Herptiler
I utstillingen kan du se et bredt utvalg krypdyr og amfibier som frosker, padder, salamandere, slanger, øgler, skilpadder og krokodiller. Du blir kjent med slektskapet mellom de to dyregruppene og med dyrene som var de første virveldyrene som forlot havet og slo seg til på landjorda.
Hva kan du se i utstillingen?
I utstillingen om krypdyr og amfibier kan du blant annet se:
- Frosker, padder og salamandere (amfibier)
- Slanger, øgler og skilpadder (krypdyr)
- Krokodiller og broøgler
- Norske krypdyr og amfibier som overlever langt mot nord
Da livet krøp på land
Synes du en firfisle er litt fislete? Tenk på at den er et herptil med revolusjonære forfedre. «Herptiler» er en samlebetegnelse for amfibier og krypdyr, og de står for et av de mest spektakulære sprangene i dyrerikets historie: de var de første virveldyrene som forlot havet og slo seg til på landjorda.
Her får du vite mer om krypdyrenes og amfibienes historie og om slektskapet mellom dem. Herpetologene, som forsker på disse dyrene, kan fortelle at amfibiene stammer fra forhistoriske, fiskelignende dyr og selv er opphav til krypdyrene.
Frosker, slanger, øgler og skilpadder
I utstillingen ser du et bredt utvalg av både amfibier og krypdyr. Amfibiene omfatter frosker, padder og salamandere. Krypdyrene – som også kalles reptiler – teller slanger, øgler, skilpadder, krokodiller og noe som heter broøgler.
Amfibiene er blant de mest truede dyreartene på kloden. De trenger god forvaltning og beskyttelse for å overleve, og derfor forsker vi på hvordan de påvirkes av omgivelsene og av menneskelig aktivitet i leveområdene deres.
Hva skiller krypdyr fra amfibier?
Selv om krypdyr og amfibier er i slekt, er forskjellene store. Krypdyrene er de første virveldyrene som har lagt vannet helt bak seg og blitt rene landdyr. Alle krypdyr puster med lunger, mens mange amfibier har gjeller og kan puste under vann, eller til og med gjennom huden.
Amfibiene har et larvestadium der de lever under vann, og bløt, fuktig og skjør hud. Krypdyrene har harde, tørre skjell over hele kroppen. Amfibiene legger eggene sine i vann, ofte i en slags gelé, mens krypdyrenes egg gjerne har hardt eller læraktig skall. Hos noen krypdyr klekkes eggene til og med inne i kroppen.
Overlever i det høye nord
Krypdyr og amfibier er avhengige av varme for å regulere kroppstemperaturen, og det norske klimaet kan være tøft for dem. Likevel har flere arter klart kunsten å overleve her langt mot nord. Kom og hils på.