Digital kunst
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester Haust, Vår
- Emnekode
- DIKULT217
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Engelsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Digital kunst er ein samleomgrep for eit mangfald av digitale kulturartefakt og kreative prosessar som har hatt djup innverknad på samtidssamfunnet. Sjølv om digital kunst kan gli over i nærliggande disiplinar, og trekkje frå andre fagfelt gjennom prosessar av bricolage, er det òg eit eige, særprega sett med kunstnariske medium og prosessar.
Dette emnet fokuserer på analysen av 1) digitale kunstformer og 2) digitale kunstprosessar. Dette blir gjort gjennom ulike perspektiv som kan omfatte, men ikkje er avgrensa til: 1) bruk av og eksperimentering med teknologi 2) teknologiske innovasjonar innan digital kunst 3) samspelet mellom vitskap, kunst og teknologi 4) dei sosiale implikasjonane av digital kunst 5) kryssingspunkt mellom digital kunst og digitalt kulturarv 6) digital kunst si kopling til eit ‘tingenes internett’ innan robotikk og fysisk databehandling 7) digital kunst som alternative former for kunnskap: datavisualisering, ikkje-menneskelege perspektiv, ikkje-vestlege perspektiv. Vi legg sterk vekt på krysset mellom vitskap, kunst og teknologi, og korleis desse områda påverkar kvarandre og våre samtidige sosiale sfærer.
Målet med emnet er å gje eit fleirdimensjonalt bilete av forskinga innan dette området og å tilby ei grundig drøfting av sentrale omgrep og metodar innan digital kunst-studiar. Emnet har òg ein praktisk komponent, der studentane ikkje berre fokuserer på analysen av digitale kunstverk, men òg får høve til å skapa praktiske arbeid og tileigna seg tilhøyrande ferdigheiter.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har kunnskap om…
- Dei mange dimensjonane ved digital kunst som eit sjølvstendig fagfelt som kombinerer kunnskap frå kunst, vitskap og teknologistudiar
- Ulike teoretiske og konseptuelle tradisjonar innan digital kunst
- Dei viktigaste sjangrane og verka innan digital kunst
- Viktig samtidsretta programvare og metodar i digital kunstpraksis
Ferdigheiter
Studenten kan…
- Identifisere korleis ulike forskingstradisjonar innan digital kunst søker å produsere ulike former for kunnskap
- Følgje og vurdere argumentasjonen i eksisterande forsking, og definere og bruke utvalde kjerneomgrep
- Definere og analysere ulike aspekt ved digital kunst i deira mange uttrykksformer
- Lage småskalaverk innan digital kunst med tematisk fokus
- Bruke og eksperimentere med ulike digitale teknologiar for skapande produksjon
Generell kompetanse
Studenten kan…
- Gjennomføre kritiske litteraturgjennomgangar knytte til konkrete problemstillingar innan digital kunst-studiar
- Reflektere over eiga skriving og/eller kreative praksis og bruke tilbakemelding for å forbetre arbeidet sitt
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Det er tjue veker i eit semester, der ti av vekene vanlegvis har undervising. Timeplanen vil vere tilgjengeleg ved starten av semesteret. Undervisinga går vanlegvis føre seg i form av seminar kvar veke på 3 til 4 timar, der teori og praktisk arbeid blir kombinert.
Det er viktig at studentane møter på orienteringsmøtet tidleg i semesteret, før undervisinga tek til.
Studentane er forventa å arbeide 18 timar i veka med emnet frå starten til slutten av undervisingsperioden, inkludert veker utan oppsette undervisningstimar. Desse timane skal brukast til å møte i undervisning og arbeide med kursrelaterte oppgåver. I undervisningsfrie veker skal studentane bruke tida til å lese pensum, fullføre oppgåver og førebu seg til den endelege innleveringa.
Dersom færre enn fem studentar melder seg til emnet, kan instituttet tilby redusert undervisning. Sjå retningslinene på Mitt UiB for meir informasjon. I så fall vil studentane få beskjed før fristen for semesterregistrering.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Frammøte er obligatorisk for alt som inngår i emnet. Deltaking vert godkjend av emneansvarleg. Dersom ein student har meir enn 25 % fråvær, har vedkomande ikkje høve til å levere eksamen. Studentane blir oppfordra til å halda oversikt over eige frammøte.
For å kunne levere eksamen, må studenten fullføre mellom tre og seks obligatoriske oppgåver. Fristar for desse vert gitt ved semesterstart. Kvar oppgåve vert vurdert som anten «godkjend» eller «ikkje godkjend». Dersom ei oppgåve vert vurdert som «ikkje godkjend», vil studenten få høve til eitt nytt forsøk.
Alle oppgåvene må vere fullførte og godkjende innanfor undervisningssemesteret før studenten får levere mappa.
Vurderingsformer
Emnet vert avslutta med innlevering av ei mappe som inneheld eit sjølvlaga digitalt kunstverk, saman med eit essay på 1 500 ord som set arbeidet inn i ein kritisk samanheng.
Studentane kan levere på anten engelsk eller norsk.
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Pensumet omfattar vanlegvis bøker eller artiklar som er tilgjengelege i bokhandlar eller digitale kompendium, eller som er fritt tilgjengelege på nett. Videoopptak og anna mediemateriale kan òg inngå i pensum; desse vil anten vere tilgjengelege på nett eller bli vist i løpet av undervisninga.
Pensumet er vanlegvis på engelsk. Studentar kan likevel bruke og vise til kjelder på andre språk i oppgåver og eksamen.
Lista over obligatorisk og tilrådd litteratur, så langt den er tilgjengeleg på førehand, blir lagt ut på Mitt UiB før semesterstart og oppdatert ved behov. Litteraturen vil vere tilgjengeleg hos Akademika eller som nedlastbare e-bøker eller artiklar.
Studentane er òg venta å setje seg inn i annan relevant faglitteratur gjennom biblioteket, akademiske nettstader og sjølvstendig forsking på emnet.