Studieplan for BAHF-SPRKV Bachelorprogram i språkvitskap, høst 2026

Omfang og studiepoeng

Programmet er normert til 3-årig fulltidsstudium og 180 studiepoeng (sp.), normalt fordelt på 30 sp. innføringsemne, 90 sp. spesialisering og 60 sp. valfrie emne.

Namn på grad

Bachelor i språkvitenskap

Namn på grad

Bachelor i språkvitskap

Fulltid/deltid

Programmet er organisert som eit fulltidsstudium. Etter avtale med studierettleiar kan heile eller delar av programmet takast på deltid, kor ein tar minimum 15 sp. (50 %) i semesteret.

Undervisningsspråk

Norsk eller anna skandinavisk språk. Engelsk ved behov.

Studiestart - semester

Haust

Mål og innhald

Språkvitskap er vitskapen om menneskeleg språk og språkbruk (naturlege språk). Faget søker etter svar på kva som karakteriserer språk som ein kognitiv dugleik hos mennesket, som eit system for kommunikasjon, og som eit viktig kulturfenomen. Studiet gir ei innføring i metodar for analyse og beskriving av språk og i teoriar om språkleg struktur og om likskap og skilnader mellom språka i verda. Desse metodane inkluderer også matematiske og datamaskinelle metodar for analyse og modellering av språk.

Bachelorgraden i språkvitskap inneheld òg ein breiddekomponent, som betyr at studiet i språkvitskap blir kombinert med minst eitt anna fagområde. Studentar vel fritt kva breiddekomponenten skal innehalde. Breidde i utdanninga gir studentane innsikt i fagområde utanfor eiga spesialisering. Dette breie faglege grunnlaget fremmar kritisk tenking, kreativitet og fleksibilitet - eigenskapar som er verdifulle både i vidare studium og i arbeidslivet.

Læringsutbyte

Når programmet er avslutta, skal kandidaten ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

  • har brei kunnskap om sentrale tema, begrep, teoriar, problemstillingar og prosessar, verktøy og metodar innafor språkvitskap, til dømes fonologi (læra om lydsystem), morfologi (orddanning og ordbøying), syntaks (setningsbygging) og semantikk (meiningslære)
  • kjenner til forskings- og utviklingsarbeid innafor språkvitskap
  • har kunnskap om språkvitskapens historie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet
  • har fått innsyn i historiske og typologiske samanhengar mellom språk
  • kjenner til digitale verktøy og metodar, bl.a. for kvantitativ analyse og datamaskinell behandling av språkdata

Ferdigheiter

Kandidaten

  • kan nytte språkvitskapleg kunnskap og relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillingar og treffe grunngitte val
  • kan reflektere over eigen fagleg praksis og justere han under rettleiing
  • kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det klargjer ei problemstilling
  • kan meistre relevante språkvitskaplege verktøy, teknikkar og uttrykksformer
  • har grunnleggande ferdigheiter i bruk av digitale verktøy for statistisk analyse og programmering for språkprosessering

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsyn i relevante fag- og yrkesetiske problemstillingar innanfor språkvitskap
  • kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgåver og prosjekt som strekker seg over tid, åleine og som deltakar i ei gruppe, og i tråd med etiske krav og retningsliner
  • kan formidle sentralt fagstoff som språkvitskaplege teoriar, problemstillingar og løysingar bade skriftleg og munnleg
  • kan utveksle synspunkt og røynsler med andre med bakgrunn innanfor språkvitenskap og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
  • kjenner til nytenking og innovasjonsprosessar innafor språkvitskap og kan oppdatere kunnskapen sin innafor språkvitskap

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Tilrådde forkunnskapar

Gode leseferdigheiter i engelsk er ein føremon.

Innføringsemne

Bachelorgraden skal innehalde examen philosophicum (10 studiepoeng) og LES100 – Les og skriv (10 studiepoeng), og det er sterkt tilrådd å ta desse emna i det første semesteret. I tillegg er det tilrådd at ein i første semester tar KOGVIT101.

Tilrådd første semester:

  • Examen philosophicum EXPHIL-HFSEM seminarmodellen (10 sp.) eller EXPHIL-HFEKS skuleeksamen (10 sp.)
  • LES100 Les og skriv (10 sp.)
  • KOGVIT101 Introduction to the Cognitive Sciences (10 sp.)

Obligatoriske emne

Opptak etter 2026:

EXPHIL

Innføringsemne

LING111 Syntaks

LING116 Semantikk

LING121 Fonologi og fonetikk

LING122 Språk og kognisjon

LING234 Programmering for språkvitenskap

LING125 Morfologi

NORAN107 Flerspråklighet i sosiolingvistisk perspektiv

LING255 Bacheloroppgave i språkvitenskap

LINGSTAT Statistikk for språk- og kognisjonsforskning

Bachelorprogrammet i språkvitskap har ein obligatorisk breiddekomponent på 30 studiepoeng. Dette vil seie at studentar må ta minst 30 studiepoeng med emne utanfor språkvitskapfaget. Dette er jf. HF sine utfyllande reglar til § 10-3 i UiB si studieforskrift.

Opptak før 2026:

EXPHIL

Innføringsemne

LING111 Syntaks

LING116 Semantikk

LING121 Fonetikk

LING122 Språk og kognisjon

LING123 Språk og data

LING125 Morfologi

LING205 Språkvariasjon i tid, rom og samfunn

LING255 Bacheloroppgave i språkvitenskap

LINGSTAT Statistikk for språk- og kognisjonsforskning

Bachelorprogrammet i språkvitskap har ein obligatorisk breiddekomponent på 30 studiepoeng. Dette vil seie at studentar må ta minst 30 studiepoeng med emne utanfor språkvitskapfaget. Dette er jf. HF sine utfyllande reglar til § 10-3 i UiB si studieforskrift.

Spesialisering

Bachelorprogrammet skal innehalde ei fagleg spesialisering på 90 studiepoeng. Spesialiseringa er sett saman av 60 studiepoeng på 100-nivå og 30 studiepoeng på 200-nivå. Spesialiseringa skal innehalde minimum ei sjølvstendig, rettleidd oppgåve med omfang på minimum 10 studiepoeng (bacheloroppgåve).

LING111 (10 sp.)

LING116 (10 sp.)

LING121 (10 sp.)

LING122 (10 sp.)

LING123 (15 sp.)

LING125 (10 sp.)

LING205 (5 sp.)

LING255 (10 sp.)

LINGSTAT (10 sp.)

Opptak etter 2026:

LING111 (10 sp.)

LING116 (10 sp.)

LING121 (10 sp.)

LING122 (10 sp.)

NORAN107 (10 sp.)

LING125 (10 sp.)

LING234 ( 10 sp.)

LING255 (10 sp.)

LINGSTAT (10 sp.)

Tilrådde valemne

Studenten kan velje valemne eller såkalla frie studiepoeng i ein bachelorgrad, fritt blant alle emne ved Universitetet i Bergen så framt det er plass og studenten har opptaks- og forkunnskapskrava som gjeld for emnet. Ein kan også bruke emne ein har fullført tidlegare som frie studiepoeng i ein bachelorgrad. EXFAC eller EXPHIL kan ikkje brukast som frie studiepoeng.

Snakk med studierettleiar om du er usikker på korleis du vil legge opp valemna dine. Ein tilrår generelt at studenten vel emne med tanke på si vidare utdanning eller yrkesplanar.

Det blir tilrådd at studenten har minst 60 studiepoeng frå eit språkfag. Dersom ein planlegg ein karriere som lærar, bør ein ta omsyn til dette ved val av frie emne.

30 av dei 60 frie studiepoenga må brukast til å oppfylle kravet om breiddekomponent (sjå under «Obligatoriske emne»).

Rekkefølgje for emne i studiet

Opptak fra 2026:

Studieløpet i bachelorprogrammet i språkvitskap kan til dømes sjå slik ut:

1. semester (haust)

Examen philosophicum (10 sp.)

LES100 Les og skriv (10 sp.)

KOGVIT101 Introduction to the Cognitive Sciences (10 sp.)

2. semester (vår)

LING121 Fonologi og fonetikk (10 sp.)

LING125 Morfologi (10 sp.)

LING111 Syntaks (10 sp.)

3. semester (haust)

LING116 Semantikk (10 sp.)

LING122 Språk og kognisjon (10 sp.)

NORAN107 Fleirspråklighet i sosiolingvistisk perspektiv (10 sp.)

4.-5. semester (vår og haust)

60 frie studiepoeng: emnepakkar, årsstudium, delstudium i utlandet eller andre valfrie emne

6. semester

LING234 Programmering for språkvitenskap (10 sp.)

LINGSTAT Statistikk for språk- og kognisjonsforsking (10 sp.)

LING255 Temabasert bacheloroppgåve i spåkvitskap (10 sp.)

Ei generell tilråding er at ein bør ha fullført 60 studiepoeng på 100-nivå før ein tar fatt på 200-nivå. Snakk med studierettleiar om du treng råd rundt studieløpet ditt.

