Grunnkurs i helseprioriteringar

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Dette emnet introduserer deltakarane for dei sentrale metodane for prioritering innan helsefeltet. Det blir lagt vekt på å evaluere effektivitet og rettferd i helse, vurdere rettferd i prosessar og fordeling av helseresultat, og å bruke standardmetodar og praktiske verktøy som balanserer omsyn til rettferd med mål om maksimal helsegevinst.

Emnet er delt inn i ti modular:

  1. Prioritering på nasjonalt og globalt nivå
  2. Kliniske helseprioriteringar
  3. Etisk teori – substansiell rettferd
  4. Etisk teori – prosessuell rettferd
  5. Klimaendringar og helseprioriteringar
  6. Demografi og epidemiologi
  7. Helsefinansiering
  8. Helseøkonomi
  9. Rettferdsanalysar
  10. FairChoices: DCP-analytisk verktøy

Format og arbeidsmengde:

Dette er hovudsakleg eit asynkront digitalt emne der undervisninga går over ti veker. Kvar modul varer i ei veke og krev om lag 7,5 timar med studentarbeid. Læringsaktivitetane inkluderer ei kombinasjon av videoførelesingar, lesing, oppgåver, gruppearbeid og diskusjonar. Studentane er venta å delta aktivt på nett og vere med på dei vekentlege «Prioriteringssamtalane» med ekspertar, etterfølgt av samarbeid i grupper i alle modular.

Læringsutbytte

Etter at kurset er gjennomført skal kandidaten ha følgande læringsutbytte definert i form av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  1. har forståing for dei etiske, kliniske, økonomiske og politiske grunnlaga for prioritering i helse på nasjonalt og globalt nivå.
  2. har kunnskap om korleis kliniske prioriteringar på individ- og tenestenivå heng saman med avgjerder på befolkningsnivå og utforming av ei pakke med essensielle helsetenester (EHSP).
  3. har innsikt i korleis globale utfordringar som klimaendringar, demografiske og epidemiologiske overgangar, og strukturar for helsefinansiering påverkar helseprioriteringar.

Ferdigheiter

Studenten

  1. Kan bruke etiske teoriar, epidemiologiske og økonomiske data, samt analysar av rettferd for å evaluere og samanlikne helsetiltak og politikk.
  2. Kan analysere klinisk dokumentasjon kritisk og integrere denne med data på befolkningsnivå for å støtte prioriteringar.
  3. Er i stand til å bruke analytiske verktøy (inkludert FairChoices) og omgrep innan helsefinansiering for å bidra til utforming og revisjon av nasjonale pakkar med essensielle helsetenester og vurderingar av helseteknologi.

Generell kompetanse

Studenten

  1. Kan reflektere kritisk over avvegingar mellom maksimal helsegevinst, rettferd, berekraft og respons på kliniske behov i prioriteringsarbeid.
  2. Er i stand til å integrere kliniske, etiske, økonomiske og epidemiologiske perspektiv på tvers av nivå (frå pasientseng til politikk) for å bidra til rettferdige, transparente og legitime prosessar for prioritering i praksis.

Studiepoeng, omfang

3 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssted

For det meste asynkron digital undervisning, men med synkrone vekentlege «Prioriteringssamtalar» med ekspertar, etterfølgt av samarbeid i grupper i alle modular.
Krav til forkunnskaper
Grunnleggende ferdigheter i Excel-programvare. Gode arbeidskunnskaper i engelsk (TOEFL-score på minst 550 poeng papirbasert eller 213 poeng datamaskinbasert, eller tilsvarende godkjent test). Økonomar, andre samfunnsvitarar, legar, etikarar, psykologar, sjukepleiarar, tannlegar og andre med utdanning på bachelornivå eller høgare i eit relevant fagområde ved ein anerkjent institusjon kan takast opp til dette kurset på mastergradsnivå.
Anbefalte forkunnskaper
  • Erfaring med prioritering i helsefeltet
  • Grunnleggande forståing av teoriar om fordelingsrettferd
  • Grunnleggande ferdigheiter i R-programvare
Studiepoengsreduksjon
Full overlapp med BCEPS900
Krav til studierett
Studentar teke opp til masterprogram ved UiB vil vere prioriterte, det samme vil studentar som er teke opp på program ved institusjonar med formell avtale med UiB.
Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga i emnet går over 10 veker. Det er fullt digitalt og i hovudsak asynkront, med enkelte felles synkrone samlingar. Kvar modul er utforma for å gjennomførast i løpet av ei veke, og du må fullføre éin modul før du går vidare til neste. Læringsopplegget kombinerer videoførelesingar, lesestoff, aktiv deltaking i diskusjonar og gruppearbeid, samt praktisk dataanalyse ved bruk av datamaskin. Deltakarane må bruke eigne bærbare datamaskiner med R og RStudio installert på førehand.

Obligatorisk undervisningsaktivitet
Alle dei 10 modulane må fullførast, og porteføljeoppgåvene må vere bestått. Det er obligatorisk å delta på 80 % av dei vekentlege møta.
Vurderingsformer
Studentane vil bli vurderte i, og må bestå tre porteføljevurderingar.
Karakterskala
Bestått/ikkje bestått
Vurderingssemester
Vår
Litteraturliste
Litteraturliste vil vere i Mitt UiB
Emneevaluering
I samsvar med retningslinjer for kvalitetsarbeidet ved UiB.
Hjelpemiddel til eksamen
Med unntak av plagiat, er alle hjelpemiddel tillatne ved heimeoppgåver, medan ingen hjelpemiddel er tillatne under fleirvalsoppgåver (MCQ) og munnlege eksamenar
Programansvarlig
Programutval for global helse
Emneansvarlig
Professor i medisinsk etikk, Kjell Arne Johansson
Administrativt ansvarlig
Institutt for global helse og samfunnsmedisin