Brukarkurs i matematikk I
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester Haust
- Emnekode
- MAT101
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
- Litteraturliste
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Mål
Emnet gir studentane ei elementær innføring i funksjonar av ein variabel med hovudvekt på trigonometriske og eksponensialfunksjonar, grenseverdiar, derivasjon, integrasjon og enkle differensiallikningar. Vidare inneheld emnet grunnleggjande vektoralgebra. Ein lærer å nytte dette til enkel modellering innan biologi, naturvitskap og samfunnsfag.
Innhald
Emnet inneheld elementær innføring i funksjonar av ein variabel med hovudvekt på trigonometriske og eksponensialfunksjonar, grenseverdiar, derivasjon, integrasjon og enkle differensiallikningar. Vidare inneheld emnet grunnleggjande vektoralgebra.
Læringsutbytte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Studenten
- kan eigenskaper til grunnleggjande funksjonar som polynomfunksjonar
eksponenesialfunksjonar og trigonometriske funksjonar - kan derivere funksjonar bygd opp av desse, og nokre standardteknikkar til å rekne ut enkle bestemte og ubestemte integral som involverer desse funksjonane
- kan gjennomføre drøfting av grafar til funksjonar av ein variabel, grunnleggjande vektorregning, og nytte dette på enkle geometriske situasjonar
- kan gjennomføre enkel modellering som involverer eksponentialfunksjonar og enkle differensiallikningar, og finne løysingar for desse modellikningane
Ferdigheiter
Studenten
- meistrar å rekne med grunnleggjande funksjonar som polynomfunksjonar, eksponensialfunksjonar og trigonometriske funksjonar, derivere funksjonar bygd opp av desse
- meistrar standardteknikkar til å rekne ut enkle bestemte og ubestemte integral som involverer desse funksjonane
- meistrar drøfting av grafar til funksjonar av ein variabel, grunnleggjande vektorrekning, og bruk av dette på enkle geometriske situasjonar
- meistrar enkel modellering som involverer eksponensialfunksjonar og enkle differensiallikningar og å finne løysingar for desse modellikningane.
Generell kompetanse
Studenten
- kan grunnleggjande matematiske metodar og nytta dei til å modellere og finne løysingar på enkle praktiske problem
- kan samarbeide i grupper og resonnere og argumentere i matematikk
Studiepoeng, omfang
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Vurderingsformer
Emnet har sammensatt vurdering, der sluttkarakteren bygger på tre deler:
1. Flervalgsoppgaver gjennom semesteret (individuelt og i gruppe). Resultatene fra individuell og gruppebasert gjennomføring vektes likt. Denne delen teller 20 % av sluttkarakteren.
2. Skriftlig midtsemestereksamen (2 timer). Denne delen teller 40 % av sluttkarakteren.
3. Skriftlig avsluttende eksamen (2 timer). Denne delen teller 40 % av sluttkarakteren.
Sluttkarakteren i emnet beregnes på grunnlag av poengsum fra alle delene, vektet slik det er beskrevet over.
Gyldighet av vurderingsdelene
Du får en egen bokstavkarakter for hver av de tre vurderingsdelene.
- Resultatet fra flervalgsoppgavene (del 1) er gyldig i semesteret de gjennomføres og i påfølgende vårsemester
- Resultatene fra midtsemestereksamen (del 2) og avsluttende eksamen (del 3) er kun gydlige i semesteret de gjenomføres.
Begrunnelse og klage
- For flervalgsoppgavene (del 1) kan begrunnelse og klage behandles fortløpende gjennom semesteret
- For midtsemestereksamen (del 2) og avsluttende eksamen (del 3) kan begrunnelse og klage først behandles etter at den avsluttende eksamen er sensurert.
Ny eksamen
Studenter som tar eksamen på nytt i påfølgende vårsemester, får sluttkarakter basert på:
1. Tidligere oppnådd resultat fra flervalgsoppgvene i høstsemesteret (20 %).
2. En tidlig skriftlig skoleeksamen i vårsemesteret (4 timer), som erstatter både midtsemestereksamen og avsluttende eksamen (80 %)