Grunnleggjande reservoarfysikk

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Mål:

Emnet har som mål å gje ei grunnleggjande innføring i reservoarfysikk og eit godt fagleg grunnlag for å forstå fleirfasestraum i porøse medium. Studentane skal få eit overblikk over moglegheiter innan studieretninga "reservoar- og geoenergi" med særleg fokus på lågutsleppsteknologi innan petroleumsproduksjon, energilagring, geotermi og CO2 lagring.

Innhald:

Emnet gjev ei innføring i generell reservoarfysikk med vekt på dei fysiske prosessar som ligg til grunn for olje/gass produksjon, CO2 lagring, geotermisk utvinning og energilagring. Grunnleggjande parametre og likningar som blir gjennomgått er porøsitet, absolutt og relativ permeabilitet, metning, fuktpreferansar, kapillartrykk, væskedynamikk, innblanding av væsker, og brønnteknologi. Teknologiar for reduksjon av karbonavtrykk i petroleumsproduksjon, som til dømes hydrogen og CO2 fangst, bruk og lagring (CCUS) blir introdusert.

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

  • kan greie ut om sentrale tema innan reservoarfysikk
  • kan forklare eigenskapar ved porøse medium og geologiske formasjonar/reservoar
  • kan beskrive fleirfasestraum i porøse medium
  • kan gjere greie for parametrar som porøsitet, permeabilitet, trykk, temperatur, kapillartrykk, blandbarheit, relativ permeabilitet og fuktpreferanse
  • kan forklare prinsippa ved brønnboring

Ferdigheiter

Studenten

  • skal kunne bruke likningar og målingar som beskriv fleirfasestraum i porøse medium
  • skal bidra til gjennomføring av lågutsleppsteknologi

Generell kompetanse

Studenten

  • kan gje korte presentasjonar om relevante tema
  • kan ta del i faglege diskusjonar om energiomstilling

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Master

Undervisningssemester

Haust

Undervisningssted

Bergen
Krav til forkunnskaper
Ingen
Studiepoengsreduksjon
PTEK211: 10 studiepoeng
Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Fakultet for naturvitskap og teknologi

www.uib.no/nt/52646/studere-ved-fakultet-naturvitenskap-og-teknologi

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga gis i form av førelesningar

Aktivitet/ Tal på timar pr. Veke: 3

Aktivitet/ Tal på veker: 14

Obligatorisk undervisningsaktivitet
Ingen obligatoriske aktivitetar
Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

  • Munnleg eksamen
Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Vurderingssemester
Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen
Programansvarlig
Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Emneansvarlig
Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studiekonsulenten på instituttet.
Administrativt ansvarlig
Fakultet for naturvitskap og teknologi v/ Institutt for fysikk og teknologi har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.