I begrunnelsen skriver juryen at hun får utnevnelsen for "fremragende fortjeneste innen medisinsk forskning og utdanning". 

Videre skriver juryen "hun har bidratt med et ekstraordinært samfunnsnyttig virke både i Norge og i land i sør. Spesielt fremhever vi hennes mangeårige og store innsats innen infeksjonsmedisin og for utdannelse av leger både i Norge og medisinske spesialister i land i sør". 

Langeland er lege og forsker innen klinisk medisin og infeksjonsmedisin. Hun avla doktorgrad innen molekylærbiologi og medisinske basalfag og har tatt denne kunnskapen innen molekylærbiologi inn i sin kliniske forskning. 

Hennes forskning innen infeksjonsmedisin søker etter bakenforliggende årsaker og mekanismer, og hun har gjennom mange år vært en ledende internasjonal forsker på dette feltet: bygge bro mellom basal og klinisk forskning som er avgjørende for å utnytte de store framgangene innen molekylærmedisin til pasientenes beste. I tråd med dette har hun som lege hele tiden fokus på at pasientene ofte trenger aktiv oppfølging og behandling i lang tid etter den akutte sykdom.  

Hun har arbeidet med klinisk oppfølgning over lang tid av blant annet pasienter med covid-19, Giardia, hepatitt C og HIV. Hennes innsats nasjonalt og nordisk innen disse infeksjonene har klart hatt betydning for disse pasientene. 

Giardia og pandemihåndtering 

Hennes første store innsats i Norge innen infeksjonsmedisin var at hun oppdaget og fulgte opp utbruddet av Giardia i 2004 som rammet anslagsvis 5.000 av Bergens innbyggere. Dette krevde mye i form av diagnostikk, leting etter smittekilde og ikke minst oppfølging av mange av de pasientene som fikk langtidseffekter i form av kronisk tretthets-syndrom (ME).

Arbeidet under selve epidemien inkluderte Folkehelseinstituttet, Veterinærhøyskolen, Bergen kommune og forskningsmiljøet ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

I februar 2020, før nedstengningen av Norge, planla Langeland sammen med kolleger studier av covid-19. Studien startet da første pasient ble innlagt på HUS: De kunne påvise at ved helseinstitusjonene i Bergen og Stavanger unngikk helsepersonell smitte i motsetning til hva som var tilfelle i andre europeiske land. Dette var med på å gi retningslinjer for rutinene på sykehus for å behandle pasienter med sykdommen og samtidig hindre smittespredning.

Hennes innsats innen behandling og forskning under covid-19 pandemien førte også til at hun ble medlem av den regjeringsoppnevnte Korona-kommisjonen. Hun deltok i arbeidet både med den første og den andre rapport. 

Leder forskning på antibiotikaresistens 

Langeland har i dag hovedtyngden av sin forskningsaktivitet rettet mot antibiotikaresistens som er et stadig økende problem i dagens kliniske medisin. Hun har ledet flere store prosjekt om resistensutvikling ved alvorlig blodforgiftning hos barn i Tanzania og påvist betydelig økt dødelighet hos barn som har infeksjoner der det foreligger antibiotikaresistens. 

I Norge leder hun senteret CAMRIA som inkluderer forskere ved flere institutt på UiB samt Haukeland og Stavanger Universitetssykehus. Under hennes ledelse er senteret blitt en pioner i tverrfaglig samarbeid mellom forskere innen medisin, matematikk, medievitenskap og samfunnsvitenskap. Senteret mottar betydelige forskningsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet, EU, UiB og Trond Mohns forskningsstiftelse.

Samlet har Langeland publisert mer enn 240 vitenskapelige arbeider som er sitert mer enn 10.000 ganger. 

Nina Langeland

  • Ble cand.med. i 1982 fra Universitetet i Bergen (UiB) og dr. med. i 1990 samme sted.
  • Langeland har etter spesialistutdanning i indremedisin og infeksjonsmedisin vært tilknyttet UiB og Haukeland Universitetssykehus (HUS) i varierende stillingskombinasjoner. Hun var seksjonsoverlege ved infeksjonsavdelingen ved HUS fra 2001 til 2009 samt professor i infeksjonsmedisin ved UiB fra 2000 og dekan ved Det medisinske fakultet fra 2009 til 2017.  
  • Hun var på dette tidspunkt den første kvinne som ledet et medisinsk fakultet i Norge. Langsiktig, grundig og strategisk viktig arbeid er et kjennemerke for hennes faglige arbeid. 
  • Utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige St. Olavs Orden i 2026.