Kjemi og biokjemi

Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner. Kjemi blir ofte kalt «den sentrale vitenskap» fordi den fletter sammen andre grener fra naturvitenskapen som astronomi, fysikk, materialteknologi, biologi og geologi. Denne sammenflettingen har blitt formet av underemner innen kjemi som belyser konsepter fra mange naturvitenskapelige grener.

Biokjemi inkluderer læren om de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen mate; det molekylære grunnlaget for liv. Biokjemi tar for seg strukturen og funksjonen av cellulære komponenter, slik som proteiner, karbohydrater, lipider, nukleinsyrer og andre biomolekyler.

Kunnskaper i kjemi og biokjemi danner grunnlag for fag som fysiologi, ernæringslære, mikrobiologi, immunologi og farmakologi. Dette er basalfag i tannpleierutdanningen. Det vil derfor være et overordnet mål at studentene tilegner seg en slik forståelse for fagene kjemi og biokjemi, at de kan anvende det i disse andre fagene.

Kunnskap

Etter fullført emne

har kandidaten kunnskap om kjemisk terminologi og kjenner sentrale kjemiske prinsipp (atom, det periodiske system, molekyl, bindingar, reaksjonar, likevekter, konsentrasjonar, pH, syre/base-likevekt, buffereigenskapar, løysemiddel m.m.)

kan kandidaten nokre av prinsippa for korleis grunnstoffas eigenskapar varierer med posisjonen i periodesystemet (gruppe 1 og 2, halogena)

kjenner kandidaten til forskjellige typar bindingar mellom atom og mellom molekyl, og kan forklare effekten av desse på konformasjon og løyseligheit av stoff

kjenner kandidaten til og forstår omgrepet kjemisk likevekt

har kandidaten kunnskap om prinsippa for oppbygginga av og dei grunnleggande eigenskapane til og metabolismen til karbohydrat, protein og fett

har kandidaten kunnskap om oppbygginga av ei eukaryot celle med hovudorganellane og de viktigaste funksjonane til organellane

har kandidaten kjennskap til oppbygginga av og dei grunnleggjande eigenskapane til nukleinsyrer og DNA

Ferdigheiter

Etter fullført emne

kan kandidaten nytte relevant kjemisk terminologi til å skildre kjemiske problemstillingar

kan kandidaten sette opp enkle reaksjonslikningar, kan forklare desse og kan gjere enkle berekningar av stoffmengdene som reagerer og som vert danna

kan kandidaten nytte kunnskap om kjemisk likevekt til kvalitativt å føreseie konsekvensane av inngrep i likevektssystem, inkludert syre/base- og løyseligheitslikevektar

kan kandidaten forklare tydinga av eit buffersystem for endringar i pH

kan kandidaten nytte kjemisk kunnskap på praktiske problemstillingar og treffe grunngjevne val

Generell kompetanse

Etter fullført emne

kan kandidaten trekke kjemisk relevant informasjon ut av ein tekst (tekster, tabellar og diagram frå lærebøker, oppslagsverk, aviser, tidsskrift, reklame og internett) og forstå fagspesifikke tekster

har kandidaten ei forståing for faga kjemi og biokjemi slik at dei kan nytte omgrepsapparatet og forståinga i emna som kjem seinare i utdanninga

har kandidaten ein generell kjemisk kompetanse som er nødvendig for ulike typar jobbar som tannpleier i privat og offentleg verksemd

kan kandidaten utveksle kjemisk forståing og erfaringar med andre, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis