Fysisk klimatologi

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Mål

Emnet har som mål å gje kunnskap om faktorar som påverkar klima på jorda.

Innhald

Emnet gjev kunnskap om dagens klima og om variasjonar i klima i fortid, notid og framtid. Det fokuserer på dei fysiske prinsippa som styrer det globale energibudsjettet, rollane til sirkulasjonen i atmosfæren og havet, og vekselverknaden mellom dei ulike komponentane i klimasystemet. Emnet tek for seg dei fysiske mekanismane som fører til klimaendring grunna overflatetype (is, snø, vegetasjon, etc.), atmosfæren si samansetting av gassar og partiklar, skyer og astronomiske forhold. Emnet går også gjennom klimavariasjoner som følgjer av vekselverknader i klimasystemet (for eksempel El Niño). I tillegg er omgrepa naturlige klimavariasjoner og menneskeskapte klimaendringer diskutert.

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

  • kan skildre dei fysiske prinsippa som styrer det globale energibudsjettet ved toppen av atmosfæren og ved bakken, inkludert drivhuseffekten.
  • kan forklare og samanlikne hovudtrekka til sirkulasjonen i atmosfæren og havet, tilhøyrande energitransport og deira rolle i klimasystemet, og kan vise til forskjeller mellom sirkulasjonen i dei ulike verdenshava.
  • kan forklare dei fysiske mekanismane for storskala variasjonar og endringar i klima, inkludert eksterne klimapådrivarar og intern klimavariabilitet
  • kan forklare dei grunnleggjande meknismane for storskala variasjonar og endringar i klima, inkludert eksterne klimapådivarar, intern klimavariabilitet og menneskeskapt klimaendring.
  • kan skildre hovudtrekka som globale klimamodellar byggjer på og kjelder til usikkerheit.

Ferdigheiter

Studenten

  • kan rekna ut og tolka det globale energibudsjettet
  • kan bruke klimamodellar til å rekna på endringar i klima grunna eksterne faktorar som skuldast sola, vulkanar og endringar i innhaldet av drivhusgassar i atmosfæren
  • kan rekna på endringar i klima grunna eksterne faktorar som skulast sola, vulkanar og endringar i innhaldet av drivhusgassar i atmosfæren
  • kan diskutere opphav og resultat av naturleg klimavarabilitet og menneskeskapt klimaendring, inkludert usikkerheit i modellframskrivingar.

Generell kompetanse

Studenten

  • kan nytta vitskapleg programmeringsverkty for å rekna på globale data
  • kan førebu og gjennomføre presentasjon av og forsvare vitskaplege resultat i tråd med og vitskapleg praksis
  • kan delta i vitskaplege diskusjonar

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor, master

Undervisningssemester

Haust.

Emnet inngår i undervisningsopptaket. Meir informasjon: Undervisningsopptaket ved NT-fakultetet | Fakultet for naturvitenskap og teknologi | UiB

Undervisningssted

Bergen
Krav til forkunnskaper
GEOF105 og GEOF110 eller tilsvarande.
Anbefalte forkunnskaper
God kjennskap til dynamikk, meteorology og oseanografi, I tillegg til grunnleggjande kunnskap i matematikk, fysikk og programmering.
Studiepoengsreduksjon

Fagleg overlapp med AGF-213 (5 ECTS) og AGF-214 (5 ECTS) på UNIS

MNF344: 5 SP

Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Fakultet for naturvitskap og teknologi www.uib.no/nt/52646/studere-ved-fakultet-naturvitenskap-og-teknologi
Arbeids- og undervisningsformer

2 førelesingar á 2 timar pr. veke inkludert øvingar med gruppeleiar.

I forelesingane er studentane aktivt med på oppgåveløysing og av diskusjonar i etterkant. Studentane presenterer semesteroppgåva si for studentgruppa og diskuterer i etterkant. Studentane vurderer kvarandre sine prosjekt medan gruppeleiar og forelesar gjer den endelege vurderinga.

Obligatorisk undervisningsaktivitet
Ingen
Vurderingsformer

Mappevurdering. Mappa består av:

  • presentasjon av semesteroppgåve teller 30 % av sluttkarakteren
  • Skriftleg eksamen, 4 timar, teller 70 % av sluttkarakteren

Semesteroppgåva er gyldig i semesteret ho blir godkjent og i det påfølgjande semesteret.

Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Vurderingssemester
Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med modeller angitt i fakultetets regler.
Programansvarlig
Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Emneansvarlig
Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studierettleiar@gfi.uib.no
Administrativt ansvarlig
Fakultet for naturvitskap og teknologi ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.