Skal gjøre CO₂-lagring tryggere og mer forutsigbar

Det nye toppforskningsprosjektet DAISy, springer ut av forskningsmiljøet rundt FluidFlower med Nordbotten og Fernø i spissen. Prosjektet skal gå over seks år og samle forskere innen anvendt matematikk, reservoarfysikk, geologi, datavitenskap og utdanningsforskning ved UiB. DAISy samarbeider også med forskningsmiljøer på fem kontinenter. 

Skal se på hva som skjer med CO₂ over tid 

Gjennom laboratorieeksperimenter, datavitenskap og avansert modellering skal forskerne utvikle bedre metoder for å forstå og forutsi hvordan CO₂ beveger seg og lagres i geologiske formasjoner.  

Nordbotten forteller at et av hovedmålene er å løse et av de store spørsmålene knyttet til lagring av CO₂. Forskerne vil overføre funn fra laboratoriet til det som faktisk skjer i berggrunnen. 

– Målet er å se på erfaringer vi gjør oss inne på laboratoriet og hvordan vi kan overføre denne kunnskapen til å si noe om hva som vil skje under bakken på stor skala. Vi håper å kunne si mer om hva som vil skje med CO₂ over lang tid.  

DAISy-prosjektet skal blant annet undersøke hvordan millioner av år med geologiske prosesser har formet undergrunnen, og hvilken betydning dette har for hvordan CO₂ beveger seg og lagres. Forskerne skal også studere under hvilke forhold CO₂ kan danne hydrater, som potensielt kan fungere som en ekstra barriere mot lekkasje. 

Fra lab til virkelighet 

Et av de mest ambisiøse målene i prosjektet er å videreutvikle metodikken FluidFlower slik at det kan gjennomføres eksperimenter som ligner mer på de forholdene vi finner i CO₂-lagre under bakken. Det er blant annet planlagt for å gjennomføre et DeepSea-FluidFlower oppsett som skal senkes ned i norsk fjord. På flere hundre meters dyp skal forskerne studere CO₂-prosessen under realistiske trykk- og temperaturforhold.  

Matematiske modeller og bildeanalyser skal brukes til å fremstille resultatene, og gir rammeverket for overføring av kunnskap fra labskala til virkelige CO₂-lagre. Verktøy og modeller brukt i DAISy skal tilgjengeliggjøres for andre forskningsmiljøer slik at de kan teste og videreutvikle funnene. 

På sikt kan denne kunnskapen bli nyttig for myndigheter og selskaper som planlegger å ta i bruk CO₂-lagring. Det vil også gjøre det enklere å vurdere sikkerheten rundt teknologien som er en del av energiomstillingen.

– Får vi til å utvikle bedre verktøy som gjør at vi på en sikrere måte kan kartlegge hvilke områder som egner seg for CO₂- lagring, vil det være lettere og tryggere for industrien å ta i bruk teknologien, forklarer Nordbotten.   

Professor Martin Fernø viser det virtuelle FluidFlower-laboratoriet og forklarer metodikken til H.K.H. Kronprins Haakon i 2025.

Vil nå skolelever 

FluidFlower skal også brukes til å forklare unge hvordan CO₂-lagring foregår. Ved UiB brukes denne metodikken allerede i et undervisningsopplegg i samarbeid med Universitetsmuseet. Rundt 1000 elever i Bergen gjennomfører undervisningsopplegget årlig. Gjennom DAISy skal det lages en mindre og lettere flyttbar utgave, kalt “mini-Flower”. Undervisningsopplegget skal videreutvikles slik at flere skoler, vitensentre og museer enkelt kan ta det i bruk.  

– Vi ønsker å gjøre undervisningsopplegget tilgjengelig for elever i andre land gjennom våre internasjonale samarbeidspartnere på fem kontinenter, forteller Fernø entusiastisk.  

DAISy skal ikke bare formidle forskning til elever. De skal undersøke nærmere hvordan praktiske eksperimenter påvirker elevers læring, interesse for realfag og tro på egne evner innen STEM-fagene, naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk. Effekten skal følges opp over tid.  

– Vi håper elevene vil sitte igjen med en bedre forståelse av hvordan realfag kan brukes til å utvikle metoder og verktøy som kan brukes til å se på konkrete problemstillinger. Vi håper også at de får øynene opp for realfag, og ikke minst at de syns det er kjekt å gjøre konkrete eksperiment, sier Fernø.  

Den internasjonale satsingen på undervisning bygger videre på et etablert samarbeid rundt FluidFlower. I 2025 ble Fernø invitert inn i UNESCO-professoratet for grønn omstilling, karbonnøytralitet og klimaendringer. Nettverket samler institusjoner internasjonalt og har blant annet utdanning, forskningssamarbeid og kunnskapsdeling som sentrale mål. 

FluidFlower-miljøet har også tidligere mottatt fakultetets formidlingspris for sitt samarbeid med Universitetsmuseet. (ekstern lenke)  

Skal bygge opp neste generasjon med forskere 

Tildelingen skal i tillegg til å finansiere nye eksperimenter, også finansiere fem doktorgradsstillinger og to postdoktorstillinger. Prosjektet legger opp til at mer enn 30 masterstudenter ved UiB skal delta i forskningen. Til sammen skal dette bidra til å bygge opp en ny generasjon med forskere som får kompetanse på geologisk CO₂-lagring, eksperimenter og matematisk modellering.