Fagressurser for juridiske fag

I biblioteket finner du trykte utgaver i kildesamlingen (L13-16.5): 

• Lovgivning (L13.1-14.9), norsk (L14.1) og utenlandsk
• Praksis (L 15.1-16.4), norsk (L 15.1) 
• Stortingsforhandlinger (L 16.5)

Se Bibliotek for juridiske fag for generell oversikt over biblioteket.

• LovdataPro – norske rettskilder og internasjonale rettskilder med virkning for Norge; juridiske artikler; gratis konto for UiB-studenter
• Rettsdata – lover med kommentarer, rettspraksis, standardkontrakter, tidsskrifter og bøker fra Gyldendal
• Scandinavian University Press (SCUP) – kommentarer til lover, forskrifter og avtaler; Universitetsforlagets kommentarutgaver
• Europalov – EØS- og Schengen-rettsakter fra forslagsstadiet til ikrafttredelse i norsk rett
• UiOs oversikt over norske lover oversatt til engelsk

• Juno – svensk kommentert lovsamling, forarbeider og dommer
• Karnov Danmark – dansk kommentert lovsamling, forarbeider og dommer
• EFTA-domstolen – Pra
• ESA – ESA offentlig database (uttalelser og avgjørelser)
• EUR-Lex – EUs Official Journal L (lovgivning) og C (informasjon)
• InfoCuria – Praksis fra EU-domstolen 
• HUDOC – Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)
• FN-dokumenter – dokumenter fra FN i fulltekst

For full oversikt, se: Databaseregister for juridiske fag (Oria)

• Jus Mundi – internasjonal database for voldgiftssaker
• EUCOJUD – European Competition Law Judgements Database
• Kluwer Competition Law – EU og internasjonal konkurranserett
• Kluwer IP Law – immatriell rett
• Kluwer International Tax Law – internasjonal forskningsplattform for skatterett
• IBDF – Tax research platform
• Arbeidsrett.no 

På hyllene 1-28 finner du boksamlingen i biblioteket. 

For historisk innholdsoversikt over festskrift:

• Norsk juridisk festskriftbibliografi (1998-2002) av Kongshavn 
• Norsk juridisk festskriftbibliografi (1870-1997) av Kongshavn og Strømø 

Se Bibliotek for juridiske fag (under "Hylleoversikt") for oversikt over bøkenes plassering på hyllene i biblioteket.

Søk i Oria med filter «e-bøker» i avansert søk. På grunn av etterslep i registrering kan det også lønne seg å søke direkte i basene:

• Rettsdata – fagbøker og kommentarutgaver
• Juridika – fagbøker og kommentarutgaver
• Nasjonalbiblioteket – bøker
• Projekt Jurabog – fagbøker og andre utgivelser på dansk
• Ebook Central

Juridiske artikler finnes i tidsskrifter, antologier og festskrift (se boksamling). Ikke alle er registrert i Oria – noen må du finne via boken eller tidsskriftet de er trykket i.

• Lovdatas litteraturbase – norske juridiske artikler og bokkapitler
• Scandinavian University Press – nordiske juridiske tidsskrifter
• JUNO – svenske tidsskrift
• Karnov Danmark – danske tidsskrift
• NORLAW – særlig kapitler om norsk rett på engelsk
• HeinOnline – stor database for juridiske tidsskrifter
• Westlaw UK

Se BrowZine under fanen "Law and Legal Studies" for visuell oversikt over de fleste tidsskriftene biblioteket gir tilgang til innen rettsvitenskap. 

• PressReader – norske og internasjonale aviser/magasiner av nyere dato
• Nasjonalbiblioteket – aviser
• Atekst (Retriever)

Du kan sende oss forslag om litteratur vi bør kjøpe inn til biblioteket.

Gode kildehenvisninger er en del av de forskningsetiske kravene til vitenskapelig arbeid. Som student er det forventet at du har respekt for andres arbeider og siterer på akademisk redelig måte. 

Det å henvise handler ikke kun om å unngå plagiat, men først og fremst om at god vitenskapelig metode er basert på at andre skal kunne etterprøve dine tolkninger av andres tekster. Dette gjelder også direkte sitater, fordi en leser bør kunne finne tilbake til opprinnelig kontekst.

Mange fag har faste "stiler" for henvisninger, men slik er det ikke på jussen. Du står relativt fritt i henvisningsarbeidet ditt, så lenge henvisningspraksisen er konsekvent og tilpasningene oppfyller de sentrale formålene ved kildehenvisninger: kreditering og etterprøvbarhet.

Det finnes visse tradisjoner innenfor rettsvitenskapelig arbeid. Eksempler på siterings- og henvisningsstiler brukt i jussen kan være: 

• Veiledning for henvisning i juridiske tekster (pdf)
• Forfatterveiledning for Lov og Rett (ekstern lenke)

Dersom du trenger noen å diskutere ulike løsninger med, ta gjerne kontakt med oss i biblioteket.

Når det gjelder kreditering av andres verk, er det vanlig å begrense dette til forfatterens eget bidrag. Allmennkunnskap gjengitt av forfatteren krever altså ikke henvisninger. Hvor grensen går kan være uklar og dermed kreve selvstendig vurdering. Det å sitere på riktig måte kan derfor være et tegn på faglig selvstendighet. 

Kreditering handler ikke bare om selve referansen, men også måten man skriver på. Når det kommer tydelig frem hva som er andres bidrag, blir det også tydeligere hva som er ditt eget bidrag.

• Innføring i LovdataPro (pdf)
• Hvordan finne lover i Lovdata (video)
• Hvordan finne lovforarbeider i Lovdata (video)
• Hvordan finne dommer i Lovdata (video)

• Generell informasjon fra fakultetet
• Lovdatas hjelpesider
• Kontaktinfo til Lovdata