Det ukjente landet – dyphavet
Det ukjente landet – dyphavet er en sanselig utstilling om livet på 3000 meters dyp. Med lyd, lys og en diger panoramaskjerm gjenskaper vi dyphavet, der det yrer av underlige skapninger og vulkaner spyr lava fra jordens indre. Du går på en spesialdesignet, myk havbunn.
Hva kan du se i utstillingen?
I utstillingen Det ukjente landet – dyphavet kan du blant annet oppleve:
- En diger panoramaskjerm som gjenskaper livet på 3000 meters dyp
- En myk «havbunn» du går på, basert på foto fra Norskehavet
- Undervannsfarkoster og sensorer som utforsker dypet
- Historien om sjøliljen zoologen Michael Sars hentet opp fra 800 meters dyp
Ned i det ukjente
Det sies at vi vet mer om månens overflate enn om havbunnen. Ny forskning gjør oss likevel stadig mer kjent med dyphavet. Der nede finner du sjeldne mineraler, undersjøiske vulkaner som spyr ut lava fra jordens indre, og bakterier som spiser jern.
I denne sanselige utstillingen bruker vi lyd, lys og en diger panoramaskjerm til å gjenskape livet på 3000 meters dyp. Simuleringen endrer seg etter hvert som du beveger deg langs den myke havbunnen, et spesialdesignet teppe basert på fotografier fra Norskehavet.
Et hav som yrer av liv
Frem til midten av 1800-tallet trodde man at grensen for liv i havet gikk ved 500 meters dyp. Så hentet den norske zoologen Michael Sars opp en sjølilje fra 800 meters dyp utenfor Lofoten. I dag vet vi at dyphavet yrer av underlige og fascinerende skapninger.
Dyphavet dekker rundt 60 prosent av jordens overflate, men bare en liten del er utforsket. Først nå har vi teknologi som takler de tøffe forholdene flere kilometer under vannflaten. I utstillingen følger du utviklingen fra enkle bunnskraper til selvgående undervannsfarkoster og sensorer som kartlegger havbunnen.
Havbunnen som en historiebok
Du får innsikt i hvordan havbunnsskorpen dannes, og i hvordan forskerne leser lagene i havbunnsavsetningene som sidene i en historiebok. Boken forteller ikke bare om livet i havet, men også om istider og massive vulkanutbrudd på landjorda.
Utstillingen viser hvordan det vokser frem et internasjonalt ledende miljø for dyphavsforskning i Bergen og Norge. Her går det en ubrutt linje fra Sars’ tid og helt frem til i dag.
Ressurser i dypet og ansvaret som følger
Dyphavsforskning bidrar til å kartlegge mineralforekomster og andre ressurser som kan være nyttige i industriell og medisinsk sammenheng. Da er det viktig at forskningen også gir robust kunnskap om økosystemet i dypet.
Slik kan ressursene eventuelt utnyttes på en måte som ikke ødelegger finstemte samspill i naturen.
Utstillingen er laget i samarbeid med Senter for dyphavsforskning (tidligere K.G. Jebsen Senter for dyphavsforskning) ved Universitetet i Bergen.
