Introduksjon til kunsthistoriefagets teori og historiografi

Emnet skal gi ei djupare innsikt i kunsthistoria som fagdisiplin og i studiet av visuell kultur og ved å presentere nokre av dei sentrale analytiske strategiane, omgrepa og teoriane som har prega faget.

Ein vektlegg metodiske, historiografiske og kunstteoretiske perspektiv og tek opp sentrale teoretiske, analytiske og kritiske posisjonar som har prega kunsthistoriefaget både historisk og i dag. Ein vil til dømes kunne tematisere strukturalisme og semiotiske perspektiv, så vel som feministiske, poststrukturalistiske, postkoloniale eller andre posisjonar.

Kunnskap om kunsthistoriografi, kunstteori og kunsthistorisk metode er naudsynt for å arbeide med kunsthistorie og visuell kultur i sin heilskap.

Undervisninga er både tematisk og historisk organisert. Ein legg vekt på å drøfte sentrale grunnomgrep og teoretiske tradisjonar slik dei trer fram hjå kunsthistorikarar og -teoretikarar og i relasjon til konkrete døme frå kunst og visuell kultur.

Val av tematisk tyngdepunkt kan variere frå semester til semester.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har oversyn over og kan forklare sentrale omgrep og teoretiske tradisjonar i kunsthistoriefaget
• kjenner og kan gjere greie for hovudlinjer i kunsthistoriefagets historie

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektere kritisk og sjølvstendig kring teoretiske og metodiske problem i kunsthistoriefaget
• er godt førebudd på å forstå, og ta del i teoretiske grunnlagsdebattar innan kunsthistorie og visuell kultur
• er førebudd til fagleg, akademisk arbeid på masternivå

Generell kompetanse

Studenten

• kan skrive sjølvstendige analytiske tekster i tråd med normer og reglar for akademisk skriving
• har erfaring med å arbeide i gruppe, med å gi kommentarar på andre sitt arbeid og med å få tilbakemeldingar på eige