abortloven hos Khrono (ekstern lenke).