Rett og politikk

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Studentane skal gjennom kurset tileigne seg kunnskap om domstolane og velferdsinstitusjonane, og om skjønnsutøvinga og avgjerdene som går føre seg i og mellom desse to institusjonane. Dette er avgjerande for å forstå korleis makt og ansvar er fordelt i det politiske systemet. Det blir lagt vekt på å få fram:

  • Sentrale grunntema i statsvitskapleg tenking om skiljet mellom inngangssida (input) og utføringssida (output) i politiske system, med vekt på kvifor utføringssida er avgjerande for legitimitet og tillit
  • Nøkkeltema om avgjerdstakarar i domstolar og velferdsstaten, og tydinga av profesjonsmakt og skjønnsutøving samt brukarmedverknad
  • kjernetema om legitimiteten til domstolar og velferdsinstitusjonar og avgjerdene dei fattar, og korleis ein kan unngå maktmisbruk og vilkårlege avgjerder

Læringsutbytte

Læringsutbyte

Etter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne:

Kunnskapar

  • gjere greie for prinsippa som domstolar og velferdsinstitusjonar kviler på og korleis dei er organiserte
  • gjere greie for sentrale omgrep i litteraturen om profesjonars avgjerder og utøvinga av skjønn samt brukarmedverknad
  • gjere greie for kjerneomgrep om legitimitet og tillit

Ferdigheiter

  • bruke fagomgrep og teoriar frå kurset, til å analysere og reflektere over rolla til retten, domstolane og velferdsinstitusjonane og korleis dei formar samfunnet og måten politikk spelar seg ut på.

Generell kompetanse

Studenten kan

  • kritisk relatere omgrep og perspektiv frå emne til dagsaktuelle situasjonar, og delta i debattar med andre om forståing, konsekvensar og løysingar
  • kunne skrive faglege tekstar om spesifikke og gitte tema frå kurset
  • delta aktivt med innspel i seminargruppene
  • kunne presentere tema frå emne munnleg både i seminargrupper og i plenum.

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Haust
Krav til forkunnskaper
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
GOV100 / AORG100A / AORG100B
Studiepoengsreduksjon
GOV106 (10 sp)
Krav til studierett
Emnet er ope for alle studentar ved UiB.
Arbeids- og undervisningsformer
8-10 førelesningar og 4-6 seminar
Obligatorisk undervisningsaktivitet

For å kunne gå opp til eksamen må studentane ha deltatt på 80% av førelesningane, og innan fastsette tidsfristar gjennomføre følgjande aktivitetar:

  • obligatorisk arbeidskrav i form av (1) gruppeoppgåve 1500 ord (+/- 10%)
  • obligatorisk arbeidskrav i form av (2) gruppeoppgåve 3500 ord (+/- 10%)
  • framføring av gruppeoppgåve (2) og muntlig kommentar på ei anna gruppeoppgåve

Arbeidet med gruppeoppgåver vert organisert i seminargrupper.

Obligatorisk arbeidskrav som er godkjende har inga tidsavgrensing.

Vurderingsformer

Fire timar skriftleg skuleeksamen.

Eksamensoppgåva vil bli gitt på undervisningsspråket i emnet.

Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala
Bokstavkarakterar A-F
Vurderingssemester

Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret.

Det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fravær etter UiBs studieforskrift § 5-5.

Dersom det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fråvær, kan studentar med følgjande resultat/fravær og melde seg:

  • Avbrot under eksamen
  • Stryk/ikkje bestått

Studentar kan etter 15. januar melde seg opp sjølv i studentweb.

Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret.
Emneevaluering
Alle emne blir evaluert i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning.
Hjelpemiddel til eksamen
Ordbok som er førehandsgodkjent av fakultetet.
Programansvarlig
Programrådet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Administrativt ansvarlig
Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Institutt for politikk og forvaltning har det administrative ansvaret for emnet.