Tverrfaglege perspektiv på berekraft
Masteremne
- Studiepoeng
- 20
- Undervisningssemester Haust
- Emnekode
- SDG309
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Målet med emnet er å gi studentane eit tverrfagleg grunnlag for å arbeide med berekraftsutfordringar som "wicked", komplekse og djupt usikre samfunnsspørsmål i ei uroleg og raskt skiftande verd. Emnet introduserer sentrale omgrep for å forstå korleis berekraftsutfordringar blir forma av motstridande verdiar, ulike kunnskapsformer, maktrelasjonar og emosjonelt engasjement. Studentane i emnet kjem frå ulike fagdisiplinar og vel ei av følgjande spesialiseringar: (i) marin berekraft, (ii) klimaendringar og energiomstilling eller (iii) globale samfunnsutfordringar. Dette mangfaldet utgjer ein viktig ressurs i læringsprosessen, samstundes som det krev openheit og vilje til å utforske ulike perspektiv og førestellingar.
Som obligatorisk emne i masterprogrammet i berekraft, utviklar SDG309 studentane si evne til å engasjere seg i arbeid med kompleksitet, ubestembarheit (indeterminacy) og usemje, og til å nærme seg berekraftsutfordringar under forhold der tryggleik, kontroll og eintydige løysingar ikkje finst.
Kjernestoff i SDG309:
1. Berekraftsutfordringar: Emnet gir ei oversikt over viktige berekraftsutfordringar, med vekt på klimaendringar og energiomstilling; marin berekraft; og globale samfunnsutfordringar.
2. Berekraft, verdiar og situert kunnskap:Emnet introduserer berekraft som eit omstridt og situert omgrep, forma av konkurrerande verdiar, normative føresetnader og maktrelasjonar, så vel som moralsk og emosjonelt engasjement. Særleg merksemd blir retta mot korleis berekraftsutfordringar blir erfarte og handterte som levde problem, der kunnskap, verdiar og identitetar er tett samanvovne.
3. "Wicked problems", kompleksitet og ubestembarheit (indeterminancy): Berekraftsutfordringar blir analyserte som «wicked problems», kjenneteikna av kompleksitet, uvisse, ikkje-lineære prosessar og ubestembarheit (indeterminancy).
4. Kunnskapsformer og tverrfagleg arbeid i praksis: Studentane lærer korleis ulike kunnskapsformer bidreg til å forstå og handtere berekraftsutfordringar. Dei utforskar disiplinære, tverrfaglege og transdisiplinære tilnærmingar, med merksemd på ulike standardar for bevis, kvalitet og gyldigheit.
5. Vitskap, ekspertise og styring:Studentane reflekterer over og analyserer kritisk rolla til vitskap og ekspertise i berekraftrelaterte avgjerdsprosessar og styring. Tema omfattar forholdet mellom vitskap og politikk i komplekse og usikre spørsmål, samskaping av kunnskap, legitimitet og tillit, samt ansvar og avgrensingar for ekspertise under uvisse og konflikt.
6. Case-baserte tverrfaglege arbeidsformer: Gjennom heile emnet arbeider studentane i tverrfaglege grupper med konkrete berekraftsutfordringar. I dette arbeidet brukar dei teoretiske perspektiv på empirisk materiale, arbeider med relevante aktørar og reflekterer over samarbeid, problemformuleringar og korleis ulike kunnskapsformer, verdiar og emosjonar påverkar forståing og løysingar.
Læringsutbytte
Kunnskap
Etter at emne er fullført skal studenten
- ha oversikt over sentrale berekraftsutfordringar, særleg kunnskap om klimaendringar og energiomstilling, marin berekraft og globale samfunnsutfordringar;
- ha kunnskap om berekraft som eit omstridt og situert omgrep, forma av motstridande verdiar, maktrelasjonar og normative føresetnader;
- kjenne til og forstå omgrep og teoriar som gjer det mogleg å analysere berekraftsutfordringar som wicked problems (inkludert kompleksitet, ubestembarheit (indeterminancy), uvisse og usemje);
- ha kunnskap om ulike kunnskapsformer, inkludert rollene, avgrensingane og samhandlinga deira i tverrfaglege og transdisiplinære berekraftskontekstar;
- forstå rolla til vitskap og ekspertise i berekraftstyring, inkludert samspel mellom vitskap og politikk og prosessar for samskaping av kunnskap;
- forstå korleis kunnskap, verdiar og kjensler er samanvevde i presentasjon og engasjement for berekraftsutfordringar
Ferdigheiter
Studenten:
- kan analysere konkrete berekraftsutfordringar ved hjelp av relevante teoretiske perspektiv knytte til "wicked problems", grensearbeid og grenseobjekt, kompleksitet, uvisse, fåkunne og ubestembarheit (indeterminancy)
- kan samarbeide i tverrfaglege grupper og forhandle mellom ulike problemforståingar, kunnskapsformer og kvalitetsstandardar;
- kan kritisk vurdere styrkar og avgrensingar ved ulike typar kunnskap (inkludert si eiga) i berekraftskontekstar;
- kan reflektere over eigen posisjon, eigne føresetnader og eigne kunnskapsformer når dei jobbar med berekraftsutfordringar;
- kan arbeide analytisk med uvisse, ubestembarheit (indeterminancy) og dei emosjonelle dimensjonane ved berekraft;
- kan demonstrere kunnskapane sine og evna til å utføre kritiske analysar både skriftleg og munnleg.
