Pollen og bein
Naturen rundt oss er i evig endring. En gang vandret mammut i åpent landskap, senere kom skogen med elg og villsvin. Da mennesket ble bønder, kom nye arter til. Utstillingen viser hvordan analyser av pollenkorn og bein forteller historien fra istiden og fram til våre dager.
Hva kan du se i utstillingen?
I utstillingen Pollen og bein kan du blant annet se:
- To hodeskaller som er mer enn 8500 år gamle, en fra Bønes ved Bergen og en fra Bleivik ved Haugesund
- En vegg av pollenkorn som viser landskapsendringer gjennom 15 000 år
- Bein av hulebjørn, moskus og grønnlandshval fra siste istid
- Pollen og bein fra vitenskapelige utgravninger – fra høyfjell til lavland – fra steinalder til middelalder
Arkivene som forteller om fortiden
En hodeskalle fra Bønes kan fortelle mye. Spesielt når leira i nesehulen er full av pollenkorn. Bein og pollen bærer i seg informasjon om opphav, slektskap, landskap, klima og livet som var før.
Utstillingen viser et plante- og dyreliv som var annerledes enn i dag. Pollen og skjelettrester minner oss om at verden er i endring, skapt av naturen selv og av mennesket. Du får innblikk i hvordan paleobiologene analyserer prøver av pollen og bein, og rekonstruerer økosystem fra istiden og fram til i dag.
Hvordan finner forskerne ut hva pollen og bein forteller?
Pollen og andre planterester ligger lagret i myrer og vann, men også sammen med bein i jordlag i arkeologiske utgravninger. Beinrester finnes særlig i huler og hellere der mennesker og dyr har holdt til. Utstillingen gir innblikk i hvordan forskerne analyserer og tolker ulike botaniske og zoologiske spor for å få kunnskap om naturen gjennom tusenvis av år.
Hvordan finner de ut hvilken plante et pollenkorn stammer fra? Om et bein er fra hund eller katt, og om det er tusen eller fem tusen år gammelt?
Mammut, geirfugl og handel i vikingtida
Pollen og bein gir oss informasjon om både klima- og kulturhistorie, om naturen rundt oss og om prosessene som endrer den. Beinrester fra grustak på Østlandet og huler på Vestlandet viser at de to utdødde artene – mammut og geirfugl – en gang var en del av norsk fauna.
Funn fra ulike utgravninger forteller til sammen en historie om overgangen fra jeger-sanker-samfunn til jordbruk. I Bergen finnes tykke avsetninger som forteller om byens historie. Pollen fra valmue, kornblomst og solblomst, planter som ikke vokste i åkrene i Vest-Norge, viser handel mellom Bergen og andre europeiske land allerede i vikingtiden.
Hva kan fortida fortelle om framtida?
Forskning forteller oss hvordan temperatur, nedbør, jordsmonn og menneskelig aktivitet har påvirket landskapene vi lever i. Kan vi bruke denne kunnskapen til å forutsi hvordan naturen og landskapene kommer til å endre seg framover?
Hvordan vil Vestlandet se ut om tusen år? Om 40 000 år? Hvilke dyr og planter vil tåle et varmere klima, og hvem vil bokstavelig talt blomstre?