En fjellkjedes vekst og fall
En gang i tiden var Norge høyere enn Himalaya, og området som i dag er Bergen, lå begravet under 30 kilometer med fjell. I utstillingen blir du kjent med de geologiske prosessene som bygger opp jordskorpen, og med kreftene som bryter den ned – fortalt gjennom modeller, animasjoner og bergartsprøver.
Hva kan du se i utstillingen?
I utstillingen En fjellkjedes vekst og fall kan du blant annet se:
- En seks minutters animasjon av 560 millioner års geologisk historie
- Modeller og bergartsprøver som forteller Vestlandets historie
- Fire milliarder år gamle zirkonmineraler fra Bømlo
- Ørsmå diamanter som bare dannes under voldsomt trykk
Slik ble Vestlandet skapt
En gang i tiden var Norge høyere enn Himalaya. Området som i dag er Bergen, har vært begravet under 30 kilometer med fjell. Men hvordan vet forskerne det?
Prosessene som former og omformer jordens overflate pågår kontinuerlig, selv 4,6 milliarder år etter at kloden ble til. I denne utstillingen blir du kjent med de geologiske prosessene som bygger opp jordskorpen, og med kreftene som bryter den ned.
560 millioner år på seks minutter
Steingulvet vi har under oss i dag, ble en gang eltet rundt i dypet som brøddeig. Vi forteller Vestlandets historie gjennom modeller, animasjoner og et vell av bergartsprøver, og gir nytt innhold til begrepet «hurtigfilm»: 560 millioner års geologisk historie komprimert til seks minutter.
Du får også vite hvordan forskerne ser «tause vitner» til historien der vi andre bare ser stein. Fire milliarder år gamle zirkonmineraler fra Bømlo brukes til å datere vulkanske bergarter. Og funnet av ørsmå diamanter, som bare dannes under voldsomt trykk, forteller at Nord-Vestlandet en gang var presset dypt ned i fjellenes røtter.
Da to kontinenter kolliderte
Norges geologiske historie henger nøye sammen med den kaledonske fjellkjedens historie. For Vestlandet starter den for omtrent 500 millioner år siden.
Kontinentene Laurentia (Grønland og Nord-Amerika) og Baltika (der det som skulle bli Norge lå) hadde i millioner av år drevet fra hverandre, skilt av Iapetushavet. Nå begynte de å nærme seg igjen: havbunnen utenfor Laurentia knakk, sank og ble overkjørt av havbunnen utenfor Baltika.
Mens havbunnen sank ned i dypet, kom det opp smeltet stein – magma – i lagene over den synkende platen. Smeltemassene dannet store buer av vulkanske øyer utenfor kysten av Laurentia, i prosesser som tok titalls millioner år. Noen av disse øybuene utgjør i dag deler av Skandinavia.