Matvarekunnskap
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester Vår
- Emnekode
- NUTR150
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk, eller engelsk ved behov.
- Ressursar
- Timeplan
- Litteraturliste
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Læringsutbytte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar: Studenten:
- Har kunnskap om kjemiske og ernæringsmessige eigenskapar til vatn, lipidar, protein og karbohydrat i ulike matvarer.
- Har brei kunnskap om matvaregrupper og deira næringsstoffsamansetning, samt korleis ulike matvarer blir påverka av prosessar som konservering, pasteurisering og frysing.
- Kjenner til dei viktigaste prosessane knytt til matproduksjon og behandling av ulike matvarer.
- Har kunnskap om matkvalitet og korleis den blir evaluert med tanke på næringsinnhald, sensoriske eigenskapar, haldbarheit og tryggleik.
- Har kunnskap om matbioteknologi, matmikrobiologi og mikrobiologiske farar.
- Har kunnskap om matsikkerheit, risikoanalyse og nasjonale og internasjonale risikovurderingsorgan.
- Kjenner til dei viktigaste lovene og forskriftene som regulerer matproduksjon og matsikkerheit, inkludert reglar for tilsetjingsstoff, genmodifisert mat og matmerking.
Ferdigheiter: Studenten:
- Kan anvende evidensbasert kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillingar innan matvarekunnskap og ta velgrunna val basert på resultat frå nyare forskingsresultat innan fagfeltet.
- Kan anvende vitskapleg kunnskap som blir brukt for å undersøkje effekten av ulike matbehandlingsteknologiar, og evaluere korleis desse påverkar næringsinnhald og kvalitet på ulike matvarer.
- Kan meistre vitskaplege verktøy og kommunikasjonsformer som Excel og PowerPoint, vitskapleg rapportskriving, presentasjonar og diskusjonar.
- Kan meistre den berekningsbaserte applikasjonen «Kostholdsplanleggeren» for å berekne næringsinnhald og vurdere ernæringsmessige behov.
- Kan finne, vurdere og referere til informasjon og fagstoff og presentere det på ein måte som belyser utvalde tema innan matvarekunnskap.
Generell kompetanse: Studenten
- Har innsikt i faglege og etiske utfordringar knytt til matproduksjon, matkvalitet og matsikkerheit, og kan reflektere over korleis desse påverkar folkehelsa.
- Kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver og prosjektarbeid inkludert planlegging, testing og rapportering av resultat, anten individuelt eller i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer.
- Kan formidle sentralt fagstoff knytt til matkvalitet, matsikkerheit, matmikrobiologi og matvareteknologi både skriftleg og munnleg.
- Kjenner til felles praksis og daglege aktivitetar i utvalde matproduksjonsbedrifter i nærområdet.
- Kjenner til nytenking og innovasjonsprosessar innan faget matvarekunnskap.
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Krav til forkunnskaper
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Obligatorisk undervisningsaktivitet
For å få gå opp til skriftleg avsluttande eksamen (60 % av karakteren) må følgjande obligatoriske kursaktivitetar vere godkjende:
- Planlegging, gjennomføring, presentasjon og diskusjon av spesialkost. Dette inkluderer (i) praktisk arbeid (planlegging og implementering av ein spesiell diett over ein bestemt tidsperiode) og (ii) presentasjon og diskusjon av alle studentrapportar i spesialkostgruppe med kullet.
- Oppmøte på bedriftsbesøk hos lokale matproduksjonsbedrifter.
- Teambasert læringsaktivitetar (TBL).
Tillate nivå av kunstig intelligens (KI) i samsvar med Det medisinske fakultet sin rettleiar: Bruk av kunstig intelligens (KI) ved Det medisinske fakultet | Det medisinske fakultet | UiB
Nivå A til og med nivå C.
Bruk av KI må bli oppgitt i eigenfråsegn til slutt i oppgåva, før kjeldelista.
Dersom det blir oppdaga bruk av KI som ikkje er i samsvar med nivåa som er sett, er det å rekne som bruk av ulovlege hjelpemiddel og blir rekna som fusk.
Vurderingsformer
- skriftleg rapport (40 % av karakteren)
- skriftleg skuleeksamen, 2.5 timar (60 % av karakteren)
Om du ikkje får bestått på en eller begge delar av vurderinga, må du ta om igjen den eller de delane du ikkje har bestått.
Ved gjentak av eksamen (for å forbetre resultat) kan du velje å ta opp ein eller begge vurderingsdelar i undervisingssemesteret.
Eksamensoppgåva vil vere på same språk som undervisninga i det aktuelle semesteret.
Ein kan svara på eksamen på engelsk eller på norsk.
Karakterskala
Emneevaluering
Hjelpemiddel til eksamen
Enkel tospråkleg ordbok som må vere kontrollerbar, dvs. at det eine språket må vere engelsk eller et skandinavisk språk
Tillate nivå av kunstig intelligens (KI) i samsvar med Det medisinske fakultet sin rettleiar: Bruk av kunstig intelligens (KI) ved Det medisinske fakultet | Det medisinske fakultet | UiB
Nivå A til og med nivå B (for skriftleg rapport).
Bruk av KI må bli oppgitt i eigenfråsegn til slutt i oppgåva, før kjeldelista.
Dersom det blir oppdaga bruk av KI som ikkje er i samsvar med nivåa som er sett, er det å rekne som bruk av ulovlege hjelpemiddel og blir rekna som fusk.