Læring i realfaga
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester Haust
- Emnekode
- REALDI110
- Talet på semester
- 2
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Mål:
Emnet har som mål å gje innsikt i korleis ein fremmar og kombinerer elevane si strukturelle og instrumentelle læring og forståing. Emnet har fokus på tilpassa opplæring gjennom å skape engasjement og deltaking gjennom elevaktive arbeidsmåtar.
Innhald:
Emnet tar opp fire hovudtema.
1 Læring gjennom matematisk modellering og praktisk utforsking. Strukturell forståing av matematiske objekt og utføring av matematiske operasjonar. Bruk av forsøk og oppgåvetypar i naturfaga som er relevante for utvikling, diskusjon og testing av elevgenererte forklaringsidear og læring av fagleg teori.
2 Læring gjennom dialog i realfaga. Bruk av læringsdialogar med ulike føremål, spørsmålstypar, organiseringar, oppfølging av elevinnspill i dialogar og opplæring i utforskande dialog.
3 Presentasjon av fagstoff. Utfordringar og moglegheiter ved monologisk og dialogisk presentasjon av fagstoff. Forankring i elevar si tenking, bruk av ana-logiar og forenklingar og vitskaplege modellar, aktivering av elever gjennom oppgåver og dialog.
4 Språkets rolle i læringa. Innsikt i metodar som fremmar elevane si utvikling av fagspråk og forståing gjennom tilrettelegging for kognitiv bearbeiding og utprøvande språkbruk.
Læringsutbytte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- kan gje døme på sentrale funn frå kjente undersøkingar av læring og undervisning i matematikk og naturfaga
- kan greie ut om rolla språk og teikn spelar i elevar sine læringsprosessar basert på omgrep sentrale i læringsteoriar.
- kan gjere reie for korleis matematisk modellering, praktisk arbeid og ulike typar fagleg dialog kan fremma læring
- kan greie ut om metodar for formidling av fagstoff, bruk av modeller og aktivering av elever.
Ferdigheiter
Studenten
- kan identifisere grunnidear i faglege emne og planlegge korte utforskande økter og modelleringsaktivitetar som fremmer kognitiv og språkleg aktivitet hos elevane
- kan undersøkje korleis ulike arbeidsmåtar og dialogtypar verkar inn på elevar si deltaking og utvikling av grunnleggjande dugleikar
- kan drøfte munnleg og skriftleg omgrepet djupnelæring og konkrete læringsaktivitetar i lys av omgrep frå sentrale læringsteoriar
Generell kompetanse
Studenten
- kan gjere relevant bruk av vitskapelege forskingsresultat i munnleg og skriftleg kommunikasjon.
- kan formulere vitskaplege argument munnleg og skriftleg
- kan gjennomføre korrekt kjeldebruk og referanse-handsaming i skriftleg tekst
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Krav til forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Fire obligatoriske gruppeoppgåver (praktiske, skriftege og munnlege) knytt mellom anna til praksis
(Gyldig i fire semester; inneverande og tre påfølgjande)
Vurderingsformer
I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:
- Semesteroppgåve knytt til praksis beståande av to eller tre tekster basert på oppgitte tema