Fugler
Fugler er de eneste overlevende dinosaurene. I utstillingen møter du et bredt utvalg utstoppede fugler – fra majestetisk kongeørn til fuglekonge, Norges minste fugl – og lærer hvordan forskerne klassifiserer fugler og følger trekkfuglenes ruter over kloden.
Hva kan du se i utstillingen?
I fugleutstillingen kan du blant annet se:
- Kongeørn og andre rovfugler
- Påfugl og andre prangende arter
- Kolibri og fuglekongen, Norges minste fugl
- Eggsamlingen som avslørte miljøgiften DDT
- Et elektronisk verdenskart med trekkfuglenes ruter
Flyvende dinosaurer i alle varianter
Mye av det som gjør en fugl til en fugl, oppstod hos de små rovdinosaurene som ble fuglenes forfedre. Ornitologene – forskere som har spesialisert seg på fugler – er enige om hvor fuglene hører hjemme på livets tre: De er de eneste overlevende dinosaurene. Fjærene har utviklet seg fra krypdyrskjell, og fuglene er de eneste nålevende skapningene med fjær.
I dag er rundt 10 000 fuglearter registrert på verdensbasis. Her ser du et bredt utvalg i utstoppet versjon, fra majestetisk kongeørn og prangende påfugl til lettvektere som kolibri og fuglekonge – som tross navnet er Norges aller minste fugl. Du får vite hvordan forskerne klassifiserer fugler, og hvordan fuglenes morfologi – ytre form – er tilpasset hver enkelt arts leveområde.
Hvorfor forskerne studerer fugler
At så mange forskere blir hekta på fugler, henger sammen med at fuglene – til forskjell fra mange andre dyr – er aktive om dagen. Derfor er de lettere å observere og forske på. Studier av fugler har gitt mange viktige bidrag til zoologien, grenen av naturvitenskapen som handler om dyr og livet deres.
På et stort elektronisk verdenskart kan du følge trekkfuglenes hovedruter og se hvordan forskerne skaffer seg kunnskap om de årvisse vandringene. Visste du at blåstrupen gjerne flyr helt til India eller Pakistan om høsten? Og at en dobbeltbekkasin kan fly fra Norge til Etiopia uten mellomlanding?
Egg som avslørte miljøgift
Samlingen omfatter også fugleegg. De kommer i et utall farger, former og størrelser, men har strengt tatt samme funksjon: De er fugleungenes «survival kit». Det harde skallet og det næringsrike innholdet gir fosteret beskyttelse og mat.
Museenes eggsamlinger har vært viktige for forskning på miljøgift. På 1960-tallet oppdaget britiske forskere at skallet på vandrefalkens egg stadig oftere sprakk før fugleungen var ferdig utviklet. Analyser av daterte eggeskall fra ulike samlinger viste at skallene var blitt stadig tynnere siden 1940-tallet, da miljøgiften DDT ble tatt i bruk i stor skala som insektmiddel. I dag er DDT forbudt.