Vår dynamiske klode

I utstillingen Vår dynamiske klode kan du blant annet se:

• Tre «levende globuser» med havstrømmer, vind og temperatur nesten i sanntid
• Den største globusen som viser jordskorpa uten havene
• Interaktive installasjoner, forskerintervjuer og filmer om vær og klima
• «Et synlig bevis for at jorden er rund» fra museets tidsskrift Naturen (1886)

Selv om jorda roterer og går i bane rundt sola, står du og jeg stille. I vannet og lufta er det derimot liv og røre. Her får du vite mer om hva som skaper været og klimaet på kloden.

På tre «levende globuser» følger du variasjonene i havstrømmer, vind og temperatur jorden rundt. Vi strømmer målinger fra Bjerknessenteret for klimaforskning med 1–3 timers forsinkelse, så raser det en tyfon i Stillehavet, kan du følge den her.

Interaktive installasjoner, forskerintervjuer og filmer gir deg innblikk i hva som bestemmer været i morgen, og hva som ligger bak klimaendringer på ulike tidsskalaer – fra årstider til istidssykluser. Du lærer om naturlige klimaendringer, som driver temperaturen både opp og ned, og om menneskeskapte CO2-utslipp, som bare får den til å stige.

Utstillingen forklarer hvordan klimaet påvirkes av aktiviteten på solens overflate og av solens og jordens bevegelser i forhold til hverandre. Du får innsikt i hvordan varmen fra solen fordeles av luft og vann, og i hva de store havstrømmene betyr for varmeutvekslingen mellom polene og ekvator. Visste du forresten at det kan ta tusen år fra kaldt vann synker i Norskehavet til det når overflaten igjen i Stillehavet?

Minst 70 prosent av jordens overflate er hav. Den største globusen i utstillingen viser deg «jordens hud»,  jordskorpa, uten havene. Vi lever på en jordskorpe som er bare 5–15 kilometer tykk og dekker en rødglødende masse av smeltet stein.

Også denne skorpa er i konstant bevegelse. Den består av store jordplater som noen steder støter sammen og andre steder driver fra hverandre. Skulle du være i tvil, byr utstillingen også på «et synligt bevis for at jorden er rund», publisert i museets eget tidsskrift Naturen i 1886.