Digital estetikk: kunst, forteljing og spel
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester Vår
- Emnekode
- DIKULT103
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Engelsk, norsk ved behov
- Ressursar
- Timeplan
- Litteraturliste
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Dette emnet gir eit grunnlag for å forstå kreative og estetiske aspekt ved digital kulturproduksjon. Vi fokuserer på kulturelle artefakt som blir skapte gjennom digitale middel. Klassa er om lag delt 50/50 mellom teoretisk og praksisbasert arbeid, med intensive praktiske workshopar som går føre seg to eller tre gongar i løpet av semesteret. Innanfor ramma av studiar i digital estetikk vil studentane i emnet lære å analysere moderne digitale artefakt, både strukturelt og som tekst, bilete og hendingar. Tradisjonelle oppfatningar av sjangrar og kategoriar av kulturelle artefakt - som kunstobjekt, performance, roman, dikt og spel - gjennomgår ei omdefinering i konteksten av digital kultur. Nye sjangrar av kulturelle artefakt oppstår, som krev nye modellar for tekstanalyse, spesifikke for den berekningsmessige medie- og nettverkskonteksten der desse artefakta blir produserte og distribuerte. DIKULT103 gir ei oversikt over desse framveksande sjangrane, og ei innføring i dei modellane for akademisk diskurs og analyse som er spesifikke for dei.
Emnet kontekstualiserer òg korleis skapande aktørar bruker digital produksjon for å uttrykkje tematiske konsept; kulturhistoria frå 1900-talet som la grunnlaget for desse uttrykksfulle sjangrane; og nye generative og kunstig intelligente måtar å produsere digitale artefakt på.
Emnet er delt inn i tre moduler som tek for seg digitalt kunstnarisk uttrykk, digitalt litterært uttrykk og digitalt speluttrykk - og deira kulturelle artefakt. Dette er tre felt som skil seg frå kvarandre, men som likevel står nært i forholdet sitt til digital kultur.
Dette emnet bør takast i første semester av spesialiseringa.
Læringsutbytte
Kunnskap
Etter å ha teke emnet skal kandidaten ha kunnskap
- om sentrale teoretiske omgrep innan studium av digital estetikk;
- om samtidssjangrar innan digital og nettverksbasert kunstpraksis, elektronisk litteratur og dataspel;
- om moderne produksjonsformer for kreative kulturelle artefakt.
Ferdigheiter
Kandidaten kan
- forstå estetikken til ulike digitale artefakt og skildre deira meining og funksjon;
- analysere digitale artefakt som digital kunst og digitalt fødde narrativ;
- bruke estetiske, narratologiske og ludologiske omgrep i analyse av digitale verk;
- samanlikne og kontrastere digitale artefakt med kvarandre og med tilsvarande analoge sjangrar;
- skape kreative uttrykk på nybyrjarnivå ved hjelp av digitale verktøy, som til dømes enkle spel eller digitale kunstverk basert på kunnskap frå kurset.
Generell kompetanse
Kandidaten kan
- delta i akademiske diskusjonar på ein trygg og formålstenleg måte;
- presentere argument ved bruk av akademiske kjelder.
Fulltid/deltid
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Eit semester er på tjue veker, der det vanlegvis er undervisning i ti av dei. Ei undervisningsveke inneheld som regel to økter på to timar kvar. Emnet kan òg inkludere lengre praktiske workshopar som går føre seg utanfor den vanlege undervisningstida. Undervisningsplanen vil vere tilgjengeleg ved semesterstart.
Det er viktig at studentane møter opp på orienteringsmøtet tidleg i semesteret, før undervisninga tek til.
Førelesingane følgjer ein studentaktiv læringsmodell og inneheld vanlegvis ein kombinasjon av korte innlegg frå undervisar, smågruppediskusjonar, studentpresentasjonar og gruppeprosjekt, plenumssamtalar og arbeid med å utforske digitale objekt. I tillegg til pensumlitteraturen kan studentane få tildelt heimearbeid, som å lese tekstar, skrive responsar til lesestoffet, delta i nettbaserte diskusjonar, og utføre undersøkingar utanfor pensum for å finne døme på digital estetikk.
Studentane skal rekne med å arbeide 18 timar per veke med emnet frå starten og gjennom heile undervisningsperioden, også i veker utan oppsette undervisningsøkter. Desse timane skal nyttast til oppgåver, og til å undersøkje relevant materiale i biblioteket og på nett (bøker, artiklar, videoar).
I undervisningsfrie veker er det forventa at studentane brukar tida på å lese kursmateriale, gjere ferdig oppgåver og førebu seg til mappe.
Studentane kan bli inviterte til relevante gjesteførelesingar og arrangement i regi av digital kultur og Senter for digitale forteljingar.
Dersom færre enn fem studentar melder seg til kurset, kan instituttet tilby redusert undervisning. Sjå instituttet sine retningslinjer på Mitt UiB for meir informasjon. I så fall vil studentane få beskjed før fristen for semesterregistrering.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Frammøte er obligatorisk for alt som emnet omfattar. Deltaking blir godkjend av emneansvarleg. Dersom ein student har meir enn 25 % fråvær, får vedkomande ikkje gå opp til eksamen. Studentane blir oppfordra til å halda oversikt over eige frammøte.
For å kunne levere eksamen til vurdering må studenten ha levert mellom tre og seks obligatoriske arbeidskrav gjennom semesteret, inkludert i samband med workshopane. Fristar for desse blir gitt ved semesterstart. Dei obligatoriske oppgåvene kan vere praktiske, skriftlege, eller ei kombinasjon av begge. Kvar oppgåve blir vurdert som «godkjend» eller «ikkje godkjend». Dei er gyldige berre i undervisningssemesteret.
Vurderingsformer
Emnet blir avslutta med ei mappevurdering som byggjer på arbeid som er produsert og vurdert gjennom semesteret (sjå Obligatoriske arbeidskrav). Det blir gitt éin samla karakter for mappa.
Studentane kan levere mappa enten på engelsk eller norsk.
Karakterskala
Karakterskala A - F.
Ei forklaring av denne skalaen finn ein på Mitt UiB
Vurderingssemester
Litteraturliste
Tekstane kan variere frå semester til semester. Nokre delar av pensum må kjøpast, medan andre vil vere fritt tilgjengelege på nett.
Pensum er som regel på engelsk. Studentane kan likevel bruke og vise til kjelder på andre språk i oppgåver og til eksamen.
Lista over obligatorisk og tilrådd litteratur, så langt ho er klar på førehand, vil bli lagt ut på Mitt UiB før semesterstart og oppdatert ved behov. Pensum vil vere tilgjengeleg hos Akademika eller som nedlastbare e-bøker eller artiklar.
Studentane er òg forventa å setje seg inn i relevant fagleg materiale gjennom biblioteket, nettbaserte akademiske kjelder og sjølvstendig arbeid med temaet.