Skadebot

Emnet tar sikte på å gi studentene en grunnleggende og god forståelse for de sentrale vilkårene for erstatning utenfor kontraktsforhold, samt grunnleggende kunnskaper om særemnet produktansvar. Innholdet i grunnvilkårene for erstatning er utformet i rettspraksis, og bygger derfor på ulovfestet rett. Skadeerstatningsloven av 13. juni 1969 inneholder blant annet enkelte bestemmelser om utmåling og reduksjon av erstatningskravet. Tyngdepunktet i emnet er grunnvilkåret om ansvarsgrunnlag. Emnet handler først og fremst om hvordan man løser erstatningsrettslige spørsmål i det praktiske rettsliv.

Reglene om erstatning tar sitt utgangspunkt i at skaden blir hvor den rammer, med mindre det finnes et rettslig grunnlag for at andre skal erstatte skaden. Ansvarsgrunnlagene gir retningslinjer for når den påståtte skadevolderen skal bære et tap istedenfor den skadelidte. I emnet behandles også de to øvrige vilkårene for erstatning; årsakssammenheng og erstatningsmessig relevant skade.

Grunnvilkåret om årsakssammenheng innebærer et krav om at det må foreligge en faktisk årsakssammenheng mellom det ansvarsbetingende forhold og skaden. Den påståtte skadevolderen blir bare ansvarlig hvis den konkrete årsaksfaktoren er så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den. Ansvaret kan imidlertid falle bort om en skadefølge anses for upåregnelig og/eller fjern og avledet.

Vilkåret om at skaden må knytte seg til en interesse på skadelidtes hånd som er erstatningsrettslig vernet kommer sjelden på spissen ved personskade. Temaet har likevel de siste årene har fått mer oppmerksomhet generelt i erstatningsretten. Hvor skaden har ført til et økonomisk tap er vilkåret som hovedregel oppfylt, og loven hjemler erstatning for ikke-økonomisk tap i personskadesaker ved tapt livsutfoldelse og i form av oppreisning for tort og svie i alvorlige saker. Emnet omhandler også regler som kan føre til reduksjon av erstatningssummen. Hvis skadelidte har medvirket til skaden, vil erstatningsbeløpet kunne avkortes med hjemmel i en lovfestet regel om skadelidtes medvirkning i skadeerstatningsloven § 5-1. Videre kan beløpet reduseres i særlige tilfeller med hjemmel i lempningsregelen i skadeerstatningsloven § 5-2 av hensyn til skadevolderen. Emnet tar sikte på å gi en oversikt over de sentrale prinsippene og reglene for utmåling av erstatning.

Erstatningsrettens regler gjelder på alle livsområder. De siste årene har reglene blitt utfordret som følge av utviklingen av kunstig intelligens. Det har vært stilt spørsmål ved om skadelidte som rammes av skade forårsaket av uønskede utslag av KI-systemer har samme beskyttelse etter erstatningsreglene som skadelidte som rammes av skade forårsaket av konvensjonell teknologi. Det samme spørsmålet kan stilles dersom den kunstige intelligensen overtar oppgaver som mennesker tidligere har utført.

Kurset tar sikte på å gi studentene kjennskap til hvorfor kunstig intelligens reiser særlige spørsmål i forhold til de alminnelige grunnvilkårene om erstatningsansvar. Det skal også gis eksempler på hvordan enkelte ansvarsgrunnlag kan anvendes på saksforhold som handler om skade forårsaket av kunstig intelligens i praktisk rettsanvendelse.

Erstatningsretten er som mange andre fag utsatt for internasjonal og overnasjonal påvirkning. Dette gjelder også på området for kunstig intelligens. På dette området har særlig EU/EØS-retten fått innflytelse. EU har vedtatt en forordning om produktsikkerhet (Artificial Intelligence Act) som kan få betydning for de alminnelige erstatningsrettslige reglene om ansvarsgrunnlag. Videre har EU vedtatt et revidert produktansvarsdirektiv, som blant annet har som formål å tilpasse reglene til produkter som kunstig intelligens.

På erstatningsrettskurset skal studentene bygge på de kunnskaper de har fått på Exfac om Artificial Intelligence Act. Kunnskapen skal blant annet benyttes i studiet av de sentrale reglene i EU produktansvarsdirektiv, herunder særlig ansvarsgrunnlaget, som vil få stor betydning for fremtidige endringer av produktansvarsloven.

Det er et mål at studentene skal løse praktiske oppgaver og teorioppgaver ved aktiv bruk av lovtekst, forarbeider og spesielt sentrale høyesterettsdommer. Høyesterettsdommene er et viktig og nødvendig tilbygg til litteraturen på kurset. Studentene skal også gjennom kurset få et materielt kunnskapsgrunnlag for å utvikle sin forståelse for EØS-rettslig metode, og EU-direktivers betydning for norsk rett. Det er et mål at studentene skal kunne redegjøre for innholdet i produktansvarsdirektivet og dets anvendelse på produkter basert på kunstig intelligens gjennom ulike teoretiske oppgaver.

Studentene vil under kurset kunne bygge på den innsikt de har oppnådd om bruk av rettspraksis og EU-direktiver i JUS212-1

Avtalerett. Grunnleggende kunnskaper om ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng, og særlig skyldansvaret i erstatningsretten, er dessuten verdifulle utgangspunkter for senere studier av JUS345 Strafferett. Reglene om årsakssammenheng, prinsippene for utmåling og lemping utgjør også en bakgrunnsrett for studiet av JUS231 Obligasjonsrett på 3. studieår.

Det er en nær sammenheng mellom forelesninger, digitale ressurser på emnet, arbeidsgrupper, storgrupper, obligatorisk kursoppgave og eksamen. Pensum, forelesninger og oppgaver vil bli inndelt i tematiske bolker.

Forelesningene og digitale ressurser gir det første bidraget til de kunnskapskravene som er angitt i læringsutbyttet. Forberedelse i arbeidsgruppene, muntlig innsats i arbeids- og storgrupper, samt skriftlig innlevering av arbeidsoppgaver med tilhørende kommentering, bidrar til å etablere de skriftlige og muntlige ferdighetskravene i læringsutbyttet.

Den obligatoriske kursoppgaven representerer en analytisk fordypning gjennom aktiv bruk av rettskilder på både kjente og ukjente spørsmål og bidrar til ytterligere utvikling av skriftlige ferdigheter innen faget.

Den obligatoriske oppgaven vil bestå av en praktikumsoppgave. Eksamen tilsvarer i stor grad den prøvingsformen som blir brukt i den obligatoriske kursoppgaven, men med et tillegg av en teorioppgave. Under skoleeksamen vil studentene også ha tilgang til færre kilder via Lovdata.

Emnet er det første kurset der studentene får karakteren A-F på ny studieordning. Det vil bli tilrettelagt for at studentene får en gradvis forståelse av hvilke krav som stilles til de ulike karakternivåene, men på en måte som ikke tar oppmerksomheten fra læringen på kurset for øvrig. Et virkemiddel i undervisningen kan være å presentere studentene for analyser knyttet til konkret problemløsning særlig på A og B nivået, og gjerne med eksempler fra tidligere anonymiserte eksamensbesvarelser. Den emneansvarlige og andre undervisere skal gi en konkret forklaring på hva de ulike kvalitetene i analysen er.

Den generelle kompetansen i dette faget gir et tilbygg til den kompetansen som skjer gjennom studieprogrammet i sin helhet.

Kunnskaper

Studenten har

- gode kunnskaper om grunnleggende regler og sammenhenger i erstatningsretten

- gode kunnskaper omviktige erstatningsrettslige begreper

- detaljerte kunnskaper innenfor emnene erstatningsrettslig relevant skade, ansvarsgrunnlag, adekvansreglene, betydningen av skadelidtes forhold (herunder skadelidtes medvirkning) og lempning.

- kunnskaper om de sentrale vilkårene i produktansvarsdirektivet.

- kjennskap til kravene til faktisk årsakssammenheng, prinsippene for utmåling, og forholdet mellom erstatning og trygde- og forsikringsdekning.

Ferdigheter

Studenten kan

- finne frem til, identifisere, systematisere og formulere erstatningsrettslige argumenter så vel muntlig som skriftlig.

- resonnere seg frem til et selvstendig faglig forsvarlig standpunkt gjennom aktiv bruk av rettskilder, og særlig drøfte og avveie ulike høyesterettsdommers prejudikatsvirkninger og generelle overføringsverdi til nye saksforhold.

- arbeide i gruppe med andre og ta del i en akademisk diskusjon av praktiske erstatningsrettslige problemstillinger med teoretiske implikasjoner, herunder kommentere og evaluere andre studenters juridiske analyser og selv motta og gjøre bruk av slike kommentarer.

- strukturere og komponere innholdet i et partsinnlegg i en erstatningssak og fremføre dette i en prosedyre knyttet til alminnelige erstatningsrettslige regler eller reglene om produktansvar.

- drøfte erstatningsrettslige spørsmål i et rettspolitisk perspektiv.

- formulere synspunkter om hvilke utfordringer rettsanvenderen møter ved anvendelsen av alminnelige erstatningsregler når skaden er forårsaket av kunstig intelligens.

- gi en redegjørelse for innholdet i de sentrale vilkår i produktansvarsdirektivet og hvilke vurderingstema som blir særlig sentrale under ansvarsgrunnlaget når produktet er basert på kunstig intelligens.

Generell kompetanse

Studenten

- kan drøfte juridiske spørsmål som i høy grad må avgjøres på bakgrunn av rettspraksis og ulovfestede regler, og ha en metodisk forståelse for særlige argumentasjonsmåter som disse rettskildene forutsetter.

- kan drøfte og argumentere på en måte som fremhever og tar stilling til EU rett av betydning for de oppgitte rettsområdene i emnebeskrivelsen.

- har en oversikt over og forståelse for varianter av rettslig samspill mellom generelle lovfestede og ulovfestede regler og spesialregler.

- har oversikt over forholdet mellom de formelle reglene og hvordan et rettsfelt virker i praksis.