Generell kompetanse
Studenten:
- kan forstå og formidle komplekse berekraftsutfordringar både munnleg og skriftleg;
- kan plassere eigne kunnskapsformer i tverrfaglege og omstridde berekraftskontekstar;
- kan nærme seg berekraftsutfordringar på ein reflektert, kritisk og kreativ måte.
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Krav til forkunnskaper
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisinga i SDG309 er svært interaktiv og engasjerer studentane aktivt i komplekse og omstridde berekraftsutfordringar. Undervisingsformene er:
- Førelesingar: Førelesingane i SDG309 er studentaktive og kan innehalde plenumsdiskusjonar og gruppediskusjonar, førebudde studentpresentasjonar, samt «real time»-quizar og testar.
- Seminar og verkstader, òg med dei same studentaktive elementa som førelesingane.
- Case-basert tverrfagleg gruppearbeid knytt til konkrete berekraftscase. Gjennom dette arbeidet nyttar studentane teoretiske omgrep på reelle utfordringar, arbeider med empirisk materiale og reflekterer over problemformuleringar, uvisse, kunnskapsformer, verdiar og kjensler i praksis.
- Nettbaserte øvingar, inkludert individuell og felles skriftleg refleksjon gjennom loggar, samt spørsmål og quizar i det digitale læringsrommet til emnet.
- Avhengig av tilhøva (vêr, finansiering, timeplan) kan emnet òg innehalde praktiske og/eller kreative element som uteaktivitetar og kreative øvingar (t.d. teaterøvingar, kunst eller podkastar).
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Følgande obligatoriske undervisingsaktivitetar må vere gjennomførte og godkjende for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet. Aktivitetane blir vurderte som godkjent / ikkje godkjent.
Individuelle refleksjonsnotat: To individuelle munnlege og/eller skriftlege refleksjonsoppgåver skal leverast i løpet av semesteret. Refleksjonane skal ta for seg læringsprosessar, arbeid med casestudium eller ei relevant berekraftsutfordring.
Fagleg semesteroppgåve (research project term paper):Ei individuell, forskingsretta semesteroppgåve knytt til ei sjølvvalt berekraftsrelatert problemstilling. I oppgåva skal til studentane utforske ei mogleg retning for masteroppgåva si gjennom å arbeide med omgrep og litteratur frå emnet, og ved å reflektere over problemstilling, uvisse og relevante kunnskapsformer.
Vurderingsformer
For å kunne gå opp til eksamen må alle obligatoriske undervisingsaktivitetar vere gjennomførte og godkjende.
Emnet SDG309 blir vurdert gjennom ei eksamensordning som består av to delar. Begge delar blir vurderte etter karakterskalaen A-F.
Eksamen består av følgjande komponentar:
Munnleg slutteksamen (50 %). Ein individuell munnleg eksamen som dekkjer heilskapen i emnet. Eksamen vurderer studentane si evne til å arbeide kritisk, analytisk og refleksivt med sentrale omgrep, teoriar og empirisk materiale knytt til tverrfaglege berekraftsutfordringar.
Mappevurdering (50 %). Mappa består av eit utval arbeid som er produsert gjennom semesteret. Ho kan innehalde:
- Quizar knytte til emneinnhald frå dei ulike spesialiseringane
- Individuelle eller gruppebaserte presentasjonar av det tverrfaglege casestudiearbeidet
- Ei konseptuell semesteroppgåve, der studentane utforskar ei berekraftsproblemstilling ved å bruke relevante omgrep og litteratur frå emnet
Den eksakte samansetjinga av mappa kan variere frå år til år.