Tinga og vi. Materialitet og meining

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Fagleg innhald

Menneske omgir seg med ting og lever sine liv i tett omgang med dei materielle omgjevnadane. Det gjeld både korleis ein bruker, forstår og skaper ulike kategoriar som til dømes stader, minner, monument og ulike bruksting. Den fysiske omverda dannar rammer for daglege gjeremål, for korleis ein uttrykkjer seg og for korleis ein skaper band til andre. Det materielle dannar kort sagt praktiske, meiningsskapande og eksistensielle føresetnader for korleis ein lever. Emnet gir ei innføring i kulturvitskaplege teoriar om det materielle som kulturelt fenomen. Dette inneber å studere endringar relatert både til materielle forståingar i fortid og notid, og i private og offentlege samanheng.

Læringsmål

Emnet skal gje ei innføring i kva betyding materielle omgjevnader og gjenstandar har i vårt daglegliv, i forming og forståing av våre omgjevnader. Emnet skal lære studentane å sjå det materielle som kulturelle fenomen.

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

  • Studenten har kunnskap om det materielle si kulturelle meining og kjenner til forskingslitteratur på feltet.

Ferdigheiter

  • Studenten har fått øving i å analysera materielle og kulturelle uttrykk og å formidla resultatet i skriftleg og munnleg form.

Generell kompetanse

  • Studenten har lært å kommunisera om faglege tema med andre med bakgrunn i det same fagområdet.

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Haust

Undervisningssted

Bergen
Krav til forkunnskaper
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
Studentane må kunne lese pensum på skandinaviske språk og engelsk, i tillegg til norsk.
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Emnet er ope for studentar med studierett på UiB.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga blir gitt gjennom forelesingar og seminar. Undervisninga går føre seg i siste del av semesteret. Det er studentaktiv undervisning i emnet, difor skal studentane lese oppgitt pensumlitteraturen i forkant av forelesningar for å kunne delta i gruppearbeid, plenumsdiskusjonar og presentasjonar av ulike faglege tema.
Obligatorisk undervisningsaktivitet

Innlevering av to obligatoriske oppgåver, til dømes ein gjenstandsstudie, videopresentasjon, framlegg i grupper eller podcast.

Oppgåvene er gyldig i det semesteret dei vart godkjende.

Vurderingsformer

Eksamen er ei mappeoppgåve, beståande av tre delar, på til saman om lag 3000 ord. Mappa skal leverast samla i desember. 

Deloppgåvetekstane vert gitt på norsk. 

Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala
Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.
Vurderingssemester
Haust
Litteraturliste

Litteraturlista er på om lag 1200 sider.

Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og 01.01. for vårsemesteret.

Emneevaluering
Studentane vil med jamne mellomrom bli bedne om å evaluera emnet.
Hjelpemiddel til eksamen
Ikkje relevant
Programansvarlig
Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Emneansvarlig
Administrativt ansvarlig
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.