Etikk i undersøkende journalistikk (deltid)

Undersøkende journalistikk kan gi samfunnet store gevinster. Demokratiet styrkes når misforhold kan avsløres og rettes opp. Tillit vokser i et åpent og trygt samfunn, men sjangeren har også kostnader. Personer blir rammet av kritiske medieoppslag og kan havne i et dårlig lys. Enkeltpersoner, bedrifter og institusjoner blir utsatt for negativ omtale. Dette kan få store konsekvenser for dem det gjelder og kan være tungt å bære. 

Det er journalistens og redaksjonens ansvar å forstå og erkjenne hvordan undersøkende journalistikk kan påføre skade. Det er også journalistens oppgave å kjenne til fagetikkens avgrensning og lovverkets reguleringer av ansvarsforhold. Kurset utforsker grenselandet mellom jus og etikk i gravejournalistikken.

Etikk i undersøkende journalistikk er et frittstående videreutdanningsemne, som også inngår som ett av flere valgfrie emner i Erfaringsbasert master i gravejournalistikk.

Les mer om opptakskrav og krav til dokumentasjon av tidligere utdanning og yrkeserfaring lenger ned. 

I dette emnet skal vi se nærmere på den undersøkende journalistikkens begrunnelse og legitimering. Med hvilken rett kan vi krenke? Hvorfor kan ikke journalistene bare holde seg til den «snille» journalistikken, den som ikke plager noen?  

Undersøkende journalistikk skal først og fremst beskytte mennesker mot urett og overgrep. Den skal avdekke det kritikkverdige og ta vare på det gode samfunn, ikke minst lokalt. For redaksjonelle medarbeidere handler det ofte om en balansegang:  Vi skal være uredde og pågående, men også unngå unødige skadevirkninger. I den ene vektskålen ligger samfunnsoppdraget, i den andre ligger hensynet til dem som blir omtalt og kanskje kjenner seg uthengt.  

Vi skal øve oss på slike avveininger fordype oss i etisk teori.  Vi skal tilegne oss den praktiske klokskapen som ligger i pressens årelange arbeid med egen yrkesetikk. Vi skal studere uttalelser fra Pressens Faglige Utvalg og hente innsikt fra rapporter og studier av kontroversielle mediesaker. Vi skal formulere den oppsamlede erfaringen som finnes i redaksjonene. Samtidig vet vi at mediene i dag er styrt av kommersielle målsettinger, noe som kan skape store etiske utfordringer.  

Journalistikkens fagetikk omfatter ikke bare publiseringen. Den omfatter også det som skjer før publisering: kildekontakt, metoder i research og innsamlingsarbeid, og journalisters adferd. I dette emnet skal vi sette oss inn i spørsmål som kildevern, skjulte metoder og premisser for ryddige kilderelasjoner. Et annet viktig tema er publiseringsetikken, der vi blant annet skal fylle de sentrale begrepene saklighet og omtanke med innhold. Vi skal også gå opp grenselandet mellom etikk og lovverk: Hvordan forholder fagetikken seg til det juridiske feltet? 

Les hele emnebeskrivelsen 

Undervisningen består av tre studiesamlinger ved Senter for undersøkende journalistikk i Media City Bergen.  Hver samling går over to dager. Samlingene består av workshops, forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner. 

Mellom samlingene blir det digital undervisning/veiledning og studentene skal arbeide individuelt både med emneoppgaven og med forberedelser til samling. 

Samlinger ved UiB høsten 2025

• 21. - 22. august (tors-fre)
• 25. - 26. september (tors-fre)
• 6. - 7. november (tors-fre)

Eksamen

Innlevering av en reflekterende emneoppgave over et selvvalgt tema. Du vil få veiledning underveis.

Innleveringsfrist: Fredag 28. november 2025 kl. 14.00

Ansvarlige:

Per Christian Magnus, leder ved SUJO frem til 2025, nå reportasjeleder samme sted. Erfaren dokumentarjournalist og redaksjonell leder fra NRK og TV 2

Olav Njaastad, veileder ved SUJO. Erfaren undersøkende journalist og redaksjonsleder i NRK og TV 2 og tidligere leder av Norsk Journalistlag.

Carl Gustav Linden, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB

Gjesteforelesere:

Kadafi Zaman, journalist i TV2 og Preben Negård, produsent og redaksjonssjef, Norge bak fasaden, Novemberfilm:

I arbeidet med dokumentaren Dødsenglene måtte journalister og redaksjonsledelse håndtere etiske dilemma de ikke hadde tenkt var mulig. 

Anki Gerhardsen, journalist, mediekritiker og spaltist i Aftenposten. 

Anki Gerhardsen har i flere år vært en skarp iakttager og kritiker av norsk presse. Hun vil løfte frem aktuelle etiske problemstillinger knyttet til undersøkende journalistiske prosjekter.

Theo Jordahl, jurist, har håndtert presseetikk i TV2 siden rett etter oppstart av kanalen. 

Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund: Etikk i møte med gravejournalistikk

Lars Arve Røssland, førsteamanuensis i journalistikk ved UiB: Presseetikkens historie

Espen Gamlund, professor i filosofi ved UiB.

Studieavgift

Studieavgiften avhenger av om din arbeidsgiver har avtale med UiB og Senter for undersøkende journalistikk eller ikke:  

• Kr 30 000,- per emne for mediebedrifter med avtale 
• Kr 40 000,- per emne for andre 
   

Studieavgiften inkluderer alle kostnader til undervisning og eksamen. Lunsj, middag og sosial sammenkomst i forbindelse med fysiske undervisningssamlinger er også inkludert.  

Pensumlitteratur samt utgifter til reise/opphold i forbindelse med samlinger kommer i tillegg og må dekkes av den enkelte deltaker/arbeidsgiver utenom. 

Faktura for studieavgiften blir sendt ut rundt studiestart.   

I utgangspunktet blir faktura for studieavgift sendt til deg personlig. Dersom din arbeidsgiver skal betale studieavgiften må din arbeidsgiver fylle ut skjema med fakturainformasjon.  Informasjon om dette får du når du vi sender ut bekreftelse på studieplass. 

Semesteravgift

Alle som skal studere hos oss må i tillegg betale en lovpålagt, personlig semesteravgift på kr 650,- per semester. Semesteravgiften går til Sammen – Studentsamskipnaden på Vestlandet og skal dekke felles velferdsgoder og –tjenester for alle studenter.   

Du vil få nærmere informasjon om hvordan og når semesteravgiften skal betales når du har fått studieplass.