Tiande semester medisinstudiet

I emnet MED10 får studentane kunnskap innan samfunnsmedisin med spesifikke emne innan førebyggjande- og arbeidsmedisin. I tillegg vil dei få kunnskap innan rettsmedisin, rus, smerte og palliasjon. Semesteret vil også innehalde undervisning i generell onkologi, som knyt saman den meir organspesifikke onkologien studentane tidlegare er blitt undervist i. Revmatologi har sin hovudbolk av undervisning i dette semesteret, i form av både teoretisk og klinisk undervisning. Medisinstudentane får også auka kunnskap om leiarrolla til ein lege, handtering av kunnskap og etiske problemstillingar knytt til legeyrket. Dei vil også få ei innføring i internasjonal helse med fokus på helseproblem i låg- og mellominntektsland.

Innhald:

Teoretisk og praktisk undervisning i fagområda:

Samfunnsmedisin

Generell onkologi

Smerte og palliasjon

Rettsmedisin

Rusmedisin

Legen som leder

Internasjonal helse

Etikk

Revmatologi

Læringsutbyte

Kunnskap

Etter gjennomført semester kan studenten

• Anvende dei aktuelle lovverka som er relevante i si gjerning som lege (til dømes lov om folkehelse, lov om helsepersonell, lov om straff, lov om pasientrettar, lov om helseregistre, lov om arbeidsmiljø m.m.)
• Forstå korleis ulike faktorar i miljøet, som til dømes eksponeringer i arbeidslivet, kan påverke helsa
• Forstå dei vanlegaste metodane for forbetringsarbeid og handtering av uønska hendingar i arbeidslivet
• kan analysere og setje i verk ulike typar førebyggande og helsefremjande arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå for alle aldersgrupper, med særskilt fokus på barn, ungdom og eldre
• Ha inngåande kunnskap om førekomst, diagnostikk, behandling, forløp og prognose for inflammatorisk revmatiske sjukdomar
• Ha inngåande kunnskap om førekomst, diagnostikk, behandling, forløp og prognose for kreftsjukdomar
• Vite om kva som kjenneteikner godt leiarskap og korleis ein kan løyse utfordringar som er knytt til samhandling mellom nivå og mellom profesjonar i helse- og omsorgssektoren.
• Forstå korleis helsetenestene er organisert og oppbygde.
• Ha kjennskap til rusrelaterte symptom, og korleis ein kan førebygge rusrelaterte tilstandar
• Forstå viktige skilnadar og likskapar mellom rike og fattige land når det gjeld helsemessige og demografiske utviklingstrekk
• Forstå årsaker, epidemiologi, diagnostikk, handsaming og førebygging av dei store folkesjukdommane i låg- og middelinntektsland, med fokus på dei følgjande: HIV; tuberkulose; malaria; diare, luftvegsinfeksjonar, kreft og underernæring hjå barn; mødre- og spebarnhelse; sjukdommar som kan førebyggast med vaksine; og helseproblem som er relatert til krig, katastrofar og globale endringar i klima.

Dugleik

Etter gjennomført semester kan studenten

• Vite korleis ein foreslår befolkningsretta tiltak som fremmer folkehelsa
• Kan analysere ulike leiarstilar og eigne styrkar og svakheiter som leiar og deltakar i grupper og team
• Sjølv utføre melding ved meldepliktige tilstander eller hendingar, og vite korleis disse skal handterast
• Gi kvalifiserte råd om førebygging av miljørelaterte plager
• Kartlegge, vurdere og gi eigna smerte- og symptomlindrande tiltak i samarbeid med pasienten og med andre profesjonar
• Utføre anamnese og klinisk undersøking med spesiell vekt på inflammatorisk leddsjukdom
• Sjølvstendig utføre ei målretta klinisk undersøking av pasientar og oppdage patologi som kan bekrefte/avkrefte mistanke om kreft
• Sjølvstendig utføre ei målretta klinisk undersøking av pasientar og oppdage patologi som kan bekrefte/avkrefte mistanke om revmatisk sjukdomAnvende kunnskapen sin om smerte- og symptomlindring for å handtere akutte tilstandar og komplikasjonar hos pasientar med sjukdom
• Kan sjølvstendig diagnostisere, utgreie og utføre ikkje-kirurgisk helsehjelp til pasientar med kreft som allmennlege og som lege på lokal- og sentralsjukehus.
• Vite når og korleis pasientar skal henvisast vidare til spesialisthelsetenesta
• Vite korleis ein utfører grunnleggjande rettsmedisinske oppgåver, slik som til dømes syning av lik og utfylling av dødsattest
• Forklare korleis store folkesjukdomar påverkar samfunnsutviklinga i låg- og middelinntektsland.
• Vurdere korleis ulike verkemiddel kan betre folkehelsa i låg- og middel-inntektsland.
• Vurdere kva rolle legar har i område med konfliktar og katastrofar.

Generell kompetanse

Etter gjennomført semester kan studenten

• Anerkjenne fordeler, ulemper og mulige etiske problemstillingar ved igangsetting av befolkningsretta tiltak for å fremme helsa i befolkninga
• Anerkjenne at ein må tilnærma seg alvorleg sjuke og døande pasientar, og deira pårørande, på ein medmenneskeleg, etisk og profesjonell måte.
• Vere klar over betydningen av tverrfagleg samarbeid innan primærhelse - og spesialisthelsetenesta innan fagfelta.
• Ha kunnskap om samarbeid og henvisningspraksis mellom primærhelse- og spesialisthelsetenesta innan fagfelta.
• Anerkjenne kompleksiteten i rusrelaterte problem
• Vise bevissthet om eigne verdiar og kritisk reflektere over eigen praksis og framtidig utøving av yrket som grunnlag for kontinuerleg forbetringsarbeid
• Anerkjenne helsevesenet sin plass i samfunnet, korleis ressursar kan fordelast på ein tenleg måte på tvers av helsetenesta og at alle ressursar har alternativkostnader
• Vise bevissthet om korleis ein kan innhente og presentere kunnskap på ein god måte og med eit kritisk blikk
• Vere bevisst på å ha eit globalt perspektiv på utøving av si gjerning som lege
• Vere merksame på konsekvensar av aukande globalisering for medisinsk tenkning.