Nordisk: Litterært masteremne C

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Emnet skal gje ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innafor nordisk litteraturforsking. Det skal gje kunnskapar og dugleikar som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Emnet er ein valfri del av mastergraden i nordisk språk og litteratur, der studentane spesialiserer seg i eit nærare definert område av faget.

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast. Det kan variere frå gong til gong emnet blir tilbode, men vil vere knytt til aktuell forsking i nordisk litteratur. Emnet kan gje tilbod om fordjuping i t.d. retorikk, ein sjanger, ein forfattarskap, ein litterær tradisjon eller epoke, spesifikke metodar eller teoriar osv.

Tema haust 2025:

Ibsen och Strindberg har båda bidragit till att forma inte bara litteraturhistorien utan den kritiska historien. De gjorde djupt intryck på Jean-Paul Sartre och Franz Kafka, upptar stort utrymme i den ungerske marxisten Lukács Györgys tänkande, blir slagträ i Ernst Blochs kritik av densamme, och får en strategisk roll i utformandet av Raymond Williams cultural studies. Kanske har en av Strindbergs noveller rentav stått modell för Walter Benjamins monumentala Passagearbetet. Hur har några av världens bästa läsare och ideologikritiker egentligen läst Strindberg och Ibsen?

Genom exempel på infallsvinklar på Nordens litterära fixstjärnor ger kursen samtidigt inblick i vad det innebär att läsa kritiskt. Kritik används ofta synonymt med tolkning och att läsa kritiskt är en förmåga som uppmuntras i språkundervisning för alla åldrar. Kritisk teori är en idétradition och metod som fortsätter att forma vår uppfattning om litteraturkritikens uppgift i dag. Många gånger i urvattnad innebörd, mekaniskt och jargongmässigt genomförd. Men hur ser det ut när den lyckas, och kan ursprungstexterna fortfarande ha något att lära oss?

Læringsutbytte

Kunnskap

  • ha brei og inngåande kjennskap til skjønnlitteraturen på pensumet
  • kjenne til sentrale poeng i fagtekstane og dei grunnleggjande argumentasjonsformene i dei
  • ha godt oversyn over relevant forsking innanfor emneområdet
  • ha kunnskap om sentrale forskingsproblem knytt til emneområdet

Ferdigheiter

  • diskutere og vurdere den aktuelle primærlitteraturen og faglitteraturen
  • diskutere teorigrunnlaget i ein fagtekst
  • velje ut og vurdere bruken av teori i eige arbeid
  • skape eigne fagtekstar med grunnlag i adekvate omgrep og metodar

Generell kompetanse

  • skrive sjøvstendige fagtekstar innanfor eit avgrensa fagområde
  • grunngi valet og bruken av omgrep og metodar i eige tekstarbeid
  • velje ut relevant teori knytt til eit forskingsområde
  • relatere eige arbeid til ein forskingstradisjon

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Haust.

Undervisningssted

Bergen

Krav til forkunnskaper
Ingen.
Anbefalte forkunnskaper
Ingen
Studiepoengsreduksjon
Emnet må vere ulikt andre emne som kan studerast under andre emnekodar i det same semesteret, og det må vere ulikt andre emne den enkelte studenten vel i løpet av studiet.
Krav til studierett
Emnet er ope for studentar med studierett på (a) masterprogram i nordisk språk og litteratur, (b) lektorprogram med master i nordisk.
Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningsmengde: Om lag 24 timar førelesingar og seminar. Seminara legg opp til høg grad av studentaktivitet.

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. september.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk å delta med minst eitt førebudd munnleg innlegg i ein seminartime.

Obligatoriske aktivitetar er gyldige i undervisningssemesteret og semesteret etter.

Vurderingsformer

Sju dagars heimeeksamen (om lag 5000 ord).

Eksamensoppgåva vil bli gitt på norsk.

Eksamenssvaret skal skrivast på norsk, og målforma på prøva vert fastsett ved loddtrekking seinast 14 dagar før eksamensdagen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Karakterskala
Karakterskala A-F.
Vurderingssemester
Haust. Der er òg vurdering tidleg i vårsemesteret for studentar med gyldige obligatoriske arbeidskrav.
Litteraturliste

Pensumet er på ca. 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. juli.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Emneevaluering

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.

Hjelpemiddel til eksamen
Ikkje relevant.
Programansvarlig
Programstyret for nordisk
Emneansvarlig
Programstyret for nordisk
Administrativt ansvarlig
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium.