Andre semester medisinstudiet

Emnet har to hovuddelar:

1. Ein introduksjon til det norske helsevesenet, pasientkontakt og kommunikasjon
2. Bevegeapparatet og undersøkinga av dette.

Obligatoriske kurs i emnet:

• Bevegeapparatet
• Undersøkingsteknikk av bevegeapparatet
• Pasientkontakt

RETHOS-henvisninger er oppgitt eksplisitt som paragrafer til Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning (Lovdata).

Del 1: Bevegelsesapparat og undersøkelsesteknikk (5 stp)

A) OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

• forklare oppbygning av skjelettet med særlig vekt på virvelsøyle og ekstremiteter, samt funksjonelle sammenhenger mellom knokler, ledd og muskulatur (RETHOS §4 b-c).
• gjøre rede for oppbygning og funksjon til de viktigste leddene, herunder stabiliserende strukturer og bevegelsesakser (RETHOS §4 a-c).
• gjøre rede for funksjon og innervasjon til sentrale muskelgrupper i trunkus og ekstremiteter (RETHOS §4 c).
• forklare oppbygning og funksjon til spinalnerver, plexus og hovedperifere nerver til over- og underekstremitet (RETHOS §4 c).
• gjøre rede for blodforsyning til ekstremiteter og relevante pulssteder (RETHOS §4 b-c).
• kjenne overflateanatomi relevant for klinisk undersøkelse av muskel- og skjelettsystemet (RETHOS §4 b-c).
• kjenne til enkle kliniske tilstander i muskel- og skjelettsystemet og prinsippene for billedfremstilling av skjelett (grunnleggende røntgen) (RETHOS §4 a; §5 a).
• forklare oppbygning, funksjon, blodforsyning og lymfedrenasje til mamma (brystkjertelen) (RETHOS §4 b-c).

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

• gjennomføre enkel klinisk undersøkelse av muskel- og skjelettsystemet, inkludert inspeksjon, palpasjon, bevegelsesutslag og enkle funksjonstester (RETHOS §5 a-c).
• palpere sentrale anatomiske strukturer (beinfremspring, leddspalter, sener, nerver) på medstudent/pasient og på preparat (RETHOS §5 a).
• identifisere bein, muskler, nerver og kar på disseksjonspreparat (RETHOS §5 a).
• gjenkjenne normale knokler og sentrale landemerker på røntgenbilder (RETHOS §5 a).
• reflektere over egen læring og rolleforståelse i etterkant av disseksjon og praktiske øvelser (RETHOS §24 e, g).

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

• forstå og praktisere etikken ved disseksjon og donasjon av kropp til undervisning; opptre verdig og respektfullt i disseksjonssalen (RETHOS §22 a-b; §24 a-c).
• utvise profesjonell atferd og kommunikasjon i team ved praktiske øvelser og klinisk undersøkelse (RETHOS §7-9; §13-15; §24 a).
• anvende medisinsk kunnskap, ferdigheter og etisk dømmekraft i møte med medstudent/pasient under basale undersøkelser (RETHOS §6 a-e; §24 b-c).

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

Studenten kan:

• gjere greie for oppbygnad av skjelettet, med særleg vekt på virvelsøyle og ekstremitetar sin oppbygnad og funksjon
• gjere greie for oppbygnad og funksjon til dei viktigaste ledda.
• gjere greie for funksjon og innervasjon til dei viktigaste musklane.
• gjere greie for oppbygnad og funksjon til spinalnervane, danning av nervefletningar (plexus) og dei store nervane til ekstremitetane.
• gjere greie for blodforsyninga til ekstremitetane og kjenne til pulsstader.
• kjenne overflateanatomi relatert til muskel- og skjelettsystemet.
• kjenne til enkle kliniske tilstandar sentrale for muskel- og skjelettsystemet.
• kjenne til prinsipp for framstilling av skjelettsystemet med røntgen og kunne gjere greie for enkle kliniske tilstandar presentert i undervisninga.
• gjere greie for oppbygnad, funksjon, blodforsyning og lymfedrenasje til brystkjertelen.

Momenter (til dømes):

• Skjelettets makro- og mikroanatomi: rørknokler, flate og korte knokler; hofte, kne, skulder, albue, håndledd/ankel - stabilitet vs. bevegelighet.
• Muskellære: hovudgrupper i skulderbue, over-/underarm, lår, legg og rygg; innervasjon og funksjon.
• Nevroanatomi perifert: spinalnerver, dermatom/myotom, plexus cervicalis/brachialis/lumbosacralis; n. medianus/ulnaris/radialis/sciaticus/femoralis/tibialis/peroneus.
• Karsystem: a./v. subclavia-brachialis-radialis/ulnaris; a./v. femoralis-poplitea-tibialis-fibularis; overfladiske vs. dype vener; pulssteder.
• Overflateanatomi og palpasjonspunkter: leddlinjer, epikondyler, malleoler, processus spinosi, scapula-landemerker, trochanter, patella, achillessene.
• Enkle kliniske tilstander: forstuing/luksasjon, frakturtyper, rotatormansjettsyndrom, epikondylitt, karpaltunnelsyndrom, menisk-/ligamentskader, ankelovertråkk.
• Bildediagnostiske prinsipp: røntgen av ekstremiteter og columna; projeksjoner, radiologiske landemerker, normalvariasjon; indikasjoner og begrensninger.
• Brystkjertelen: segment- og lobulusanatomi, lymfedrenasje (aksillært, parasternal), relasjonar til hud og store kar/nerver.

DEL 2: Pasientkontakt og profesjonsutvikling (3 stp)

A) OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

• forklare profesjonalitets- og dannelsesbegrepene og deres relevans for legeutdanningen og en moderne legerolle (RETHOS §22 a-b; §24 a-c).
• gjøre rede for forskjellen mellom sykdom som erfaring (sykhet) og sykdom som diagnostisk/patologisk begrep, og spennet mellom generell (statistisk) og partikulær (individ- og situasjonsnær) kunnskap i medisinen (RETHOS §6 a; §24 c).
• ha grunnleggende forståelse for psykologiske mekanismer ved alvorlig sykdom, stress og negative livshendelser, inkludert sammenhenger mellom livshendelser, fortolkning, fysiologiske mekanismer og helsetilstand (RETHOS §7 a; §9 a).

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

• innlede og gjennomføre en pasientsentrert samtale om sykdoms- og helseerfaringer med anvendelse av grunnprinsippene for lege-pasient-kommunikasjon (RETHOS §7-9).
• reflektere skriftlig og muntlig over egen rolle og erfaring fra møte med pasienter som legestudent, og knytte dette til profesjonalitet (RETHOS §24 c-g).
• beskrive og reflektere over hvordan pasienter opplever seg selv, sykdommen og møtet med helsetjenesten, og relatere til profesjonsetiske vurderinger (RETHOS §9 c; §22 a-b; §24 b-c).
• samarbeide i grupper, bidra til andres trivsel og gi/etterspørre støtte praktisk, kognitivt og emosjonelt (RETHOS §13-15).

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

• anvende kunnskap og ferdigheter selvstendig i ulike situasjoner som viser samarbeidsevne, ansvarlighet, refleksjon og kritisk tenkning (i tråd med NKR og RETHOS) (RETHOS §24 a-g; §15 b).
• utvikle trygghet individuelt og i gruppe gjennom lesing av relevante tekster, erfaring i nye roller, observasjon av rollemodeller og felles refleksjon (RETHOS §21 a; §24 e-g).
• identifisere vanlige former for sårbarhet hos studenter (forsvarsmekanismer, press/eksamen/konkurranse/u trygghet) og drøfte hvordan dette påvirker empati, håndtering av usikkerhet og ubehag i møte med lidelse (RETHOS §24 a-c, g).

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

Studenten kan:

• forklare profesjonalitet og dannelse og anvende dette i refleksjon om egen rolle som legestudent.
• gjennomføre pasientsamtaler som ivaretar pasientens bekymringer, forventninger og forståelse, og dokumentere/reflektere over kommunikasjonen.
• analysere pasientfortellinger og beskrive hvordan enkeltpasienter opplever sykdom, identitet og møte med helsetjenesten.
• reflektere over og diskutere etiske utfordringer i pasientmøter og egen profesjonsutvikling.
• samarbeide konstruktivt i grupper, bidra til et trygt læringsmiljø og gi/motta tilbakemeldinger.

Momenter (til dømes):

• Profesjonalitet og legerollen: begreper, historiske og samtidige perspektiver; profesjonell identitet; empati og grensesetting.
• Sykdomsbegreper: sykdom som erfaring (illness) vs. sykdom som diagnose/patologi (disease); generell vs. partikulær kunnskap; klinisk skjønn.
• Kommunikasjon: pasientsentrert metode; relasjonsbygging; håndtering av krevende tema; kultursensitivitet; bruk av tolk; dokumentasjon og samvalg.
• Psykologiske mekanismer: stress, kriser, forsvarsmekanismer, mestring; betydning for læring og pasientomsorg.
• Profesjonsutvikling i praksis: rollemodeller, veiledning, refleksjonsnotat, kollegial støtte, teamarbeid og gruppedynamikk.

RETHOS-ankring (utvalg av relevante paragrafer)

• Medisinsk ekspertise - kunnskap/ferdigheter/generell kompetanse: §§ 4-6.
• Kommunikasjon - kunnskap/ferdigheter/generell kompetanse: §§ 7-9.
• Ledelse og systemforståelse: §§ 10-12.
• Samarbeid: §§ 13-15.
• Folkehelse og samfunnsmedisin: §§ 16-18.
• Forskning, vitenskapelighet og innovasjon: §§ 19-21.
• Profesjonalitet - kunnskap/ferdigheter/generell kompetanse: §§ 22-24.
• Studiets oppbygning og praksisstudier (for helhet og progresjon): §§ 25-26.