Introduksjon
Kommuner og fylkeskommuner står overfor omfattende omstillinger. Som leder i kommunal sektor må du manøvrere i et spenningsforhold mellom politisk styring, krevende regelverk og stadig økende endringstakt i samfunnet. Hvilket handlingsrom har du som leder i en kommune eller fylkeskommune og hvordan kan du utnytte dette?
Emnet Rettslig, politisk og økonomisk handlingsrom for kommunale ledere er ett av tre emner som inngår Executive master i kommunal ledelse. Du søker opptak til hvert emne for seg.
Dette emnet blir satt på pause kommende studieår. Neste oppstart blir høsten 2026 og vi åpner for søknader i mars 2026.
Målgrupper
Masterprogrammet i kommunal ledelse retter seg mot deg som er- eller vil bli leder i kommunal sektor, og som har min. to års administrativ- eller operativ erfaring fra kommune/fylkeskommune eller andre deler av offentlig sektor. Dette behøver ikke være på ledernivå.
Les mer om opptakskrav og krav til dokumentasjon av tidligere utdanning og yrkeserfaring lenger ned.
Innhold i studiet
Emnet skal gi inngående kunnskap om de rettslige, politiske og økonomiske rammene som gjelder for ledelse og drift av kommuner og fylkeskommuner. Du vil gjennom studiet utvikle ferdigheter og kompetanse som er nødvendig for at du som kommunal leder kan ta i bruk handlingsrommet du har til å drifte og utvikle komplekse offentlige organisasjoner.
Du vil lære hvordan kommuner og fylkeskommuner fungerer, og på hvilke måter du kan utnytte handlingsrommet kommunale ledere har til å utvikle og forbedre organisasjonene, drive innovasjonsarbeid og gjennomføre organisatoriske endrings- og omstillingsprosesser.
Emnet er tverrfaglig orientert og trekker inn juridiske, samfunnsøkonomiske og statsvitenskapelige perspektiver på aktuelle problemstillinger. Emnet består av to deler:
Den første delen omfatter særtrekk ved kommuner og fylkeskommuner som offentlige organisasjoner, hvordan de kan organiseres og hvordan de treffer sine beslutninger.
Den andre delen vektlegger statlig kontroll med kommuner og fylkeskommuner, rettslige og samfunnsøkonomiske prinsipper for gjennomføring av offentlige anskaffelser og hvilke rammer statsstøttereglene i EØS-avtalen setter for organisering av økonomisk aktivitet i kommunal sektor.
Sentrale tema:
- Kommunelovens rammer for organisering og beslutningsprosesser
- Rettslige rammer for kommunenes økonomiforvaltning og planarbeid
- Forvaltningslovens regler om habilitet og taushetsplikt
- Tilrettelegging for effektiv ressursbruk
- Organisering av kommunal økonomisk aktivitet
- Kommunalpolitikk og reformer i offentlig sektor
- Forholdet mellom stat og kommune
- Organisasjonsdesign og organisatorisk endring
Hvordan er studiet lagt opp?
Emnet går på deltid over to semestre, med oppstart om høsten og eksamen i mai/juni. Dette tilsvarer ca. 30% av normal studieprogresjon, sammenlignet med fulltidsstudier.
Vi vil tilrettelegge for at du kan ta studiet ved siden av jobb og andre forpliktelser og legger derfor opp til en kombinasjon av nettstudier og totalt fire fysiske samlinger ved Universitetet i Bergen.
Vi veksler mellom forelesninger og oppgaveløsning i mindre grupper og bruker deltakernes erfaringer aktivt som en ressurs i undervisningen. Vi legger opp til studentaktive arbeids- og undervisningsformer og legger vekt på at du selv identifiserer praksisnære problemer som du ønsker å finne løsninger på, eller konkrete utfordringer i din egen organisasjon som du ønsker å undersøke nærmere.
Det meste av læringsaktivitetene underveis vil foregå digitalt via UiBs læringsplattform Mitt UiB, slik at du kan jobbe med lærestoffet på dager og klokkeslett som passer best for deg.
På undervisningssamlingene ved UiB vil vi prioritere læringsaktiviteter som gruppearbeid, diskusjoner, erfaringsutveksling og nettverksbygging og du skal levere et refleksjonsnotat i etterkant av hver samling.
Samlinger og eksamen
Det er to samlinger i høstsemesteret og to i vårsemesteret. Hver samling går over to dager. Det er obligatorisk å delta på alle samlingene.
Datoer for samlinger 2025-2026 blir fastsatt innen vi åpner for nye søknader i mars 2026.
Emnet avsluttes med en skriftlig, digital hjemmeeksamen over åtte timer. Eksamensdato våren 2026 blir fastsatt senere.