Opptak før 2026:

Studieløpet i bachelorprogrammet i språkvitskap kan til dømes sjå slik ut:

1. semester (haust)

Examen philosophicum (10 sp.)

EXFAC00SK Språkkunnskap (10 sp.)

LES100 Les og skriv (10 sp.)

2. semester (vår)

LING121 Fonologi (10 sp.)

LING125 Morfologi (10 sp.)

LINGSTAT Statistikk for språk- og kognisjonsforskning (10 sp.)

3. semester (haust)

LING111 Syntaks (10 sp.)

LING116 Semantikk (10 sp.)

LING122 Språk og kognisjon (10 sp.)

4. semester

LING123 Språk og data (15 sp.)

LING205 Språkvariasjon i tid, rom og samfunn (5 sp.)

Valfrie emne (10 sp.)

5. semester

Delstudium i utlandet og/eller andre valfrie emne (30 sp.)

6. semester

Delstudium i utlandet og/eller andre valfrie emne (20 sp.)

LING255 Temabasert bacheloroppgåve i spåkvitskap (10 sp.)

Ein kan også ta bacheloroppgåve i 4. semester, til dømes for dei som vil dra på utveksling i heile 6. semester.

Ei generell tilråding er at ein bør ha fullført 60 studiepoeng på 100-nivå før ein tar fatt på 200-nivå. Snakk med studierettleiar om du treng råd rundt studieløpet ditt.

Delstudium i utlandet

Det er mogleg å ta delar av studiet i utlandet, og universitetet har utvekslingsavtalar med mange institusjonar over det meste av verda. Det er viktig at ein finn ein institusjon med eit fagtilbod som passar for den einskilde studenten, og valet av utanlandsopphald blir gjort i samråd med studierettleiaren.

Les meir om utveksling.

Sjå anbefalte utvekslingsavtalar for dette studieprogrammet.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga omfattar førelesingar og ulike former som legg til rette for studentaktivitet: seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing. Informasjon om undervisningsform for kvart emne står i emneplanen.

Vurderingsformer

Vurderingsformene er hovudsakleg skriftleg og munnleg vurdering. Informasjon om vurderingsform for kvart emne står i emneplanen.

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk, er å finne digitalt på www.vitnemalsportalen.no når krava til graden er oppfylt.

Karakterskala

Ved sensur kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:

1) Karakterskala A-F

2) Bestått/ikkje bestått

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Grunnlag for vidare studium

Ein bachelorgrad gir mellom anna grunnlag for å søke opptak til masterprogrammet i lingvistikk ved Universitetet i Bergen.

Bachelorgrad i språkvitskap kan gi opptaksgrunnlag for masterprogrammet i logopedi.

Relevans for arbeidsliv

Utdanningar ved Det humanistiske fakultet gir mange ulike moglegheiter i arbeidsmarknaden avhengig av kva for emne den einskilde studenten har i graden sin, men også kva for interesser og engasjement studenten har i tillegg til graden.

Språkvitskap gir eit godt grunnlag for å arbeide med språk i ulike samanhengar. Å jobbe systematisk og få innsikt i strukturar og reglar er noko som mange arbeidsgivarar treng. I ei fleirkulturell verd er det stort behov for mellom anna omsetting av dokument og språklæring. Kandidatar som har studert språk har mykje å tilføre i fagfeltet språkteknologi.

Du kan arbeide med språk innanfor forsking og undervisning eller andre felt der språk står sentralt, for eksempel innanfor

  • forlagsverksemd
  • reklame- og informasjonsarbeid
  • offentleg forvaltning
  • ordboksskriving
  • informasjonsanalyse
  • terminologi

Avhengig av kva du spesialiserer deg i, kan du etter bachelorprogrammet søka opptak til masterprogram i allmenn lingvistikk eller masterprogram i logopedi.

Evaluering

Studentane, programstyret og ekstern fagfelle skal kontinuerleg evaluere emne og program i tråd med kvalitetssystem for utdanning ved Universitetet i Bergen. Tidlegare emne- og programevalueringar finn ein på www.kvalitetsbasen.uib.no

Skikkavurdering og autorisasjon

Programmet har ikkje krav om skikkavurdering eller autorisasjon.

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for innhald, struktur og kvalitet i programmet og tilhøyrande emne.

Administrativt ansvarleg

Det humanistiske fakultet ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

Kontaktinformasjon

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar.lle@uib.no

Tlf: 55 58 24 00