Sikkerheit og beredskap: Tankestraumar, kriser og det liberale demokratiets framtid
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 5
- Undervisningssemester Haust, Vår
- Emnekode
- VIT219
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Emnet VIT219 skal formidle forståing for eit aktuelt og samansett samfunnsspørsmål i vår tid, med potensielt store konsekvensar for individ, liv, miljø, internasjonale relasjonar og samfunn.
Formålet med studiet er å gi studentane høve til å:
- Øve opp evna til kritisk refleksjon rundt forholdet mellom ulike kunnskapsformer, verdiar, faglege perspektiv og akademiske kulturar
- Utvikle eit breitt repertoar av intellektuelle ferdigheiter og kompetansar for å engasjere seg i forskingsbasert, tverrfagleg diskusjon om sentrale samfunnsspørsmål (her: sikkerheit og beredskap)
- Bevisstgjere og vidareutvikle si akademiske personlegdom og refleksjon over eige fag i møte med andre faglege perspektiv og eit sentralt samfunnsspørsmål
Innhald
Studiet tek opp ei rekkje samfunnsområde der spørsmålet om sikkerheit og beredskap er relevant.
Emnet inkluderer tema som:
- Tenking om sikkerhet og beredskap i eit kritisk og historisk perspektiv
- Tidsaktuelle problemstillingar der sikkerhet og beredskap teiknar seg
- Kompleksiteten i å gjere konkrete vurderingar som gjeld sikkerhet og beredskap - mellom kva vi kan gjere og kva vi bør gjere
Læringsutbytte
Ved avslutta emne skal studenten ha følgjande læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap:
- Kan gjere greie for og kritisk diskutere sentrale omgrep, diskusjonar og forskings- og samfunnsspørsmål knytt til ei overordna, fagovergripande tematikk og komplekst samfunnsspørsmål (her: sikkerheit og beredskap)
- Kan gjere greie for og kritisk diskutere eigenarten til ulike fag og forskingsfelt sine perspektiv på ei overordna og fagovergripande tematikk, inkludert føresetnader, avgrensingar og arbeids- og forståingsformer
- Kan gjere greie for og samanlikne føresetnader, avgrensingar og arbeids- og forståingsformer i sitt eige faglege perspektiv med andre fag og forskingsfelt, og kritisk diskutere eige fags bidrag til kunnskap om den overordna tematikken.
Ferdigheiter:
- Kan skriftleg gjere greie for endringar i eiga tenking i forhold til eit temarelevant samfunnsspørsmål, og vise at endringa har funne stad
- Kan utvikle ei sjølvstendig problemstilling skriftleg, gjere greie for eigen arbeidsmåte, stille saman og bearbeide skriftleg materiale, og kritisk diskutere føresetnader og konsekvensar av eiga tenking i møte med eit temarelevant samfunnsspørsmål.
Generell kompetanse:
- Har eit reflektert forhold til kunnskap, og kan problematisere tverrfagleg og disiplinbasert arbeid retta mot komplekse samfunnsspørsmål
- Kan kommunisere på tvers av faglege skiljelinjer og akademiske kulturar, og skrive i eit balansert og godt argumentert akademisk språk som er forståeleg for ei opplyst universitetsoffentlegheit
- Kan endre tenkinga si på bakgrunn av nye perspektiv og kunnskapar
- Kan sjå utsida av eiga tenking, inkludert andre faglege perspektiv og perspektiv som har utgangspunkt utanfor vitskapen (t.d. politiske avgjerder, samfunnsdebatt, livssyn, verdispørsmål m.m.)
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Krav til forkunnskaper
Examen Philosophicum.
Emnet er ope for alle studentar ved UiB. Opptakskravet er minimum 30 studiepoeng avlagt ved UiB eller annan høgare utdanningsinstitusjon.
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet er delt inn i fleire undertematikar, der studenten arbeider med bestemte faglege perspektiv på den overordna tematikken. Kvar undertematikk inneheld:
- Førebuingar til undervisninga
- Førelesingar med inviterte fagpersonar eller tverrfaglege samtalar
- Tverrfaglege fordjupingsseminar
- Refleksjonsessay
Undervisningstid og arbeidsomfang
Undervisninga går over ca. 6 veker (inkl. haustferie eller vinterferie) på ettermiddag/kveldstid, slik at det ikkje kolliderer med anna obligatorisk undervisning.
Undervisninga består av ca. 25 timar fordelt på førelesingar, fordjupingsseminar og gruppediskusjonar.
Arbeid med eksamensoppgåva skjer 1-2 veker etter siste undervisningstime (eksamensseminaret).
Anslått arbeidsmengde per veke utover undervisning: ca. 2,5 dagsverk.
- Bearbeiding av refleksjonsessay
- Gruppeveiledning på refleksjonsessay
Undervisninga er typisk interaktiv. Deltaking i diskusjonar og samtalar er forventa.
I tillegg inneheld emnet eit oppsummeringsseminar med evaluering av undervisningsopplegget og eksamensførebuande arbeid, som rettleiing på eksamensoppgåva - individuelt eller i grupper.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
- 80 % oppmøte samla vurdert på undervisningsaktivitet.
- 2 godkjende og bearbeidde refleksjonsessay (maks 500 ord) må godkjennast av emneansvarleg (godkjent/ikkje godkjent/bearbeidast på nytt).
Vurderingsformer
I emnet nyttar ein føljande vurderingsformer:
- Eksamensoppgåva er eit akademisk essay på 3-4000 ord (ekskl. framside, inkl. litteraturliste), med innleiing og kritisk diskusjon. Det er mogleg å ta utgangspunkt i refleksjonsessaya. (Nærare skildring av krav til innhald og utforming blir gitt i eksamensoppgåva).
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.
Læringsressursar (t.d. litteratur, podkastar og anna undervisningsmateriale) vil vere tilgjengelege i god tid før undervisningsstart.
Deler av undervisninga blir gitt av inviterte førelesarar, og ressursane kan bli supplerte undervegs.