Hva er forskjellen på å være bachelor- og masterstudent?
Masterstudenten Marianne Borchgrevink-Brækhus merker stor forskjell på å studere bachelor og master. På masternivå blir hun mer inkludert i fagmiljøet og får samarbeide med gode veiledere.
Anvend og utrekningsorientert matematikk brukar matematikk til å løyse praktiske og teoretiske problem innan naturvitskap, industri, ressursforvalting, medisinsk bildebehandling og andre område.
Frammøte: Fredag 10. januar kl. 10:15-12:00 på Seminarrommet "Delta" (4A9f), i 4.etasje i Realfagbygget
Oppmøte er obligatorisk. På møtet vert det gjeve viktig informasjon om masterstudiet. Dersom tvingande grunnar gjer at du ikkje kan delta i møtet, send ein e-post til studie@math.uib.no
Sjekkliste: Bruk uib.no/sjekkliste for å bli klar for studia. Du treng ikkje gjere alt før du møter opp den første dagen.
Med ei utdanning i anvend og utrekningsorientert matematikk skal du vere i stand til å løyse praktiske problem frå forskjellige praktiske område ved å bruke matematisk modellering, analyse og numerisk utrekning.
I masterprogrammet lærer du den grunnleggande teorien slik at du kan forstå relevant forskingslitteratur innan fagfeltet og nytte nye metodar og resultat i praktisk arbeid.
Matematisk institutt finn du i Realfagbygget på universitetsområdet i sentrum av Bergen. Miljøet er hyggeleg og uformelt, med studentar og tilsette frå heile verda.
Gjennom det toårige programmet følger du emne og skriv ei masteroppgåve. Nokre av emna i spesialiseringane er obligatoriske, men dei andre emna vel du i samråd med din faglege rettleiar.
Emna har vanlegvis førelesingar og grupper som basis, om lag 16 timar per veke. Du kan velje mellom ei masteroppgåve på 30 studiepoeng eller ei masteroppgåve på 60 studiepoeng.
Masteroppgåva di skal vere eit sjølvstendig forskingsarbeid der du brukar eigna metodar og vitskaplege framgangsmåtar i forskingsprosessen.
Du samarbeider tett med ein fagleg rettleiar som har kompetanse på temaet du vel til masteroppgåva di. I samråd med rettleiaren vel du eit tema og set opp ein framdriftsplan som inneheld viktige milepælar i prosjektet ditt.
Masterprogrammet utdannar kandidatar som er svært etterspurde innan industri, forsking, undervising og administrasjon.
Dei fleste studentar frå land utanfor EU/EEA/Sveits må betale studieavgift, men det finns unntak.
Masterprogrammet i Anvendt og beregningsorientert matematikk bygger på en bachelorgrad med minst 60 studiepoeng faglig fordypning i matematikk og minst et emne i programmering. Forkunnskaper må dekke kalkulus, lineær algebra, differensiallikninger, funksjoner av flere variable, programmering og numerikk/analyse/mekanikk/statistikk tilsvarende emnene MAT111, MAT112, MAT121, MAT131, MAT212, INF100 + et av MAT160, MAT213, MAT230, MAT251, MAT252 eller STAT110.
Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:
Bachelorgrad i anvendt matematikk
Bachelorgrad i matematikk for industri og teknologi
Bachelorgrad i matematikk, hvis INF100, MAT131 + eit av MAT160, MAT213, MAT230, MAT251, MAT252 eller STAT110 er med i graden
Bachelorgrad i matematiske fag
Bachelorgrad i statistikk, hvis MAT212 er med i graden
Bachelorgrad i informatikk, matematikk og økonomi, hvis MAT131 og MAT212 er med i graden.
Beregning av karaktersnitt
Kun emnene i opptakskravet regnes med i karaktersnittet: MAT111, MAT112, MAT121, MAT131, MAT212, INF100 + ett av MAT160, MAT213, MAT230, MAT251, MAT252 eller STAT110 (det med best karakter hvis du har tatt flere av emnene etter plusstegnet).
Eksterne bachelorgrader som kvalifiserer:
Normalt kreves en bachelor i matematiske fag.
Andre bachelorgrader kan kvalifisere dersom du har minst 60 studiepoeng i matematikk og minst et emne i programmering. Det er viktig at den matematiske bakgrunnen inneholder kalkulus, lineær algebra, differensiallikningar, funksjoner av flere variable, programmering og numerikk/analyse/mekanikk/statistikk.
Du må også ha:
en snittkarakter på minimum C i emnene som du får opptak på grunnlag av.
Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med generell studiekompetanse, enten på grunnlag av norsk videregående skole eller på annen måte.
Språkkrav for tospråklege program.
Søknadsfristen er 15. april for opptak til hausten og 1. november for opptak til våren.
Undervisningsspråk: Norsk og engelsk
Masterprogrammet i anvend og utrekningsorientert matematikk omfattar to studieår (fire semester) og startar haust eller vår. Dei fleste studentane følger emne på til saman 60 studiepoeng og skriv ei masteroppgåve som utgjer 60 studiepoeng. Alternativt kan du følge emne på 90 studiepoeng og skrive ei masteroppgåve som utgjer 30 studiepoeng.
Det er to obligatoriske emne , begge i vårsemesteret: MAT252 Kontinuumsmekanikk (10 SP) og MAT260 Reknealgoritmar 2 (10 SP).
Dei resterande emna er sette opp under kvar spesialisering:
Anvend analyse: Omfattar utvikling av analytiske og konstruktive metodar for løysing av differensial- og integrallikningar frå fleire bruksområde. Tilrådde forkunnskapar: MAT211, MAT213, MAT230. Sentrale emne: MAT211, MAT234.
Bildebehandling: Omfattar utvikling og analyse av numeriske metodar for behandling av bilde frå medisinsk forsking, datateknologi og andre store simuleringsoppgåver. Tilrådde forkunnskapar: STAT110, MAT213, MAT261. Sentrale emne: MAT234, MAT262, INF270.
Fluidmekanikk og havmodellering: Omfattar analytiske og numeriske studiar av bølgjer og strøymingar på ein industriell og geofysisk skala. Bakgrunn i fysisk oseanografi er nyttig for dei som vil studere havstraumar. Tilrådde forkunnskapar: MAT213, MAT230, MAT252. Sentrale emne: MAT234, MAT253.
Inverse problem: Omfattar utrekningar av storleikar basert på indirekte målingar, for eksempel dynamisk reservoarkarakterisering og overvaking. Tilrådde forkunnskapar: STAT110, MAT230. Sentrale emne: MAT234, MAT254, MAT265.
Mekanikk og dynamiske system: Omfattar modellering av fysiske og biologiske system, med vekt på vekselverknader mellom prosessar på det mikroskopiske og det makroskopiske nivået. Tilrådde forkunnskapar: MAT213, MAT230. Sentrale emne: MAT251.
Miljømatematikk: Omfattar problem som er knytte til inngrep i og forvalting av miljøet. Modellering av differensiallikningar er sentrale emne. Tilrådde forkunnskapar: MAT213, MAT230, MAT260. Sentrale emne: MAT234, MAT254.
Numerisk matematikk: Omfattar utvikling og drøfting av numeriske metodar som blir brukte i utrekningsoppgåver. Tilrådde forkunnskapar: MAT213, MAT230, MAT260. Sentrale emne: MAT236, MAT261, MAT360.
Reknevitskap: Brukar utrekningar/databehandling for å få innsikt i komplekse fenomen, som ikkje er enkle å finne ut av berre gjennom teoretiske vurderingar og laboratorieforsøk. Modellering, simulering og visualisering blir også brukt i prosessen. Tilrådde forkunnskapar: MAT230, MAT260. Sentrale emne: MAT261, MAT360.
Reservoarmatematikk: Omfattar analytiske og numeriske studiar av strøymingar i oljereservoar. Dette er utfordringar ein støyter på ved utvinning av olje og gass. Tilrådde forkunnskapar: MAT213, MAT230, MAT260. Sentrale emne: MAT234, MAT254.
Fullstendig emneliste matematikk.
Fullstendig emneliste ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
Du kan planlegge studieperiodar i utlandet i samråd med din rettleiar.
Med ei mastergrad er du kvalifisert for vidare forsking, som å ta ei doktorgrad (ph.d.).
Ein studieplan er eit formelt dokument mellom deg som student og Universitetet i Bergen. Studieplanen skal gi tydelege rammer for studiet, beskrive læringsmåla du skal oppnå og korleis studiet er bygd opp.
Studieplan for Masterprogram i anvendt og beregningsorientert matematikk