Kategoriteori

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Mål:

Kategoriteori er eit matematisk språk og verktøy som dannar grunnlag for å formalisere ei rekkje daglege omgrep. Den er høgst relevant for datahandsaming - den gjev avanserte metodar for skildring og resonnering kring komplekse situasjonar som involverer strukturerte objekt. Kategoriteori fokuserer særskild på tilhøvet mellom dei aktuelle studieobjekta og prinsipp for å konstruere desse.

Innhald:

Emnet gir ei innføring i kategori-teoretiske omgrep og metodar. Det vert lagt vekt på bruk av kategoriteori i programmering og modellering.

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

  • er kjent med grunnleggjande kategorielle omgrep, resultat og konstruksjonar som inkluderer kategori, funktor, naturlig transformasjon, funktorkategori, skivekategori, pullback og pushout,
  • er kjend med kategoriell tenking og kan bevise grunnleggjande teorem.

Ferdigheiter

Studenten

  • kan forklare kategorielle omgrepa, resultata og konstruksjonane ved hjelp av informatikkdømer
  • ha grunnleggjande ferdigheiter i å bruke kategori teori for å strukturere og formalisere typiske situasjonar i informatikk som involverer meir komplekse strukturar
  • er i stand til å tileigne seg vidaregåande tema frå litteraturen

Generell kompetanse

  • Studenten kan planleggje og gjennomføre varierte arbeidsoppgåver og prosjekt som strekker seg over tid, aleine og som deltakar i ei gruppe,
  • kan formidle sentralt fagstoff som teoriar, problemstillinger og løysingar både skriftleg, munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer, og
  • kan utveksle synspunkt og erfaringar med andre med bakgrunn innafor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Vår

Undervisningssted

Bergen

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Fakultet for naturvitskap og teknologi http://www.uib.no/matnat/52646/opptak-ved-mn-fakultetet

Arbeids- og undervisningsformer

Inntil 6 timar per veke i 13 veker med organiserte førelesningar og laboratoriegrupper.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Godkjende obligatoriske oppgåver.
Obligatoriske aktiviteter er gyldige i to semester, det semesteret aktiviteten godkjennes samt det påfølgjande semesteret.

Vurderingsformer

Mappevurdering. Mappa består av innleveringar og munnleg eksamen. Både innleveringar og munnleg eksamen må vera bestått då begge element testar emnet sitt læringsutbyte. Vektinga vert kunngjort på Mitt UiB ved semesterstart. Mappa kan på grunn av ikkje-etterprøvbarheit ikkje klagast på.

I semesteret utan undervisning vert eksamen tidleg i semesteret. På første påfølgjande tidleg eksamen vert resultata frå resten av mappa vidareført.

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Vurderingssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.

Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Hjelpemiddel til eksamen

Ingen

Programansvarlig

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.

Emneansvarlig

Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@ii.uib.no

Administrativt ansvarlig

Fakultet for naturvitskap og teknologi v/ institutt for informatikk har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.