Billedsamlingen

I samlingen finnes kjente Norges- og bergensmotiver, privatalbum helt tilbake til 1860-tallet, dokumentasjon fra forskerarkiv og eksempler på tidlige fotografiske teknikker. Billedsamlingen består av enkeltbilder og fotosamlinger av varierende størrelse fra fotografer, samlere og private givere - totalt ca. 2 millioner bilder.

Billedsamlingen huser et vidt spekter fotografiske materialer og motiv, som gjenspeiler utviklingen av fotohistorien sett fra lokalt perspektiv, men med mange nasjonale og internasjonale innslag. Eksempelvis gir samlingen etter Knud Knudsen en god historisk dokumentasjon av Bergen fra perioden 1860 – 1898, i tillegg til at landskapsbildene hans fra Vestlandet og Norge for øvrig er av stor betydning. Tromholt-samlingen viser samisk liv og tradisjoner slik de fremsto i Finnmark i 1882-1883. Jørgen Grindes samling fra Midtøsten er en viktig dokumentasjon av det tidlige arbeidet til UNWRA på 1950-tallet. 
Full oversikt over de fotografiske samlingene (ekstern lenke) finnes på marcus.uib.no.

Billedsamlingen har sitt utspring i arbeidet med fotografi på Universitetsbiblioteket fra tidlig på 1960-tallet, den gang ved bibliotekar og fotohistorie-pioner Susanne Bonge. Fra Billedsamlingens grunnleggelse i1967 har enheten gradvis økt i størrelse og betydning. Billedsamlingen har utarbeidet et katalogiseringssystem og emneordsregister for fotografi, har publisert viktige bidrag til norsk fotohistorie, og har noen av landets viktigste fotografiske samlinger. Samlingene etter Tromholt og Knudsen befinner seg på Unescos liste over norges dokumentarv, i tillegg er Tromholt løftet opp til den internasjonale dokumentarvlisten «Memory of the world».

Billedsamlingen arbeider kontinuerlig med digitalisering, katalogisering og formidling av de fotografiske samlingene (ekstern lenke), som fortløpende gjøres tilgjengelige på marcus.uib.no. Digitalisering prioriteres etter bevarings- og formidlingshensyn og publikumsforespørsel. Samtidig arbeides det med bevaring av det analoge materialet. Fotografisk materiale krever helt særegne forhold for å kunne bli bevart for ettertiden, og alt originalmateriale er derfor plassert i lukket klimamagasin.