Norges natur - naturvariasjon, kunnskapssystem og kartlegging

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Målet med emnet Noregs natur er å gje studentane ei brei forståing av Norges naturvariasjon og dei kunnskapssystema vi nyttar for å kartlegga og vurdere tilstand og trendar i naturen. Emnet gir praktisk kompetanse og ferdigheiter i å kartlegge og vurdere areal etter naturtypesystemet Natur i Norge (NiN), i tråd med miljømyndigheitenes kompetansekrav. Emnet undervisast i tre bolkar. Bolk 1 gir oversikt over kunnskapssystema, inkludert relevant teori og eksempel på bruk i samfunnet. Bolk 2 er ein feltekskursjon som gir ferdigheiter i å identifisere og avgrense naturtypar etter NiN. Bolk 3 gir praktisk erfaring med naturtypekartlegging, datainnsamling, rapportering, og tolking. Studentane leverer kartleggingsrapport og skriv ein Wiki-artikkel over eit relevant sjølvvalt emne.

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

  • har oversikt over de viktigaste kunnskapssystema om norsk natur, korleis dei er bygd opp, og korleis dei nyttast i samfunnet
  • har kunnskap om dei terrestriske naturtypane i Noreg, og korleis dei formast av miljø, økologiske prosessar og menneskeleg påverking
  • forstår oppbygginga av og den økologiske teorien bak naturtypesystemet Natur i Norge (NiN)

Ferdigheiter

Studenten

  • beherskar feltkartlegging av vegetasjon ved hjelp av NiN
  • kan identifisera og avgrense naturtypar i felt på natursystemnivå og samle og behandle relevante feltdata, inkludert arts- og vegetasjonsdata
  • kan gjenkjenna strukturerande miljøgradientar i dei ulike naturtypane
  • kan produsere, tolke og vurdere digitale naturtypekart
  • kan anvende kunnskap om naturtypar til å beskrive og kategorisere eit areal
  • kan bruke dei norske kunnskapssystema om natur til å vurdere økologisk verdi og tilstand til eit areal

Generell kompetanse

Studenten

  • kan beskrive og vurdere naturvariasjon, tilstand og trendar i naturen
  • kan planlegge og gjennomføre datainnsamling i felt
  • kan vurdere og diskutere kunnskapsgrunnlaget bak samfunnet sine avgjerder om natur

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Vår.

Emnet har eit avgrensa tal på plassar og inngår i undervisningsopptaket ved NT-fakultetet. Studentar som har emnet som obligatorisk emne i grada si har førsteprioritet på emnet. Fristen for å melde seg til undervisning i emnet er onsdag i veke 2. Du får svar på om du har fått plass på emnet på Studentweb seinast måndag i veke 3.

Det er obligatorisk oppmøte på første førelesing/orienteringsmøte, og du risikerer derfor å miste plassen om du ikkje møter. Dersom du ikkje kan møte på første førelesing/orienteringsmøte må du kontakte studieseksjonen på e-post: studie.bio@uib.no. Tidspunkt for første førelesing/orienteringsmøte finn du i timeplanen under «Ressursar» øvst til høgre eller på Mitt UiB.

Studentar som har emnet som obligatorisk emne i graden er garantert plass dersom dei søkar innan søknadsfristen.

Dersom det er fleire studentar enn plassar, får studentane tilgang til emnet etter følgjande prioritering:

  1. Studentar på masterprogrammet i biologi/fiskehelse/havbruk
  2. Studentar på masterprogrammet i molekylærbiologi
  3. Studentar i 5. eller 6. semester på bachelorprogrammet i biologi
  4. Studentar i 5. eller 6. semester på bachelorprogrammet i molekylærbiologi
  5. Studentar på andre bachelor- og masterprogram ved Fakultet for naturvitskap og teknologi
  6. Studenter med poststudierett

For nokre emne er det ein eigen kvote med plassar for innvekslingsstudentar. Innvekslingsstudentar som har fått emnet forhandsgodkjent er garantert plass. Andre innvekslingsstudentar kan søke opptak til emnet i undervisningsopptaket, men er ikkje garantert plass.

Krav til forkunnskaper

BIO101, BIO102, BIO201.

Emnet kan normalt takast i 5. eller 6. semester på bachelornivå, i 1. eller 2. semester på masternivå og etter utdanningsplanen for integrerte masterprogram.

Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Fakultet for naturvitskap og teknologi.
Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga gis i form seminar, feltekskursjon, datalab, og sjølvstendig arbeid

  • Seminar, 4 timar i veka i 5 veker (60 timar inkl. førebuing og etterarbeid).
  • Feltkurs: 5 dagar (80 timar inkl. førebuing og etterarbeid).
  • Feltkartlegging: 5 dagar (120 timar inkl. førebuing, datalab, og etterarbeid).
  • Arbeid med prosjektoppgåve, 40 timar
Obligatorisk undervisningsaktivitet

Mandatory attendance at seminar (module 1; 8 out of 10 seminars)

Mandatory attendance at field trip (module 2; 5 days plus follow-up)

Mandatory participation in practical mapping (module 3; 5 days plus follow-up)

Production and publication of project paper (Wikipedia article)

Compulsory assignments are valid for 6 subsequent semesters.

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

  • Kartleggingsrapport, utgjør 40% av karakteren.
  • Prosjektoppgave, utgjør 30% av karakteren.
  • Muntleg eksamen, utgjør 30% av karakteren
Karakterskala
A-F
Vurderingssemester
Vårsemester
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen
Programansvarlig
Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Administrativt ansvarlig
Fakultet for naturvitskap og teknologi ved Institutt for biovitskap har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.