Mennesket i kulturen og kulturen i mennesket. Kulturvitskapelege syn på verda

Sentralt i emnet står forståinga av kulturelle fenomen som menneskeskapte, og forståinga av korleis kultur blir skapt, reprodusert og endra. Særleg vil emnet vise korleis kulturelle posisjonar, forståingar og moglegheiter må sjåast i samanheng med tid, stad, sosial klasse, kjønn, seksualitet, etnisitet og kropp. Emnet legg vekt på å vise korleis moderniseringsprosessar i samfunnet har endra både kultur og sjøvforståingar, og om korleis andre kulturar alltid har påverka norsk kultur. Emnet vil også gje studentane innblikk i korleis ein har nærma seg studiet av kultur på ulike måtar opp gjennom faghistoria, kva som var bakgrunnen for etableringa av faget og kva som er hovudtrendane i dag. Studentane vil lære at forteljing og materialitet er to sentrale tilnærmingar i faget.

Gjennom emnet vil studentane også lære om kvifor vi nyttar dei metodane vi gjer innan kulturvitskapen, og korleis metodane er en integrert del av faget si utvikling, fageige fokus og tilnærming til verda.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kjenner til sentrale teoriar og debatter omkring kulturelle prosessar og kulturell endring.
• kjenner til sentrale element av faghistoria, og til metodebruk innan kulturvitskapen.

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte pensum til å drøfte kompleksiteten i ulike kulturelle prosessar og analysere ulike kulturvitskapelige problemstillingar.
• kan gjere greie for faghistoria og for ulike metodar som kan nyttast i kulturvitskaplege undersøkingar.
• kan reflektere rundt praktiske og etiske problemstillingar knytt til metodane observasjon og intervju.

Generell kompetanse

Studenten

• forstår både overordna problemstillingar i pensum og har kompetanse til å skaffe seg detaljkunnskap om ulike emne.
• kan reflektere om feltarbeid og ulike forskingsfelt.