Læring i realfaga

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Mål:

Emnet har som mål å gje innsikt i korleis ein fremmar og kombinerer elevane si strukturelle og instrumentelle læring og forståing. Emnet har fokus på tilpassa opplæring gjennom å skape engasjement og deltaking gjennom elevaktive arbeidsmåtar.

Innhald:

Emnet tar opp fire hovudtema.

1 Læring gjennom matematisk modellering og praktisk utforsking. Strukturell forståing av matematiske objekt og utføring av matematiske operasjonar. Bruk av forsøk og oppgåvetypar i naturfaga som er relevante for utvikling, diskusjon og testing av elevgenererte forklaringsidear og læring av fagleg teori.

2 Læring gjennom dialog i realfaga. Bruk av læringsdialogar med ulike føremål, spørsmålstypar, organiseringar, oppfølging av elevinnspill i dialogar og opplæring i utforskande dialog.

3 Presentasjon av fagstoff. Utfordringar og moglegheiter ved monologisk og dialogisk presentasjon av fagstoff. Forankring i elevar si tenking, bruk av ana-logiar og forenklingar og vitskaplege modellar, aktivering av elever gjennom oppgåver og dialog.

4 Språkets rolle i læringa. Innsikt i metodar som fremmar elevane si utvikling av fagspråk og forståing gjennom tilrettelegging for kognitiv bearbeiding og utprøvande språkbruk.

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • kan gje døme på sentrale funn frå kjente undersøkingar av læring og undervisning i matematikk og naturfaga
  • kan greie ut om rolla språk og teikn spelar i elevar sine læringsprosessar basert på omgrep sentrale i læringsteoriar.
  • kan gjere reie for korleis matematisk modellering, praktisk arbeid og ulike typar fagleg dialog kan fremma læring
  • kan greie ut om metodar for formidling av fagstoff, bruk av modeller og aktivering av elever.

Ferdigheiter

Studenten

  • kan identifisere grunnidear i faglege emne og planlegge korte utforskande økter og modelleringsaktivitetar som fremmer kognitiv og språkleg aktivitet hos elevane
  • kan undersøkje korleis ulike arbeidsmåtar og dialogtypar verkar inn på elevar si deltaking og utvikling av grunnleggjande dugleikar
  • kan drøfte munnleg og skriftleg omgrepet djupnelæring og konkrete læringsaktivitetar i lys av omgrep frå sentrale læringsteoriar

Generell kompetanse

Studenten

  • kan gjere relevant bruk av vitskapelege forskingsresultat i munnleg og skriftleg kommunikasjon.
  • kan formulere vitskaplege argument munnleg og skriftleg
  • kan gjennomføre korrekt kjeldebruk og referanse-handsaming i skriftleg tekst

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Haust og vår. Emnet går over to semester og startar om hausten.
Krav til forkunnskaper
Ingen. Emnet kan tas parallelt med PPUPRA101 og 102.
Studiepoengsreduksjon
REALDI100-P: 10 studiepoeng
Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om studierett på PPU heltid.
Arbeids- og undervisningsformer
Det vert brukt arbeids- og undervisningsformer som inneber diskusjon av faglege problemstillingar i grupper og plenum, arbeid med case- og problembaserte oppgåver i grupper og seminar med krav til forberedt deltaking.
Obligatorisk undervisningsaktivitet

Fire obligatoriske gruppeoppgåver (praktiske, skriftege og munnlege) knytt mellom anna til praksis

(Gyldig i fire semester; inneverande og tre påfølgjande)

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

  • Semesteroppgåve knytt til praksis beståande av to eller tre tekster basert på oppgitte tema
Karakterskala
Bokstavkarakterer med skalaen A, B, C, D, E, F
Vurderingssemester
Haust/Vår
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01. juli ved kursoppstart.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen
Programansvarlig
Psykologisk fakultet
Emneansvarlig
Matematisk institutt har emneansvaret, men da emnet er et fellesemne or PPU-studentar på tvers av realfag, skal studieplanendringar godkjennast av Lektorutdanningsutvalet.
Administrativt ansvarlig
Matematisk institutt