Sikkerheit og beredskap: Tankestraumar, kriser og det liberale demokratiets framtid

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Emnet VIT219 skal formidle forståing for eit aktuelt og samansett samfunnsspørsmål i vår tid, med potensielt store konsekvensar for individ, liv, miljø, internasjonale relasjonar og samfunn.

Formålet med studiet er å gi studentane høve til å:

- Øve opp evna til kritisk refleksjon rundt forholdet mellom ulike kunnskapsformer, verdiar, faglege perspektiv og akademiske kulturar

- Utvikle eit breitt repertoar av intellektuelle ferdigheiter og kompetansar for å engasjere seg i forskingsbasert, tverrfagleg diskusjon om sentrale samfunnsspørsmål (her: sikkerheit og beredskap)

- Bevisstgjere og vidareutvikle si akademiske personlegdom og refleksjon over eige fag i møte med andre faglege perspektiv og eit sentralt samfunnsspørsmål

Innhald

Studiet tek opp ei rekkje samfunnsområde der spørsmålet om sikkerheit og beredskap er relevant.

Emnet inkluderer tema som:

- Tenking om sikkerhet og beredskap i eit kritisk og historisk perspektiv

- Tidsaktuelle problemstillingar der sikkerhet og beredskap teiknar seg

- Kompleksiteten i å gjere konkrete vurderingar som gjeld sikkerhet og beredskap - mellom kva vi kan gjere og kva vi bør gjere

Læringsutbytte

Ved avslutta emne skal studenten ha følgjande læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:

- Kan gjere greie for og kritisk diskutere sentrale omgrep, diskusjonar og forskings- og samfunnsspørsmål knytt til ei overordna, fagovergripande tematikk og komplekst samfunnsspørsmål (her: sikkerheit og beredskap)

- Kan gjere greie for og kritisk diskutere eigenarten til ulike fag og forskingsfelt sine perspektiv på ei overordna og fagovergripande tematikk, inkludert føresetnader, avgrensingar og arbeids- og forståingsformer

- Kan gjere greie for og samanlikne føresetnader, avgrensingar og arbeids- og forståingsformer i sitt eige faglege perspektiv med andre fag og forskingsfelt, og kritisk diskutere eige fags bidrag til kunnskap om den overordna tematikken.

Ferdigheiter:

- Kan skriftleg gjere greie for endringar i eiga tenking i forhold til eit temarelevant samfunnsspørsmål, og vise at endringa har funne stad

- Kan utvikle ei sjølvstendig problemstilling skriftleg, gjere greie for eigen arbeidsmåte, stille saman og bearbeide skriftleg materiale, og kritisk diskutere føresetnader og konsekvensar av eiga tenking i møte med eit temarelevant samfunnsspørsmål.

Generell kompetanse:

- Har eit reflektert forhold til kunnskap, og kan problematisere tverrfagleg og disiplinbasert arbeid retta mot komplekse samfunnsspørsmål

- Kan kommunisere på tvers av faglege skiljelinjer og akademiske kulturar, og skrive i eit balansert og godt argumentert akademisk språk som er forståeleg for ei opplyst universitetsoffentlegheit

- Kan endre tenkinga si på bakgrunn av nye perspektiv og kunnskapar

- Kan sjå utsida av eiga tenking, inkludert andre faglege perspektiv og perspektiv som har utgangspunkt utanfor vitskapen (t.d. politiske avgjerder, samfunnsdebatt, livssyn, verdispørsmål m.m.)

Studiepoeng, omfang

5 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Høst og/eller vår
Krav til forkunnskaper

Examen Philosophicum.

Emnet er ope for alle studentar ved UiB. Opptakskravet er minimum 30 studiepoeng avlagt ved UiB eller annan høgare utdanningsinstitusjon.

Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Emnet er opent for alle med studierett på UiB.
Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er delt inn i fleire undertematikar, der studenten arbeider med bestemte faglege perspektiv på den overordna tematikken. Kvar undertematikk inneheld:

- Førebuingar til undervisninga

- Førelesingar med inviterte fagpersonar eller tverrfaglege samtalar

- Tverrfaglege fordjupingsseminar

- Refleksjonsessay

Undervisningstid og arbeidsomfang

Undervisninga går over ca. 6 veker (inkl. haustferie eller vinterferie) på ettermiddag/kveldstid, slik at det ikkje kolliderer med anna obligatorisk undervisning.

Undervisninga består av ca. 25 timar fordelt på førelesingar, fordjupingsseminar og gruppediskusjonar.

Arbeid med eksamensoppgåva skjer 1-2 veker etter siste undervisningstime (eksamensseminaret).

Anslått arbeidsmengde per veke utover undervisning: ca. 2,5 dagsverk.

- Bearbeiding av refleksjonsessay

- Gruppeveiledning på refleksjonsessay

Undervisninga er typisk interaktiv. Deltaking i diskusjonar og samtalar er forventa.

I tillegg inneheld emnet eit oppsummeringsseminar med evaluering av undervisningsopplegget og eksamensførebuande arbeid, som rettleiing på eksamensoppgåva - individuelt eller i grupper.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

- 80 % oppmøte samla vurdert på undervisningsaktivitet.

- 2 godkjende og bearbeidde refleksjonsessay (maks 500 ord) må godkjennast av emneansvarleg (godkjent/ikkje godkjent/bearbeidast på nytt).

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein føljande vurderingsformer:

- Eksamensoppgåva er eit akademisk essay på 3-4000 ord (ekskl. framside, inkl. litteraturliste), med innleiing og kritisk diskusjon. Det er mogleg å ta utgangspunkt i refleksjonsessaya. (Nærare skildring av krav til innhald og utforming blir gitt i eksamensoppgåva).

Karakterskala
Bestått / ikkje bestått
Vurderingssemester
Høst og/eller vår
Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.

Læringsressursar (t.d. litteratur, podkastar og anna undervisningsmateriale) vil vere tilgjengelege i god tid før undervisningsstart.

Deler av undervisninga blir gitt av inviterte førelesarar, og ressursane kan bli supplerte undervegs.

Emneevaluering
Emnet skal vurderast kvart tredje år i tråd med UiB sine retningslinjer. Emnet kan inngå i forsking og utviklingsarbeid (FoU).
Programansvarlig
Senter for vitskapsteori
Emneansvarlig
Jan Reinert Karlsen
Administrativt ansvarlig
Det humanistiske fakultet v/Senter for vitskapsteori administrative ansvaret for emnet.