Materialkjemi og energimateriale
Masteremne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester Haust, Vår
- Emnekode
- KJEM244
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Engelsk.
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Emnet har som mål å introdusere studenten til faststoffkjemi og bruken av faststoff i energirelevante område. Emnet tek opp tema som syntese, identifisering og karakterisering, eigenskapar, funksjonalisering og bruk av faststoff, deriblant mikro- og mesoporøs materiale, og nanomateriale. Det vert gitt ein oversikt over eigenskapar til bulkmateriale. Kunnskapen om desse bidreg til å utvikle ei forståing av dei spesielle eigenskapar av liknande nanomaterial. Relevansen av funksjonelle material for avansert materialvitskap, katalyse og adsorpsjons-/separasjonsprosessar vert presentert, blant dei hydrogenframstilling, solceller, batteri og brenselscellar, karbonfangst og andre berekraftige separasjonsprosessar.
Emnet inkluderer praktiske øvingar som introduserer studenten for framstilling og karakterisering av ulike typar material.
Læringsutbytte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Studenten
- har brei kunnskap om framstilling, struktur, kjemiske og fysikalske eigenskapar samt bruk av sambindingar hos faste stoff og material, deriblant porøse material.
- har kunnskap om korleis utvalde material og nanomaterial vert framstilt i praksis og korleis desse vert karakterisert.
Ferdigheiter
Studenten
- kan samanlikne og skildre typar og kjemiske og fysiske eigenskaper av faste stoff og (nano)material.
- Kan forklare framstillinga av sambindingar ved faste stoff og nanomaterial.
- Kan sette inn i samanheng strukturen av sambindingar og deira eigenskapar.
- Kan diskutere nytte og bruk av bulk- og nanomaterial.
- Kan identifisere og skildre metodar som vert nytta til å karakterisere ulike material.
- Kan utføre enkle eksperimentelle prosedyrar i laboratorium.
- Kan tolke observeringar og resultat frå målingar innhenta frå desse eksperimenta.
Generell kompetanse
Studenten
- Kan formidle sentralt innhald i faget både skriftleg og munnleg og ved hjelp av typiske uttrykksformer i faget (t.d. kjemiske reaksjonslikningar og strukturteikningar).
- Kan samarbeide i grupper
- kan gjennomføre praktisk arbeid i laboratorium.
- Kan tolke tryggleiksdatablad og informasjon om faren hos kjemikal og handtere desse i samsvar med reglane.
- Kan føre ein labjournal.
- Kan identifisere og assimilere relevant kunnskap fra undervisningsmaterialet gjennom førelesningar, gruppearbeid og på eigen hand.
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Haust
Emne har eit avgrensa tall på plassar og inngår i undervisningsopptaket.
Undervisningssted
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
NANO244: 10 studiepoeng
NANO200: 3 studiepoeng
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Oppmøte på dei obligatoriske førelesningane, gjennomføring av laboratorieøvingar og føring av laboratoriejournal.
Obligatoriske arbeidskrav er gyldige i tre (3) påfølgande semester etter godkjenninga.
Vurderingsformer
1. Føring av laboratoriejournaler (30 %).
Kvar laboratoriejournal bedømmas som bestått/ikkje bestått. Om ein journal ikkje er bestått kan han leveras inn på nytt etter omarbeiding. Laboratoriedelen av KJEM244 blir vurdert som eit heile basert på laboratoriejournalane og dugleik i praktisk gjennomføring av øvingane. Begge elementa inngår i vurderinga av laboratoriekurset i karakterskalaen A-F.
2. Munnleg eksamen (tel 70 % av karakteren).
Utfyllande eksamensreglar:
1. Karakteren for føring av laboratoriejournalar er gyldig i 3 påfølgande semester etter godkjenninga.
2. I semester med undervisning:
Studentar med godkjend laboratoriekurs frå tidlegare semester kan gå opp til avsluttande eksamen, som då inngår i mappa saman med karakteren på føring av journalar. Den avsluttande eksamen tel 70 % i karaktersettinga.
3. I semester utan undervisning:
a) Studentar med godkjend laboratoriekurs kan berre gå opp til avsluttande eksamen, som då inngår i mappa saman med karakter på føring av journalar. Den avsluttande eksamen tel 70 % i karaktersetinga.
b) Studentar utan godkjend laboratoriekurs frå tidlegare kan ikkje ta eksamen.
Vurdering i laboratoriepraksis
- Vere budd til dei praktiske øvingane ved å ha den naudsynte teoretiske forkunnskapen og ha gjennomført forberedande oppgåver som var spurt om på førehand, som ein forkunnskap for gjennomføring av øvinga (til dømes berekning av mengde av stoffer).
- Vise god forståing for dei eksperimentelle prosedyrane i praksis og i teori.
- Gjennomføre eksperimenta på ein forsvarleg måte, til dømes ved å følgje reglementet for tryggleik på laboratoriet.
- Oppnå det venta eksperimentelle resultatet.
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Oversikt over tidlegare emneevalueringar: kvalitetsbasen.app.uib.no/?faknr=12&instnr=31