Hvalsalen

Under taket i Hvalsalen henger en av verdens største samlinger av hvalskjeletter. Blant dem er et 24 meter langt blåhvalskjelett. Flere av skjelettene har hengt her i nesten 150 år og forteller historien om både hvalene og museet.

Bilde
Hvalsalen på Universitetsmuseet. En vert viser og forklarer til to besøkende.
Foto: Silje Robinson

Om utstillingen

  • Varighet: permanent
  • Sted: 2. etasje, Naturhistorie, Muséplassen 3. Se i kart (ekstern lenke)
  • Billett: inngår i ordinær billett til museet

Hva kan du se i utstillingen?

I Hvalsalen kan du blant annet se:

  • Blåhvalen: et 24 meter langt skjelett av verdens største pattedyr
  • Grønlandshvalen: skjelett av en art som er utdødd
  • Gråhvalen: en art som ikke lenger lever i Atlanterhavet
  • Hvalskjelettene i taket: noen har hengt der i nesten 150 år
Mor og barn ser på en utstilt hai i hvalsalen
Foto Adnan Icagic

Verdens flotteste samling av hvalskjeletter?

Oppunder taket henger en av verdens største samlinger av utstilte hvalskjeletter, og den største av skjeletter fra hvalarter som lever eller har levd i Nord-Atlanteren. I tillegg til blåhvalen, verdens største pattedyr, ser du blant annet skjeletter etter grønlandshvalen, som er utdødd, og gråhvalen, som ikke lenger lever i Atlanterhavet.

Hvordan er det å rense og vedlikeholde et 24 meter langt blåhvalskjelett som henger i taket og ikke kan tas ned? Det kan konservatorene våre svare på.

Hav, hvaler og menneskets påvirkning

Hvalsalen gir innblikk i hvalenes utvikling og tilpasning, og i hvordan bestandene er påvirket av flere hundre års rovdrift. Du blir kjent med marine økosystemer – fra åpent hav til sjøkant – og med samspillet mellom havets største og minste organismer.

Til sist er utstillingen en fortelling om samspillet mellom menneskelig aktivitet og økosystemet i havet. Hvordan unngår vi at fortellingen ender som en tragedie?

Nesten 150 år under taket

Hvalskjelettene forteller også museets egen historie. Allerede i 1834 samlet Wilhelm Frimann Koren Christie, grunnleggeren av det som den gang het Bergens Museum, inn hvalskjeletter. Samlingen ble viktig for det internasjonalt ledende marine forskningsmiljøet som vokste fram ved Bergens Museum og senere Universitetet i Bergen.

Mot slutten av 1800-tallet ga den norske hvalfangsten museet god tilgang på hvalskjeletter og hvalfostre. Dette var hard valuta i museumsverdenen, og ble brukt i byttehandel for å skaffe blant annet en sjiraff, en gorilla og en orangutang.

Illustrasjon av en hval
Foto UiB/Haltenbanken
Sist oppdatert: 10.09.2026