Fordjupingsoppgåve i historie: Herodot og perserkrigane - politiske, sosiale og kulturelle perspektiv
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 5
- Undervisningssemester Haust, Vår
- Emnekode
- HIS120
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Normalt vert emnet undervist på norsk.
- Ressursar
- Timeplan
- Litteraturliste
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Målet er å gjere studenten i stand til å skrive ei historisk framstilling, på grunnlag av både forskingslitteratur og kjelder. Instituttet tilbyr normalt undervisning i eitt eller fleire tema, avhengig av ressursar, og studentane vel eitt tema. Temaa kan skifta, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege, og aktuell forsking.
Gjennom skriving av ei oppgåve innanfor eit avgrensa tema, lærer studenten å bruke historisk kjeldekritikk til å løyse historiske problem.
Hausten 2026
Målet med emnet HIS120 (5 stp.) er at lektorstudentene skal få trening i å skrive en historisk fremstilling på grunnlag av både forskningslitteratur og kilder. Gjennom å skrive oppgave i faget skal de tilegne seg realkunnskap om temaet som er valgt for emnet, kjenne relevante kilder og vise ferdigheter i å bruke kilder metodisk og kritisk. Studentene skal selv utforme en problemstilling og velge relevant litteratur. Til hver av kildene er det gitt ca. 300 sider anbefalt litteratur.
Tema for høsten 2026: Herodot og perserkrigene - politiske, sosiale, og kulturelle perspektiver
Grekeren Herodot (ca. 484–425 f.Kr.) var den første som skrev et stort sammenhengende verk og kalte dette historie – «undersøkelse» på gammelgresk. Utgangspunktet for Herodots undersøkelse er perserkrigene, konflikten mellom perserne og de greske bystatene som ved begynnelsen av det femte århundret f.Kr. munnet ut i en storskala invasjon av Hellas. I sin jakt på krigens årsaker og forløp fører Herodot oss imidlertid langt utover slagmarkene. Underveis byr han på et rikt og mangfoldig bilde av Middelhavet på hans tid: dens byer og folk, dens politiske ordninger og maktkamper, og de mytene, ritualene og tradisjonene som preget regionens mange kulturer. Resultatet er ikke bare en fortelling om en krig, men en bredere utforskning av hva som former menneskelige samfunn. Med Herodot som kilde får vi dermed muligheten til å stille spennende spørsmål om antikken og fortidens mennesker.
Studentene kan velge mellom ett av tre oppgavetema (temapakker) med tilhørende hovedkilde og forskingslitteratur. Nåværende oppgavetema (temapakker) er:
- Tyranner og despoter
- Borgere og barbarer
- Årsakssammenhenger og perserkrigens utbrudd
For kilder og litteratur for hvert oppgavetema se temapakker i Digital litteraturliste i mitt.uib.no
Læringsutbytte
Kunnskapar
- Studenten skal ha tileigna seg realkunnskap om temaet som er valt for emnet. Studenten skal kjenne til relevante kjelder til temaet og skal vise ferdigheiter i å bruke kjelder metodisk og kritisk.
Ferdigheiter
- Med utgangspunkt i valde problemstillingar skal studenten demonstrere ferdigheiter i å analysere kjelder og forskingslitteratur, trekke eigne konklusjonar og formidle dette i eit skriftleg arbeid. Desse ferdigheitene er særskild viktige i læraryrket.
Generell kompetanse
- Kjeldekritikk er noko som vert nytta overalt i samfunnet der verdien av informasjon og representativiteten i ei informasjonsmengde skal vurderast. Ei systematisk trening i dette vil såleis kunne ha stor verdi også utanfor historiefaget.
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Vurderingsformer
Studentane skal levere ei oppgåve på om lag 1500 ord. Oppgåva skal ha korrekte tilvisingar til kjelder og litteratur og ei liste over den litteraturen som er nytta.
Eksamensoppgåva vil bli gitt på undervisningsspråket i emnet.
Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.