Læring i realfaga

Årsstudium

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Mål:

Emnet har som mål å gje innsikt i korleis ein fremmar og kombinerer elevane si strukturelle og instrumentelle læring og forståing. Emnet har fokus på tilpassa opplæring gjennom å skape engasjement og deltaking gjennom elevaktive arbeidsmåtar.

Innhald:

Emnet tar opp fire hovudtema.

1 Læring gjennom matematisk modellering og praktisk utforsking. Strukturell forståing av matematiske objekt og utføring av matematiske operasjonar. Bruk av forsøk og oppgåvetypar i naturfaga som er relevante for utvikling, diskusjon og testing av elevgenererte forklaringsidear og læring av fagleg teori.

2 Læring gjennom dialog i realfaga. Bruk av læringsdialogar med ulike føremål, spørsmålstypar, organiseringar, oppfølging av elevinnspill i dialogar og opplæring i utforskande dialog.

3 Presentasjon av fagstoff. Utfordringar og moglegheiter ved monologisk og dialogisk presentasjon av fagstoff. Forankring i elevar si tenking, bruk av ana-logiar og forenklingar og vitskaplege modellar, aktivering av elever gjennom oppgåver og dialog.

4 Språkets rolle i læringa. Innsikt i metodar som fremmar elevane si utvikling av fagspråk og forståing gjennom tilrettelegging for kognitiv bearbeiding og utprøvande språkbruk.

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • kan gje døme på sentrale funn frå kjente undersøkingar av læring og undervisning i matematikk og naturfaga
  • kan greie ut om rolla språk og teikn spelar i elevar sine læringsprosessar basert på omgrep sentrale i læringsteoriar.
  • kan gjere reie for korleis matematisk modellering, praktisk arbeid og ulike typar fagleg dialog kan fremma læring
  • kan greie ut om metodar for formidling av fagstoff, bruk av modeller og aktivering av elever.

Ferdigheiter

Studenten

  • kan identifisere grunnidear i faglege emne og planlegge korte utforskande økter og modelleringsaktivitetar som fremmer kognitiv og språkleg aktivitet hos elevane
  • kan undersøkje korleis ulike arbeidsmåtar og dialogtypar verkar inn på elevar si deltaking og utvikling av grunnleggjande dugleikar
  • kan drøfte munnleg og skriftleg omgrepet djupnelæring og konkrete læringsaktivitetar i lys av omgrep frå sentrale læringsteoriar

Generell kompetanse

Studenten

  • kan gjere relevant bruk av vitskapelege forskingsresultat i munnleg og skriftleg kommunikasjon.
  • kan formulere vitskaplege argument munnleg og skriftleg
  • kan gjennomføre korrekt kjeldebruk og referanse-handsaming i skriftleg tekst

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Undervisningssemester

Haust og vår. Emnet går over to semester og startar om hausten.
Krav til forkunnskaper
Ingen. Emnet kan tas parallelt med PPUPRA101 og 102.
Studiepoengsreduksjon
REALDI100-P: 10 studiepoeng
Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om studierett på PPU heltid.
Arbeids- og undervisningsformer
Det vert brukt arbeids- og undervisningsformer som inneber diskusjon av faglege problemstillingar i grupper og plenum, arbeid med case- og problembaserte oppgåver i grupper og seminar med krav til forberedt deltaking.
Obligatorisk undervisningsaktivitet

Deltagelse på minst 80 % av forelesningene.

Fire obligatoriske gruppeoppgåver (praktiske, skriftege og munnlege) knytt mellom anna til praksis

(Gyldig i fire semester; inneverande og tre påfølgjande)

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

  • Munnleg eksamen
Karakterskala
Bokstavkarakterer med skalaen A, B, C, D, E, F
Vurderingssemester
Haust/Vår
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01. juli ved kursoppstart.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen
Programansvarlig
Psykologisk fakultet
Emneansvarlig
Matematisk institutt har emneansvaret, men da emnet er et fellesemne for PPU-studentar på tvers av realfag, skal studieplanendringar godkjennast av Lektorutdanningsutvalet.
Administrativt ansvarlig
Matematisk institutt