Opptakskrav og krav til dokumentasjon
Opptakskrav
Følgende opptakskrav gjelder for alle emnene som inngår i Executive master i kommunal ledelse:
- Bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarende grad eller grunnutdanning med et omfang på minimum tre år/180 studiepoeng
- Minimum to års administrativ- eller operativ erfaring fra kommunal sektor eller andre deler av offentlig sektor
Du må dokumentere at du tilfredsstiller begge kravene. Særlig lang og relevant arbeidserfaring utover minstekravet på to år kan etter nærmere vurdering erstatte inntil ett år av utdanningskravet (60 studiepoeng).
Krav til dokumentasjon
For at vi skal kunne behandle søknaden din må vi ha dokumentasjon som viser at du fyller opptakskravene:
- Vitnemål/karakterutskrift fra høyere utdanning
- CV
- Bekreftelse på relevant arbeidserfaring
Har du utdanning fra UiB eller fra andre offentlige universitet/høyskoler i Norge vil vi i de fleste tilfeller ha tilgang til å se denne og du trenger ikke laste opp noe. Har du utdanning fra en privat høyskole, fra utlandet, eller det er lenge siden du avsluttet utdanningen må vi be deg laste opp vitnemål/karakterutskrifter sammen med søknaden din. Du finner en oversikt over hvilke utdanningsinstitusjoner som deler resultater automatisk når du har logget deg inn for å registrere søknad.
Du må dessuten laste opp din CV samt attest fra tidligere relevant arbeidsforhold, eller en arbeidsbekreftelse fra eksempelvis nærmeste leder/HR som dokumenterer arbeidsforholdet (stilling og varighet/omfang). Arbeidsavtale/CV er ikke tilstrekkelig dokumentasjon alene.
Dersom du har tatt ett av de andre emnene som inngår i Master i kommunal ledelse er det ikke nødvendig å laste opp dokumentasjon på nytt i forbindelse med søknad til påfølgende emner.
Prioritering av søkere
Har du allerede tatt ett- eller to av emnene i programmet, eller er student på et av emnene dette semesteret, vil du få fortrinnsrett til plass dersom du søker på neste emne innen 1. juni.
Etter 1. juni konkurrerer du på lik linje med nye søkere. Vi tar opp nye søkere i den rekkefølgen søknader er registrert.
Hva koster studiet?
Studieavgift
Dette emnet har p.t. en studieavgift på kr 51 000,-
Denne kan blir justert før neste opptak i 2026.
Studieavgiften inkluderer alle kostnader til undervisning og eksamen. Lunsj, middag og sosial sammenkomst i forbindelse med fysiske undervisningssamlinger er også inkludert.
Pensumlitteratur samt utgifter til reise/opphold i forbindelse med samlinger kommer i tillegg og må dekkes av den enkelte deltaker/arbeidsgiver utenom.
Faktura for studieavgiften blir sendt ut rundt studiestart.
I utgangspunktet blir faktura for studieavgift sendt til deg personlig. Dersom din arbeidsgiver skal betale studieavgiften må din arbeidsgiver fylle ut skjema med fakturainformasjon. Informasjon om dette får du når du vi sender ut bekreftelse på studieplass.
Deltakere fra kommuner i Vestland kan få støtte til deler av studieavgiften fra Statsforvalteren i Vestland, se under.
Semesteravgift
Alle som skal studere hos oss må i tillegg betale en lovpålagt, personlig semesteravgift på kr 650,- per semester. Semesteravgiften går til Sammen – Studentsamskipnaden på Vestlandet og skal dekke felles velferdsgoder og –tjenester for alle studenter.
Du vil få nærmere informasjon om hvordan og når semesteravgiften skal betales når du har fått studieplass.
Støtteordning hos Statsforvalteren
Statsforvalteren i Vestland vil refundere kr 10 000,- av studieavgiften for hver deltaker, for inntil 20 deltagere på hvert av de tre emnene som inngår i Master i kommunal ledelse. Dette gjelder for deltakere som er ansatt i en av kommunene i Vestland.
Hvis det er flere enn en deltaker fra hver kommune på det samme emnet, må statsforvalteren vurdere om det er rom for å gi støtte for flere deltakere fra samme kommune.
Når hvert emne er fullført vil administrativ koordinator innhente opplysninger fra deltakerne og sende en oversikt til Statsforvalteren slik at Statsforvalteren kan utbetale refusjonsbeløpet. Statsforvalter vil avgjøre hvem, og hvor mange som kvalifiserer for refusjon.
Refusjonsbeløpet blir utbetalt til arbeidsgiver, og ikke direkte til deltakeren. Du skal derfor ikke selv ta kontakt med Statsforvalter, men forholde deg til administrativ koordinator.
Vil du vite mer?
Har du spørsmål om faglig innhold, organisering eller undervisning kan du ta kontakt med Det juridiske fakultet: